Det kan gå litt fort i svingene før jul

Endelig er ventetiden over, og vi er bare timer unna å kunne kaste oss over svor og medister, rive papiret av julegavene og slafse i oss multekrem og kaker, og det som verre er. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Julaften er jo årets absolutte høydepunkt for mange, og selv om man ikke lengre krysser av i boksen barn, ungdom- eller til og med ung voksen, er det stas å fortsatt få julestrømpe, og å gosse seg med julefilmer og gnålet fra aaaaskepott m/venner på julemorgenen.

I år blir det en merkelig og rar juletid for de fleste av oss. Vi er pålagt tydelige begrensninger for sosial omgang, vi får ikke være mer enn maksimalt ti personer to ganger i jul- og romjul, og vi vet ikke hvor lang tid det egentlig vil ta før vi er tilbake til en hverdag som er noenlunde lik det den var før 12. mars i år.

Men alt det der får ligge nå, i et par dager i hvert fall. For nå er det julekos for alle pengene som gjelder. Hvis man har noe igjen etter intens juleshopping.

Selv om det er juledager og litt lavere puls også hos oss i redaksjonen, har vi bunkret godt opp med flotte saker som dere kan kose dere med i romjulen. Vi håper sakene faller i smak, og har så vidt jeg vet klart å styre unna saker som vil gjøre at dere setter julegrøten i halsen av forskrekkelse.

Det kan jo innrømmes at det medførte et visst vemod da VG i fjor publiserte saken «Slik gikk det med askepott», der man kunne lese at vår alles kjære nøttevenninne slett ikke hadde hatt et prinsesseliv etter innspillingen av kultfilmen «Tre nøtter til Askepott».

Men det kan jo også gå litt fort i svingene for oss journalister i Finnmark i en hektisk førjulstid. Som for eksempel for en uheldig og arbeidsom kollega, som i søken etter en fiffig formulering til et tittelforslag kom i skade for å stokke ordene i den velkjente setningen «Kom som julekvelden på kjerringa».

I kaos over alt hun skulle rekke den aktuelle dagen, byttet hun om på ordene julekvelden og kjerringa, og ordtaket fikk med ett en helt annen – og noe upassende mening. I hvert fall til å stå på trykk i en respektabel avis i selveste juletiden.

Et annet eksempel er en annen ivrig kollega, som traff bokstaven G, i stedet for F, på tastaturet. (Ja, de ligger ved siden av hverandre), og dermed indikerte alt annet enn edruelig jul i landets nordligste fylke, med tittelen «Slik blir julen i Ginnmark»

En kjent og kjær tradisjon for mange er å besøke avdøde slektninger på kirkegården. Med værforholdene i Finnmark vet vi jo at det kan være en tradisjon med varierende resultat. For et par år siden var jeg vitne til at en mor og far slet med å motivere familiens yngste medlem til å komme ut av bilen. Gutten kunne ikke vært mer enn fem år. Han så ingen grunn til å utsette seg for stiv kuling og snøkaos og rullet heller ned vinduet på bilen og leverte sin julehilsen fra parkeringsplassen: «God jul bestemor. Det er så kaldt der du ligger, vi snakkes».

Enten man er spesielt troende eller ikke, er det jo en spesielt god følelse av ro og fred å gå i kirken i julen. Enten på konserter, på gudstjeneste, eller på skoleavslutninger med julespill.

Juleevangeliet er det eneste evangeliet som forteller den fulle historien om Jesu unnfangelse og fødsel. Dette evangeliet leses i kirker verden over i juledagene, og teksten som leses er som følger:

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Og med det vil jeg bare benytte anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken