«Det er betenkelig hvordan vi velger å se foreldre og barn i dag»

– Er vinnerkultur i idrett er bedre enn vinnerkultur i politikk og klima, spør Nann Jovold-Evenmo og sammenligner hyllingen av Ingebrigtsen-klanen med reaksjonene på Greta Thunbergs klimatale.

– Er vinnerkultur i idrett er bedre enn vinnerkultur i politikk og klima, spør Nann Jovold-Evenmo og sammenligner hyllingen av Ingebrigtsen-klanen med reaksjonene på Greta Thunbergs klimatale. Foto:

Av
DEL

MeningerFørst vil jeg si at jeg har nevnt Greta Thunberg tidligere, og det er ikke å stikke under en stol at jenta er i alle media om dagen. Psykologer, spesialister, forståsegpåere og spaltister flokker seg sammen for å skrive mest mulig, og klikkbare artikler og kommentarer om denne unge kvinnen. Hun er over 16 år, visstnok straks 17 år. Ergo mener jeg hun ikke er et barn mer, men en ung kvinne. Hun er blitt av sin egen mor skrevet bok om, og hvordan kampen for hennes diagnoser er spesielt dratt frem av alle som har noe negativt å skrive.

Det faktum at blant annet å få en aspergerdiagnose ER iherdig jobbing og testing, er det ingen som tar til orde for. Spesielt for jenter er dette en vanskelig diagnose, og derfor kalles også kvinner som vokste opp på 70 og 80 tallet for «The Lost Generation», fordi asperger er en så vanskelig diagnose å sette. De fleste kvinner med asperger havner under radaren, ansees som skoleflinke, men ikke så sosialt flinke, og derfor einstøinger, eller noen med sære interesser.

Kanskje man har litt sær klesstil og ikke forstår seg så mye på mellommenneskelig jente drama som er normalt i oppveksten. Alt dette forsvinner i all skriveriene om Greta og hennes engasjement for klima. Hun gråter, hun er redd for fremtiden. Hun er hysterisk. Hun skaper klimaangst. Hun er irrasjonell. Hun fikserer på en ting.

Samtidig heier vi frem Gjert Ingebrigtsens sønner og datter, som er ENESTÅENDE på idrettsbanene. De løper. Det er alt de gjør. De isolerer seg fra resten av elevene i klassen sin når det er sykdommer som går, for det minste snev av influensa kan ødelegge treningen eller formen til neste EM, VM, eller OL.

Det ville være forferdelig for pappa Gjert om en av ungene ble syke og ikke kunne løpe. Pappa Gjert var uenig med sønnen om at han skulle bli samboer, likte ikke at den eldste skulle gifte seg. Og han sover forøvrig ikke sammen med sin kone, fordi han kan smittes av babyen som kan ha en barnesykdom. VI kaller det dedikasjon. VI heier dem frem. At de to yngste ikke er ferdig med barneskole og videregående skole er noe vi ignorerer. Er de med på arrangement, så selvfølgelig skal de få fri. Det er idrett, vi må heie dem opp og frem.

Hvor er forskjellen? Jeg kjenner jeg blir oppgitt. Der Greta er fiksert, er ungene til pappa Gjert dedikert. Der Hun skaper hysteri, skaper pappa Gjerts barn jubelbrøl. Der hun taler for store forsamlinger som FN, så løper de foran folkemengder som heier dem frem. Der mamma Malena skriver bok om hvor vanskelig det var å få diagnosen til Greta, skriver aviser om pappa Gjerts fantastiske treningsregime.

For ikke å snakke om at asperger og spiseforstyrrelsene til Greta trekkes frem som galskap, så får Ingebrigtsen-barna lov til å spise «sært» fordi kroppen trenger det, og løpe mens de er slitne fordi pappa sier det gjør en bedre. De får ikke gå på fest, være sosial, de kan bli syke, da kan de ikke løpe. Pappa Gjert styrer med JERNHÅND, guttene har takket han for dette. Og det er toppers.

Vi sender til og med mail og meldinger til Pappa Gjert for å spørre om råd for å få vår 7 år gamle datter eller sønn til å prestere bedre. Men vi sender ikke melding til Mamma Malena for å spørre om råd for å bli mer miljøbevisst. For hun bare bruker ungen sin til aktivisme.

Jeg hadde tatt Mamma Malena over Pappa Gjert anyday, rett og slett fordi jeg vet hun ville ha sloss for meg, på tross av sykdommer og tverre leger. Mens pappa Gjert hadde ville skjerme meg fra andre, og be meg gå ut for å prestere BEDRE!

Det handler om motsetninger. Det handler ikke om foreldrene, eller deres barn. Men hvem VI som syner og mener vil skal lykkes Den ene driver frem vinnere, innen idretten. Den andre forelderen anklages for å drive frem en propaganda-marionett. Kanskje fordi det er slik at når pappa Gjert sine barn vinner, så er det ikke noe vi har noe med. Men når det gjelder Mamma Malena, så handler det om at vi faktisk må trå til selv.

Og det handler om hvem vi som personer vil heie på. Er det fordi vinnerkultur i idrett er bedre enn vinnerkultur i politikk og klima?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags