Det er de fornybare naturresursene som har gitt grunnlag for vår bosetting, vår kultur og våre liv. For fremtidens generasjoner må naturbruk og næringsutvikling i nord skje på en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig måte. Det må skje med respekt og varsomhet for miljø, naturmangfold og menneskerettigheter. Både samer og andre i nord er nemlig avhengige av en bærekraftig naturbruk.

Som urfolk er vi samer uløselig tilknyttet våre bosettingsområder. Vi har levd med naturen og forvaltet den, men uten å sette store spor etter oss. Gjennom generasjoner har vi nemlig lyktes i å ta våre på naturressursene, til etterkommende generasjoner. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet er best bevart i de områder hvor urfolk har forvaltet naturressursene.

Det er ikke slik at samer ikke har bidratt til energiproduksjon og naturressurser. Vi har avgitt store landområder, og har bidratt og bidrar med mer enn det vi selv forbruker

Samenes historiske tilknytning til sine land- og sjøområder er det som gjør samene til urfolk. Land- og sjøområdene utgjør naturgrunnlaget for samisk språk, kultur og samfunn. Uten dette naturgrunnlaget, ingen samisk kultur og språk. Så tett er tilknytningen mellom den samiske kulturen og våre landområder.

Også andre som bor i de samiske bosettingsområdene har tilegnet seg kunnskap og utøver respekt for områdene vi lever i. Derfor har vi lyktes så godt her i nord, med fiske, landbruk, reindrift, jakt, fangst, sanking osv. Med verddevuohta, naboskap, handel og godt lynne, har vi skaffet mat på bordet og grunnlag for gode liv.

Samtidig kan vi ikke glemme assimileringspolitikken, som samer og andre urfolk har blitt utsatt for. Verden over har urfolk blitt utsatt for overgrep og inngrep i sine land- og sjøområder, som regel begrunnet med storsamfunnenes behov for naturresurser. Statene i de samiske områdene er intet unntak.

Det er ikke slik at samer ikke har bidratt til energiproduksjon og naturressurser. Vi har avgitt store landområder, og har bidratt og bidrar med mer enn det vi selv forbruker. Også samer ønsker å bidra til en bedre verden. Vi står i usikre tider, med klimakrise, naturkrise og krig. Men ingenting er viktigere enn matsikkerhet. Vi i nord sitter på et stort matkammer, og vi kan bidra med klima- og miljøvennlig og sunn kvalitetsmat som verden trenger.

Med energikrisen i Europa rettes blikket mot nord og de samiske områdene. Europa trenger det de kaller «grønn energi». Inntil nylig var den grønne omstillingen et argument som noen mente kunne trumfe menneskerettighetene – såkalt «grønn kolonisering». I Fosen-dommen fastslår Høyesterett at staten ikke har noen skjønnsmargin når det gjelder urfolks kulturvern etter FNs konvensjons om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Bestemmelsen åpner ikke opp for en forholdsmessighetsvurdering hvor andre samfunnsinteresser kan veies mot urfolks menneskerettigheter. Høyesterett sier at det er en naturlig følge av begrunnelsen for bestemmelsen, siden minoritetsbeskyttelsen ville blitt lite effektiv hvis flertallsbefolkningen kunne ha innskrenket menneskerettighetene etter sine legitime behov.

Urfolks menneskerettigheter er ikke noe nytt. Men myndigheter og industri har ikke lyttet til advarslene. De har vært vant med å få det som de vil, men med Fosen-dommen har de fått en klar korreksjon. Storsamfunnets behov for «utvikling» kan heretter ikke brukes som argument for inngrep som vil krenke samisk nærings- og kulturutøvelse. Verken staten eller lokale myndigheter kan føre en politikk som legger opp til menneskerettighetsbrudd og som utgjør en trussel mot samisk kultur.

For i det hele tatt kunne diskutere nye inngrep i naturgrunnlaget for samisk kultur, må menneskerettighetene ligge til grunn. Et naturlig og helt nødvendig utgangspunkt er derfor å respektere urfolks rett til et fritt og informert forhåndssamtykke.