Verden er i drastisk endring og vi er vitne på at vårt største naboland har gått til angrepskrig mot Ukraina. Ukraina sto imot, og holder ennå unna sin fiende med sitt heltemot som vi ikke har sett maken til i moderne tid. Vi har sett i Ukraina hvilke nytte luftvern har hatt for å beskytte militært og sivilt infrastruktur, og ikke minst sivile liv. Det er nå på tide å sette fokus på våre egne sårbare områder i Finnmark. Spesielt Nord-Varanger. Kun Heimevern og Sivilforsvar. Ingen militærbase. Ingen luftvern. Nesten ingen forsvar. Aner jeg statlig omsorgssvikt?

Miljøpartiet De Grønne er ikke bare om miljøvern og bærekraftig sirkulær økonomi som for eksempel kystsamfunnene er avhengig av for å overleve. Mange tror vi er miljøvernaktivister. Miljøpartiet De Grønne er et politisk parti og da inngår det også forsvarspolitikk. Vi ønsker å bruke 2 % av BNP til å bygge opp Forsvaret og svare til det som er forventet av NATO. Noe Høyre og Arbeiderpartiet ikke har klart. Regjeringen har som mål å oppfylle dette 2026. Altfor sent. Så altfor lett å utsette noe som koster. Luftvernenhet i Nord-Varanger vil gi mye tilbake til samfunnet i fredstid da nye tilflyttere kommer. Å styrke Sivilforsvaret og Heimevernet er også prioritert hos MDG. Et sterkt Sivilforsvar er høyst nødvendig for å koordinere evakueringer og nødhjelp. Og HV må styrkes for å beskytte viktige infrastrukturer. At Norge la ned Sjøheimevernet som var spesialisert i overvåkning og kontroll langs kysten var en tabbe. Styrken bør gjenopprettes og base etableres i Finnmark fordi vi har en rekke sårbare punkter langs kysten.

NATOs Globus radarer er i Vardø. Etterretningstjenesten i Vadsø. To militære mål som er særdeles utsatt om det skulle bli åpen konflikt mellom NATO og Russland. I den siste etterretningsrapporten sies det at Vardø er i fare for å bli truffet for å statuere eksempel ovenfor NATO. Samt at det tolkes at Vardø kan «ofres» siden det er så avsides. Etteretningstasjonen i Vadsø – «Kaninstasjonen» – er nok i kikkerten og. Vi har absolutt ingenting å forsvare oss med om skulle komme ballistiske missiler eller krysserraketter i vår retning. Altså «åpent mål» på fotballspråket. Våre flybaser med F-35 kan bli utslåtte. Da kan vi bli angrepet med både fly, ballistiske missiler og krysserraketter uten å kunne forsvare oss. Noe som vil bli katastrofalt for våre bakkestyrker, infrastruktur og sivilbefolkning. MDG Vadsø krever at det settes i gang tiltak som beskytter lokalbefolkningen i Vardø og Vadsø. Mobile luftvernssysemer – kort og langdistanse luftvernsystemer – må til for å kunne holde unna luftangrep. Fører da til at våre bakkestyrker i Finnmark klarer å omstille seg ved angrep og at sivilbefolkningen får tid for å bli evakuerte. Per i dag har vi kun 4 luftvernenheter i hele Norge. Norske myndigheter har nedprioritert luftvern over mange års tid og har etterlatt seg et hull i forsvarssystemet. Forsvarssjefen vår Eirik Kristoffersen sier det så godt: «Det er veldig vanskelig å gjenskaffe oss kompetanse.» Videre ønsker Forsvarssjefen at Norge i fremtiden satser på luftvern og at med dette vil det bli lett å forsvare Finnmark mot et angrep. Problemet er at det er krig i Europa nå. Det er nå vi trenger luftvern på plass. Om Vardø og Vadsø forsvinner fra kartet er det for sent. Natos ytre nordlige flanke viskes bort uten kamp fordi vi kan ofres? Det ser slik ut.

Problemet er Norges vedtatte forsvarsstruktur å kjøpe inn stridsvogner etter utredning av flere fagmilitære råd. LTP-prosesser og Landsmaktstudien i 2018. Nå har beslutningsgrunnlaget endret seg, og det er ny utvikling i Europa. Vi har endret måten landkrig skal utkjempes på etter at krigen i Ukraina startet. Vi ser hvor nødvendig luftvern er. Vi har fått et hull i vårt totalforsvar når vi skrotet ønskelig luftvernsatsing. Å skrote stridsvogninnkjøpet og heller gå for luftvern ser ut til at blir vanskelig. Forsvarssjefen har forstått dette da han ønsker å satse på luftvern, men blir motarbeidet av Forsvarsministeren. Problemet med luftvern er mengde missiler som må til for å stanse angrep etter angrep for en viss periode. Bruker vi opp luftvernmissilene har vi ingen alternative løsninger å stanse bølgen av luftangrep. Men luftvern i Nord-Varanger vil bety at NATO vil være i stand til å sette inn raskere mottiltak fordi det har tatt lengre tid enn forventet å «ta» området. Vi er tross alt en av NATOs flanker. Sannsynlig den viktigste i dag. Finland er med i NATO og Sverige på tur inn. Siden Finland er medlem, vil Russlands aktiviteter bli presset mot nordområdene. Et av de fagmilitære rådene nevner et nordisk samarbeid, NORDEFCO. Med tanke på Finlands store slagkraft i forhold til den svake norske militære satsingen i Finnmark kan man stille seg spørsmål hvor lite verdt vår befolkningen er i myndighetenes øyne. Det skal ikke være slik. Vi må i dag stole på at Finlands styrker er forberedte da vår egen kapasitet er så svak.

Finnmarks befolkning har vært nedprioriterte så lenge at det går på sikkerheten løs. Ikke har vi kontroll på strømkraft i Øst-Finnmark da Russland eier ¼ av den. Kan da lett «skru av» kraftstasjonen som vi samarbeider om ved Pasvikelven da den er på russisk side. Ikke har vi tilstrekkelig kraftlinjekapasitet i Øst-Finnmark heller. Med andre ord – det blir mørkt om Russland stenger av kraftstasjonen. Vi må da prioritere eneboliger og stenge av all industri som krever for mye strømkraft. Hvor lenge hadde myndigheter tenkt å la Øst-Finnmark vente på god kraftlinjekapasitet i utgangspunktet? Det tar lang tid å oppgradere linjene. Det haster. Enda et punkt på den statlige omsorgssviktlisten.

Det er på tide at myndighetene fokuserer på sikkerheten til befolkningen. Myndighetene må gjøre sikkerhetsanalyse av hele situasjonen vi står i og sette i gang tiltak. Vi er i en alvorlig underkommunisert situasjon – og fortjener å bli hørt og sett.