«Det gjør meg ingenting at noen synes jeg ikke burde lære ungen min samisk - for jeg gjør det uansett»

HOLDER PÅ SPRÅKET: Elen Anne Merethe Eira ville heller forlenget fødselspermisjonen enn å latt barnet gå i en norskspråklig barnehage.

HOLDER PÅ SPRÅKET: Elen Anne Merethe Eira ville heller forlenget fødselspermisjonen enn å latt barnet gå i en norskspråklig barnehage. Foto:

Av
DEL

FinnmarksdebattenJeg er født og oppvokst i en samisk bygd. Vokst opp i reindriftsfamilie hvor det har vært helt naturlig at både språk og kultur er samisk. På barne- og ungdomsskolen var hovedspråket samisk - vi snakket samisk når vi hadde blant annet gym, naturfag, heimkunnskap. Ellers snakket vi norsk i norsktimene og engelsk i engelsktimene.

Når jeg kom hjem fra skolen gikk kommunikasjonen kun på samisk. Begge mine foreldre har samisk som morsmål, og jeg kan vel trygt kalle meg selv for 100% samisk alle veier.

Jeg har 4 søsken, og vi snakker kun samisk oss i mellom. Mine tantebarn snakker også samisk. Når mine tanter, onkler og søskenebarn kommer på besøk så foregår all kommunikasjon på samisk.

Samisk har alltid vært en selvfølge under min oppvekst, men også etter at jeg tok steget inn i voksenlivet. Nordsamisk er mitt morsmål og mitt hjertespråk. Jeg er så stolt over å være same og stolt over å kunne et språk som bare 20 000 - 30 000 andre kan.

Helt siden jeg ble gravid har jeg fått mange spørsmål. Spørsmål som jeg syns var rart i det hele tatt ble stilt. Jeg ventet barn med en som er født og oppvokst i et norsk hjem og hans morsmål er norsk. Han hverken snakker eller forstår samisk.

Før jeg ble gravid, har jeg aldri stilt spørsmål om hvilket språk jeg kommer til å snakke til mitt eget barn. Et barn som jeg har skapt og bært frem. Min etterkommer. For meg har det aldri vært noe tvil. Jeg har aldri tatt stilling til om jeg skal snakke samisk eller norsk når jeg snakker til min egen datter, for meg har det aldri vært noe tvil.

... Men jeg har i løpet av min graviditet og tiden etter at barnet var født fått mange spørsmål som omhandler akkurat dette.

«Hvilket språk skal du snakke med ungen din?»

«Skal du lære ungen din samisk?»

«Skal dokker lære ho norsk eller samisk først?»

«...Men hun kommer ikke til å lære norsk hvis hun skal gå i samisk barnehage.»

«Jaja så lenge det ikke går utover norsken hennes.»

«Hun må jo i norsk barnehage også for å lære seg norsk!»

«Men da må jo jeg lære samisk for å kunne kommunisere med henne?»

I begynnelsen ble jeg sjokkert og frustrert når slike spørsmål ble stilt, for svaret har jo alltid vært helt logisk for meg. Men folk som ikke vet forstår vel ikke hvor viktig språk og kultur kan være.

Folk som ikke har måtte kjempe for sitt språk og sin kultur forstår ikke hvor viktig det faktisk er for oss som har måtte gjort det, og fortsatt må gjøre det. Hvor viktig det er for oss å videreføre dette til våres etterkommere. Jeg har mange ganger hatt lyst til å svare: «Hvorfor snakker ikke du engelsk eller tysk til ditt barn? Hvorfor valgte du akkurat norsk?» For engelsk og tysk er deres fremmedspråk, akkurat som norsk er mitt.

For min del ville det vært helt unaturlig å snakke norsk til mitt eget barn. Norsk er et språk jeg selv ikke begynte å bruke i det daglige før jeg begynte på videregående, i en alder av 15 år.

Datteren våres kommer til å bli tospråklig. Jeg er klar over at når vi bor i en norsk by som Tromsø er, så kommer norsk til å bli en helt naturlig del av livet hennes. Norsk dominerer her. Det snakkes norsk overalt, til og med hjemme hos oss - for jeg og min samboer kommuniserer jo naturligvis på norsk siden han ikke behersker samisk.

Jeg er klar over at jeg virkelig må kjempe for å lære datteren våres samisk - mitt språk. Jeg må bevisst legge til rette for at hun lærer seg språket.

På tirsdag begynte hun i samisk barnehage. Et bevisst valg jeg har tatt kun for at hun skal høre, lære og snakke samisk. Jeg søkte plass kun i de 3 barnehagene som behersker samisk, hvis hun ikke hadde fått plass hadde jeg forlenget min permisjon istedenfor å ha hun i en norsk barnehage.

Mitt språk og min kultur stopper ikke her, det skal videreføres i generasjoner. Det skal jeg sørge for. Jeg er så stolt over å være same, og den stoltheten skal min datter også få kjenne på.

Jeg snakker samisk til mitt eget barn selv om det er 100 andre personer tilstede som ikke forstår ett ord av det som blir sagt. Det gjør meg ingenting. Det gjør meg ingenting at folk stopper opp å prate når dem hører meg snakke samisk. Det gjør meg ingenting at noen synes at jeg ikke burde lære ungen min samisk - for jeg gjør det uansett, uavhengig av hva andre mener.

Det skulle ikke ha vært nødvendig å begrunne mitt valg på denne måten, men jeg håper at folk får mer forståelse etter dette innlegget. Min samboer og barnefar har aldri stilt spørsmål om dette, han forstår og støtter mitt «valg» og han var fullt klar over det allerede før jeg ble gravid - at barn som jeg bærer frem blir samisk.

Čájet sámevuođa!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags