Det er klart partiene vinner velgere på å love reversering, men hva hjelper det?

INGEN LØFTER: Jonas Gahr Støre hadde ingen garanti om reversering av regionreformen med seg til Finnmark. Da er det kanskje på tide å flytte fokuset, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik.

INGEN LØFTER: Jonas Gahr Støre hadde ingen garanti om reversering av regionreformen med seg til Finnmark. Da er det kanskje på tide å flytte fokuset, skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. Foto:

La valgkampen handle om noe annet enn reversering av regionreformen.

DEL

Meninger«I motsetning til regjeringen, vil Arbeiderpartiet lytte til folk. Kommer vi til makta i 2021, vil vi høre på folket i Finnmark.»

Det sa Jonas Gahr Støre til iFinnmark da han besøkte Hammerfest onsdag. Valgkampen før årets lokalvalg er i sin spede begynnelse, og Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark får drahjelp fra partilederen, i et håp om å snu den trenden de siste meningsmålingene viser. Der må nemlig Ap se seg slått av Senterpartiet, som akkurat nå ser ut til å være største parti i begge fylker. I Finnmark mener sentrale Ap-topper at det som må til for å komme på fote igjen, er ett enkelt løfte.

«Det som må til nå, er at lederen i Arbeiderpartiet kommer med et tydelig budskap om å oppheve sammenslåingen mellom Finnmark og Troms hvis det blir regjeringsmakt fra 2021,» sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik til NRK.

Hun må se langt etter det budskapet. For det Jonas Gahr Støre sier på besøk i Finnmark nå, er ikke noe annet enn hva han har sagt tidligere. Først da Ap i Troms og Finnmark var samlet i Alta i mars, deretter på partiets landsmøte i Oslo i april. Arbeiderpartiet vil åpne for reversering dersom det nye fylkestinget, med representanter fra Troms og Finnmark, ber om det.

«Det er ikke kun det nye fylkestinget som avgjør vårt standpunkt, men også lokalpolitikere og tillitsvalgte i partiet med spesiell vekt på Finnmark,» uttalte han i Alta, før han noen uker etterpå i Oslo presiserte at det nå handler om å få et best mulig resultat for det nye fylket, og at man vil ta stilling til reversering når det kan være mulig.

« Vi skal lytte til det som kommer fra nord, ikke bare fylkestinget, men også ordførere og partiorganisasjoner, så skal vi vurdere hva Ap skal gå for i regjeringsposisjon,» sa han til iFinnmark da.

Nå sier Støre det samme: Dersom det nye fylkestinget og ordførerne i Finnmark ønsker det, da vil partiet åpne for å endre vedtaket. Det er for øvrig akkurat det samme som Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, har uttalt.

«Hvis det etter valget kommer et initiativ fra Finnmark og Troms om at man ønsker å gå videre som to fylker, istedenfor å fortsette tvangssammenslåingen, mener vi at den nye regjeringen må høre på det,» sa han til NRK i forbindelse med sitt landsmøte i vår.

Med andre ord: Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet sentralt gir en uforbeholden garanti om reversering av sammenslåingen dersom de skulle komme til makta i 2021. Og for å være ærlig: Godt er det.

For det første: Det er mye som skal på plass, dersom en reversering skal gjennomføres. Først må et flertall i det nye fylkestinget ønske det etter valget i høst. Deretter må vi vente to år på et nytt valg, stortingsvalget. Her må vi få en ny regjering, som også ønsker omkamp om regionreformen. Sak må forberedes, behandles og stemmes over. Om flertallet til slutt sier nei til reversering, vil flere år med politisk arbeid være bortkastet. Og om flertallet sier ja, ja, da starter en ny prosess med å snu om på den jobben som nå er godt i gang – mot alle odds.

Ja, for det er faktisk sånn.

I administrasjonene i Troms og Finnmark fylkeskommune har det blitt jobbet hardt med å lage et organisasjonskart som kan ta de to fylkene inn i framtiden som én region. De skisserte to mulige løsninger i form av de mye omtalte divisjonsmodellen og tvillingmodellen, og etter harde kamper blant både tillitsvalgte og politikere, gikk et flertall inn for den førstnevnte i junimøtet i fellesnemnda. Man kan like det eller ikke, men faktum er at det nå er bestemt at Troms og Finnmark fylkeskommune skal ledes av en administrasjonssjef i Tromsø. Derfra skal også divisjonene kultur og levekår og samferdsel ledes, mens Vadsø får ansvaret for næring og kompetanse og plan og økonomi. Herunder faller blant annet IT og dokumentforvaltning, lønn, regnskap og innkjøp.

