Gå til sidens hovedinnhold

«Det grønne skiftet går på skinner inn i fremtiden»

Med industrien, Arbeiderpartiet og LO på lag, skal vi få til det grønne skifte.

Finnmarksdebatten

Livsgrunnlaget og bosettingen i Nord-Norge har i stor grad vært bygget rundt industrien. Fiskeri, fiskeindustrien og øvrig industri har alltid vært svært viktig for Nord-Norge, den har sysselsatt folk i nesten to hundre år. Fra tidlige tider så hadde svært mange i Nord-Norge gårdsbruk, men for de fleste så ga dette det forlite penger, så mannen i huset måtte ut på annen jobb i tillegg for å skaffe penger nok til å forsørge en stadig voksende familie. Kona var gjerne den som var hjemme, hun tok seg av den daglige drifta på gården, ansvar for alt i og rundt huset, og oppdro ungeflokken.

Livet var nok beinhardt for de aller fleste i den tiden, arbeidsdagene lange og lønna dårlig. Det fantes for øvrig heller ingen arbeidsmiljølov, hovedavtale, 8 timersdag, lønn under sykdom eller andre bestemmelser som regulerte ansattes rettigheter i arbeidslivet, slik vi har i dag. Det var fabrikkeier eller fabrikksjef som bestemte absolutt alt, og de ansatte hadde med å gjøre som de fikk beskjed om, når de fikk beskjed om det. Klager eller protester fra ansatte ble gjerne «belønnet» med oppsigelse på dagen.

I litt nyere tid så husker nok mange av oss hjørnesteinsbedriften i bygda, der «alle» jobbet. Den tykke røyken fra skorsteinene, ble faktisk i den tid ansett for å være et sunnhetstegn for bedriften. Tykk røyk fra skorsteinene var tegn på at bedriften hadde god produksjon og god inntjening, og de ansatte hadde med det sikre jobber. Disse industribedriftene var svært viktig for distriktene spesielt i Nord-Norge, fordi den sysselsatte mye folk, sørget for bosetting og befolkningsvekst i kommunene, rundt om i distriktene.

Når vi snakker om industri, så er det også viktig å huske hva industri egentlig er… for industri er ikke bare de store forurensende smelteverkene eller de store fabrikkene. Industrien er svært stor grad tuftet på naturressursene i området. Eksempler på industri er fiskeri, energi, malmer, mineraler, reiseliv, vaskeri, olje, gass, vannkraft, trevirke og metallindustrien. Innenfor disse næringene, som i dag konkurrerer i et internasjonalt marked, har det vært store omstillinger og en betydelig nedgang i antall sysselsatte.

Industrien har startet sin jobb mot det grønne skiftet for lenge siden, bedriftene investerer i milliardklassen i nye grønne tiltak for å redusere utslippene våre i størst mulig grad. Det planlegges og utredes for elektrifisering og for store hydrogenprosjekt, noe som vil ta ned utslippene av klimagasser enormt fordi utslippene i praksis vil bli lik null.

Noen av de andre prosjektene som det jobbes med, som er i litt mindre skala og som er noe kjente prosjekter, er prosjekter for fangst og utnyttelse av Co2. Her skal den Co2en som fanges fra utslippsrøyken, brukes til foring av alger, med utgangspunkt i å lage fiskefor til oppdrettsnæringen. Men alger har et potensiale som er enormt stort, og kan brukes til veldig mange andre ting også, blant annet batterier. Co2 fangst skal også brukes til produksjon av ammoniakk og e-metanol.

Spørsmålet er kanskje om folk flest egentlig skjønner hvor banebrytende og viktig disse prosjektene egentlig er for det grønne skifte? Noen av de overnevnte eksemplene er ting man har forsket og prøvd ut med stor suksess, og andre er eksempel på prosjekter som det ikke finnes noe «bruksanvisning» på, men der hvert enkelt steg må forskes frem før man tar et skritt videre.

I Finnmark har Berlevåg tatt på seg ledertrøyen for å få til det grønne skifte der jobber man ammoniakk. Målet med ammoniakk prosjektet i Berlevåg er at innen 2025 skal man kunne forsyne skipsfarten med karbonfri energi. Vi vet at det er flere plasser som også ser på muligheten på å få til lignede prosjekter. Dette er det man må kunne kalle grønne arbeidsplasser, der industrien sørger for at Norge er i front i det grønne skifte.

Det er ikke bare i Troms og Finnmark vi jobber godt med det grønne skiftet, vi tar mange noen svært gode eksempler fra Nordland også. Salten Verk i Sørfold er i dag en storprodusent av det kjemiske grunnstoffet silisium, og der utnytter de nå varmen i forbindelse med denne produksjonen til kraftproduksjon.

Her er det nå etablert en betydelig kraftproduksjon på 270GWH basert kun på spillvarme og uten vesentlig miljøpåvirkning.

I Vefsn vil Bergen Carbon Solutions etablere seg for å lage nye materialer av CO₂, fra hjørnesteinsbedriften Alcoa som produserer aluminium i verdensklasse. For dem handler dette om å redusere utslippene av den samme gassen.

I Mo i Rana skal Freyr batteries starte byggingen i 2022.

1500 personer skal drifte gigafabrikken i Mo i Rana når alle byggetrinn er ferdig i 2025. I løpet av få år vil det være behov for å omskolere mange hundre, ja kanskje opp imot 1000 ingeniører, dersom de planlagte batterifabrikkene i Norge blir en realitet.

Det vil derfor bli et stort behov for flere studieplasser innen batteri fagfeltet.

Norge vil komme til å sysselsette minst 10.000 ansatte i batteriindustrien dersom alle fire prosjektene på tegnestadiet i Norge blir realisert. Det betyr at Norge trenger å utdanne langt flere innen fagretningene som er relevante for batteriproduksjon.

Visst man får det til her, så får man det til overalt.

Når Arbeiderpartiets landsmøte vil realisere Nord-Norgebanen så vil det knytte industri- og eksportbedriftene våre opp mot markedene på en mye tryggere og mer klima- og miljøvennlig måte ved å flytte transporten av gods fra krevende vinterveier her i nord, til transport med jernbane. Med en kraftig opprusting og skredsikring av fylkesveiene i tillegg, så bygger vi den infrastrukturen vi trenger for å ta ut industriens potensiale til å skape sysselsetting og bosetting over hele landet.

Reisende til og fra nord vil også få et grønt alternativ med jernbanen, samtidig rigger vi oss for en fremtid hvor nye transportkorridorer mellom Europa og Asia over de nordlige havområdene skaper muligheter for de som er klare til å gripe de.

For å få til det grønne skifte med industrien på lag, trenger vi et regjering skifte! Vi trenger ei regjering som jobber med oss, og ikke mot oss! Vi trenger ei regjering som vil legge til rette for at det grønne skiftet realiseres, men uten å knekke ryggen på de mange små og mellomstore bedriftene i nord. Mister vi arbeidsplasser i distriktene, så mister i folk også.

Signert:

Tom Einar Karlsen 3. Kandidat for Troms AP og Organisasjon medarbeider Fellesforbundet

Runar Sjåstad Stortingsrepresentant for AP og 1. Kandidat for Finnmark AP

Liv-Mette Storelvmo Hovedtillitsvalgt i forbundet IndustriEnergi, Leder for Sørreisa Arbeiderparti og 9. Kandidat for Troms AP.

Thomas Grønnli Pettersen Organisasjonsmedarbeider LO Troms og Finnmark

Kommentarer til denne saken