Det er håp i sikte

GLEDE: Redaktør Geir Håkonsund oppsumerer koronasituasjonen, og forteller at det er håp i siktet.

GLEDE: Redaktør Geir Håkonsund oppsumerer koronasituasjonen, og forteller at det er håp i siktet.

Det er ganske rart å tenke på at vi nå kun har to uker igjen av dette året.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. På nyttårsaften i fjor, altså 31.12.2019 kom de første meldingene fra Wuhan Municipal Health Commission i Kina om at det var oppdaget flere tilfeller av en uvanlig type lungebetennelse i Wuhan i Hubei provinsen.

Den 9. januar ble det første dødsfallet i Kina registrert, da en 61 år gammel mann som hadde kjøpt varer på fiskemarkedet i Wuhan, mistet livet som følge av sykdommen.

13 januar ble det første tilfellet av viruset påvist utenfor Kina. Nærmere bestemt i Thailand, der en kvinne på reise fra Wuhan ble bekreftet med viruset som nå hadde fått navnet 2019-nCoV.

20. januar var antall døde i Kina oppe i 3, og smittede over 200. På få dager ble de første korona-karantenene i historien innført i byene Wuhan, Xiantao og Chibi i Hubei-provinsen. Over 56 millioner mennesker ble berørte av lockdown og strenge begrensninger i bevegelsesfriheten.

Ved utgangen av januar, nærmere nøyaktig den 30. januar erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) koronaviruset som en global krise.

Én uke seinere, 6. februar, nådde antall smittede i Europa 30. Den 9. februar 2020 passerte dødstallene i Kina tallene på døde fra SARS-pandemien i 2002–2003 med nå 811 døde og 37.198 smittetilfeller.

Antallet økte dramatisk i dagene som fulgte, og kinesiske medier indikerte at regjeringen var klar over hvor stor trussel viruset ville utgjøre lenge før den offisielle alarmen gikk.

Den 11. februar 2020 fikk viruset det offisielle navnet vi alle kjenner i dag; COVID-19

Fra slutten av januar og begynnelsen av februar registreres det smittespredning over hele verden. Fra Norge til Australia. Italia ble hardt rammet og innførte streng karantene i Lombardia-området og 14 andre områder i Nord-Italia, som berører 16 millioner italienere.

Erna Solberg stenger ned Norge 12. mars, og innfører de mest inngripende tiltakene i fredstid i landet. Land etter land stenges verden ned i rekordfart, og hver eneste dag rapporteres det om tusenvis av nye smittede- og døde.

TILBAKEBLIKK: Sjokktilstander i Finnmarksløpet: – Jeg trodde ikke det kunne være mulig

Her hjemme får ordførere i Finnmark kjeft for å ha innført søringkarantene og egne restriksjoner. Dagen etter nedstengningen, den 13. mars, får Finnmark påvist sitt første smittetilfelle da en mann fra Hammerfest, som har vært i et område i utlandet med vedvarende smitte får påvist covid-19.

TILBAKEBLIKK: Butikkene er fulle av folk som hamstrer: – Det blir akkurat som å si til et barn «ikke putt erter i nesa»

Fredag 27. mars informerte ordføreren i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss, som var den eneste ordføreren i Finnmark som innførte daglige pressekonferanser i begynnelsen av pandemien, at beregninger gjort av Hammerfest kommune viste at man i løpet av 2020 regnet med å få 4830 smittede i kommunen.

– Statistikk og tall viser at vi kan få 1610 syke og av disse har vi beregnet at et sted mellom 50–65 kan havne på sykehus. Av dem som havner på sykehus regner vi med at mellom 13–16 personer kan havne på intensiven i løpet av 2020, sa Sivertsen Næss på pressekonferansen.

Utover året holdt koronasmitten seg på et stabilt lavt nivå i Finnmark, før den varslede andre bølgen av smitte for alvor rammet store deler av Finnmark, med størst smittespredning i Hammerfest, Alta, og Porsanger. Dette skjedde i oktober.

I skrivende stund er det rapportert om 74.226.214 smittetilfeller over hele verden. Så mange som 1.649.032 mennesker er døde på grunn av covid-19.

Samtidig vet vi at det finnes håp rundt neste sving. For daglig får vi nye beskjeder om flere vaksiner som ferdigstilles og klargjøres til massedistribusjon verden over. Allerede tirsdag neste uke starter utsending av vaksineutstyr til norske kommuner, og Finnmark er på lista over de kommunene med postnumre som skal få vaksinen først.

Språkrådet bestemte i forrige uke at årets nyord er «koronaen».

Det er mye mulig at nyordet for 2021 vil være noe som beskriver opptur, glede, entusiasme, håp eller positivitet. For vi vet at dette helvete som 2020 har vært for mange, snart er over. Og selv om det er en høyst ubehagelig realitet at mange bedrifter og privatpersoner vil ha det vanskelig også i begynnelsen av året som kommer, er det lov å prøve å se enda lengre fram i tid- og ønske at ting bedrer seg raskt med vaksiner på plass og ny entusiasme.

Og mens hele dette året har handlet om å unngå å smitte- eller å bli smittet, kan man håpe at den boblende entusiasmen som venter oss, er smittsom.

For når man leser om, hører om eller snakker om alt det gode og positive som er i vente, er det vanskelig å ikke glede seg til det som kommer. Å kunne reise på ferie til utlandet igjen, samles i store grupper og feire livet, gi folk en klem eller ti, gå på konserter, festivaler, restauranter, eller ta bussen uten å tenke på avstand og munnbind og Antibac og dritt.

Det skal bli utrolig godt.

Så når vi denne søndagen markerer fjerde søndag i advent, og ventetiden mot jul snart er over, er det samtidig lov å tenke tilbake på året som har gått som et vanskelig og tøft år – men også et år der vi sammen lærte mye, vokste mye- og overkom mange hindringer.

Ha en riktig god helg så lenge, og fredelige adventsdager før julaften på onsdag.

(*kilder: WHO, Johns Hopkins University, New York Times, FHI, Odin.no)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken