Et vesentlig argument for egen fødeavdeling i Alta, har vært folkeveksten i kommunen. Alta har hatt en betydelig vekst siste 60 år. Mens Alta, inkludert daværende Talvik kommune, hadde et folketall på 8.961 i 1951, hadde folketallet vokst til 20.789 i 2020. Med en tilsvarende vekst i antall fødsler i samme periode, ville man forventet en økning fra 262 fødsler i 1951 til vel 600 i 2019.

I Finnmark ble det i 1951 født til sammen 1754 barn. Det bodde da 64.511 mennesker i Finnmark. I 2019 var antall fødsler i Finnmark 728, mens folketallet hadde økt til 75.865. Dette innebærer at mens det bor vel 11.000 flere mennesker i Finnmark i dag enn i 1951, så har fødselstallene i samme periode gått ned med nær 60%.

Tendensen er den samme i hele Norge: Over tid går fødselstallene ned også i regioner med folkevekst. Kvinner har høyere gjennomsnittsalder enn før når de føder første gang, og føder også derfor færre barn enn før. Med bruken av prevensjon har også ufrivillige svangerskap gått ned, og forsterker trenden med færre fødsler.

I Alta var det i 2019 229 fødsler blant kommunens innbyggere. Dette er, med unntak av 2018 (221 fødsler) det laveste fødselstallet for befolkningen i Alta kommune siden 1986, og lavere enn i noe enkeltår mellom 1963 og 1974.

Tidligere var det fødeavdelinger i Finnmark ved sykehusene i Hammerfest, Kirkenes, Vadsø og Vardø. Men da sykehusene i Vadsø og Vardø ble nedlagt, ble fødeavdelingene i de to kommunene omgjort til fødestuer. Siden er alle fødestuer i Finnmarkskommunene, unntatt i Alta, nedlagt. I Alta er til gjengjeld fødselstilbudet styrket, og de ansatte ved fødestuen er nå endel av Finnmarkssykehuset.

En fødeavdeling krever et stort antall fagpersonell (gynekologer, røntgenleger, anestesipersonell, jordmødre, spesialsykepleiere m.m.), noe som gjør at antall fødende må være på mange hundre for å forsvare investeringen. Tre fødeavdelinger i Finnmark, med et fallende fødselstall ned mot 700, er dermed uaktuelt.

Det finnes én mulig vei til fødeavdeling i Alta. I så fall må fødeavdelingene i Kirkenes og Hammerfest legges ned. Jeg kjenner imidlertid ingen medisinske fagmiljøer som støtter en slik endring. Grunnen er enkel: Dette ville ha rammet befolkningen i det øvrige Finnmark hardt, parallelt med at det ville tatt mange år å bygge opp et alternativt fagmiljø i Alta til erstatning for de sårbare fagmiljøene som alt eksisterer. Helsepolitikk handler om å ivareta helheten.

Det har skiftende regjeringer og Stortinget vært opptatt av. Ulike partier har søkt å fri til lokalbefolkningen i Alta ved å love noe ingen partier er i stand til å holde. Det er et uverdig spill. Det er derfor befriende å lese intervjuet med Aps Helga Pedersen i Altaposten 29/10, der hun påpeker behovet for helhetlig tenkning for hele Finnmarks befolkning, og behovet for å støtte opp om sårbare fagmiljøer som alt eksisterer.

SVs Kirsti Bergstø har tidligere argumentert for det samme, i tråd med nasjonale vedtak som alle politiske partier har vært med på å fatte. Altas lokalbefolkning bør stille politikere til ansvar for politiske løfter som ikke innfris. Løfter om en fødeavdeling til kommunen vil ikke la seg innfri, fordi det ikke er nok fødsler i fylket til å forsvare en slik etablering. Også vi som bor i Alta bør bidra til å støtte opp om løsninger som skaper helhetlige tjenester til hele Finnmarks befolkning, slik jeg opplever at Aps Helga Pedersen tar til orde for i intervjuet med Altaposten 29/10-20, og slik jeg opplever at SVs Kirsti Bergstø tidligere har gjort det samme.