Sett opp mot dagens fylkeskommune der Finnmark har ansvar for seg selv, er dette selvfølgelig ingen drømmesituasjon. Men så er verden en gang sånn at regionreformen er vedtatt. Hele tre ganger har Stortinget sagt ja til sammenslåing av Troms og Finnmark. Det er ingenting som kan forandre at vi fra 1. januar neste år har ett fylke. Hvorfor kan vi ikke da bruke litt mindre energi på å snakke om reversering og litt mer på å se på mulighetene?

For det er ikke sånn at det nye organisasjonskartet betyr død og fordervelse for Vadsø. En åpenbar mulighet ligger i ansvaret for innkjøp, der Vadsø allerede har et stort fagmiljø. Sykehusinnkjøp HF har vist at det går an å levere godt på denne fronten fra Vadsø, og dersom vi får et kompetansemiljø på tvers av store arbeidsplasser, er det grunn til å tro at kommunen vil bli mer attraktiv for nyutdannede i bransjen. Det er tross alt det man ønsker seg som ny i arbeidslivet: En spennende jobb med mange kollegaer man både kan lære av og ha det sosialt sammen med.

Det er ingen grunn til å tro at mulighetene Finnmark har, vil bli realisert uten politisk kamp. Så langt har politikerne i dagens to fylker vist liten evne til å samarbeide, og de fleste vedtakene av stor betydning har vært gjenstand for strid og uenighet. Men nettopp derfor er det så viktig at fokuset er på disse mulighetene, på hva Finnmark og Vadsø kan by på, og på hvorfor det er en like god eller bedre løsning enn å legge oppgavene og arbeidsplassene til Troms. Vi må selge inn det vi har og kan, vi må ta initiativ, vi må fortelle verden hvorfor de skal se mot oss.

Nå er det to måneder igjen til valget.

Politikerne kan velge å fokusere på det faktum at vi er tvangssammenslått eller å se framover på hvordan de ønsker det nye fylket skal se ut fra 1. januar 2020. Her er det nok av ting å ta tak i: Hva slags skolestruktur skal vi ha? Vil partiene beholde alle de videregående skolene både i Troms og Finnmark eller går de inn for nedleggelser og sammenslåing? Hva med veinettet? Vil partiene bruke mindre penger på vedlikehold eller mer? Hvilke strekninger vil de prioritere? Hvilke prosjekter er viktigst for dem de neste fire årene? Hva skal øverst på listen når fylket sender sine prioriteringsforslag til Nasjonal transportplan?

Det er viktig å huske på at det er et lokalvalg vi står overfor 9. september. Vi skal velge et nytt fylkesting for en ny region, og vi skal velge nytt kommunestyre og ny ordfører i kommunen vi bor i. Kanskje er nettopp dét grunnen til at Jonas Gahr Støre kaster reverseringsballen over til ordførerne når han sier at Ap kan åpne for å endre vedtaket dersom ordførerne i Finnmark ønsker det i 2021. Forhåpentligvis fører ikke dette til at lokalpartiene i fylket gjør reversering til en kampsak. Det vil kun være billig retorikk for å sikre stemmer.

Og stemmer vil de få: Det er nemlig ingen tvil om at finnmarkinger flest føler seg overkjørt av makta, de vil beholde identiteten som nettopp finnmarkinger, de ønsker ikke å være med i et utvannet begrep som også omfatter Troms, i årtier har de opplevd at politikere og andre samfunnstopper har bidratt til å bygge regionen ned, de har kjempet for egen tilstedeværelse, for at det skal være liv laga i deres lokalsamfunn Finnmark rundt. Da er det klart det svir med denne sammenslåingen, en sammenslåing et stort flertall av befolkningen sa nei til. Det føles som en overkjøring av regjeringspartiene.

Når noen garanterer for at de vil gjøre om på uretten, er det naturlig å tro det virker forlokkende nok til å sende stemmen den veien.

Men så er det en gang sånn at dette er et lokalvalg. Og lokalt er det andre ting som er viktigere. Som helse- og omsorgstilbudet. Barnehagene. Skolene. Kommunens økonomi og evne til å opprettholde et godt tjenestetilbud. Vedlikehold av kommunale bygg og veier og annen infrastruktur. Utvikling i egen kommune, tilrettelegging for kulturliv, næringsliv, idrettslag.

Det handler om hva slags framtid de ulike partiene ønsker å skape der du bor og hvordan det påvirker deg.

La lokalvalget handle om det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags