«Det er bare én næring det går godt for, og det er begravelsesbyråene»

SLEIVSPARK I BESTE SENDETID: På Dagsnytt 18 ble det hevdet at den eneste næringen det går godt for i Øst-Finnmark, er begravelsesbyråene. I stedet for å spre slike usannheter, må regionen framsnakkes, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken.

SLEIVSPARK I BESTE SENDETID: På Dagsnytt 18 ble det hevdet at den eneste næringen det går godt for i Øst-Finnmark, er begravelsesbyråene. I stedet for å spre slike usannheter, må regionen framsnakkes, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken. Foto:

Hvordan har det blitt sånn at uriktige påstander om næringsliv i Øst-Finnmark kan fremmes i beste sendetid på statskanalen?

DEL

MeningerDet er tidlig fredag kveld, og jeg sitter i baren på et hotell i Tromsø. Der har også debattprogrammet Dagsnytt 18 rigget seg til, det er mediekonferanse i Tromsø, og i den anledning har radiostudioet flyttet seg ut av ring 3 i Oslo. På agendaen står flere debatter om nettopp Nord-Norge og Troms og Finnmark, og akkurat nå snakker professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø om det faktum at det fødes få barn i nord.

«Den eneste demografiske prosessen som fungerer, er at folk dør ut,» sier han, og legger til at om man ser 25 år fram i tid, vil flere bygder han kaller uttynningssamfunn kunne være avfolket.

Og det er da programleder Espen Aas repliserer med det som blir stående som en uimotsagt sannhet.

«Jeg snakket med en kvinne som kommer fra Øst-Finnmark nå i ettermiddag og hun sa at der hun kom fra, var det bare én næring det gikk godt for, og det var begravelsesbyråene. Og det var vel et ganske godt bilde,» sier han.

Setningene faller som et slags spørsmål til den andre personen i panelet, Sigrid Ina Simonsen, som er fylkesråd for kultur og næring i dagens Troms. Hun svarer kort at hun ikke tror det er et godt bilde for «Nord-Norge for øvrig», og går raskt videre til det hun egentlig ville si.

Blant publikum sitter jeg og rister på hodet.

For hvordan kan det skje at en så alvorlig påstand om en hel region finner veien ut til både lyttere og seere av landets kanskje mest anerkjente debattprogram, uten at man gjør et lite forsøk på å høre om det stemmer?

Én ting er sikkert, og det er at påstanden ikke ble faktasjekket før den ble fremmet i studio.

For det er suksesshistorier i næringslivet i Øst-Finnmark også. Selv om mange fiskeindustribedrifter leverer årsresultater på noen titalls tusen i minus, har vi for eksempel Båtsfjordbruket. Fiskebruket som lever av leveranser fra kystflåten, kan se tilbake på et 2018 med 7,39 millioner kroner i resultat før skatt ifølge tall tilgjengelige i databasen Proff.no, omtrent det samme som de to foregående årene. I Bugøynes omsatte selskapet Norway King Crab Production AS for 44 millioner, og hadde et årsresultat på 2,3 millioner kroner før skatt, opp fra 1,5 millioner kroner året før, ifølge samme kilde.

I Kirkenes har Kåre Tannvik ofte blitt trukket fram som en suksesshistorie innen reiselivsnæringen. Nå har han solgt seg ned i Radius Kirkenes, bedriften som ble vinneren av Vekst i nord-prisen i 2018. Men siste fulle driftsår i dagens utgave av bedriften, viste en omsetning på 60 millioner kroner og et resultat før skatt på 5 millioner.

I år var en annen Kirkenes-bedrift nominert til samme pris, nemlig Kimek. For å bli nominert, må man kunne vise til minst 20 prosent vekst i både omsetning og driftsresultat hvert år de siste tre årene, og ha minst én million kroner i omsetning. Hva gjelder Kimek, så har de 88 ansatte på verkstedet i Kirkenes, 75 i bemanningsselskapet Kimek Offshore og vel 30 i Murmansk. Omsetningen steg fra 102 millioner til 125 millioner kroner fra 2017 til 2018, mens resultatet før skatt gikk fra 10,7 millioner til 15,9 millioner kroner.

Blant entreprenørene er det flere som har lagt et tøft år bak seg, men også dem som leverer godt. I Vadsø har vi for eksempel Mietinen Maskin AS som omsatte for 48 millioner og leverte et resultat på 943.000 kroner før skatt i 2018 ifølge regnskapsinformasjonen på Proff. I Sør-Varanger kunne Varja Entreprenør AS glede seg over et resultat på 6,1 millioner kroner før skatt.

– Vi var heldige med oppdragsmengden, den var kontinuerlig gjennom hele året. Utfordringene kommer når 2–3 prosjekter begynner samtidig og vi må velge. 2018 var et godt år, sa daglig leder Tommy Bjørklund til iFinnmark om tallene tidligere i år.

Også har vi handelsstanden, den delen av næringslivet som ofte driver med små marginer. Men også her har vi suksesshistorier i Øst-Finnmark, som hos den stadig ekspanderende kleskjeden Zero i Vadsø, som i 2018 hadde et resultat på 2,6 millioner kroner før skatt.

Med andre ord: Det er nok av eksempler på næringsliv som går godt i Øst-Finnmark, langt bedre enn begravelsesbyråene. Ja, for det er faktisk faktum: Begravelsesbyråene i Øst-Finnmark gjør det ikke eksepsjonelt bra. Kirkenes Begravelsesbyrå, for eksempel, de leverte et resultat på 20.000 kroner før skatt i 2018. Varanger og Tana Begravelsesbyrå AS måtte tåle et negativt resultat på 47.000 kroner i minus før skatt. Strandgata Blomster og Begraveslesbyrå i Vardø er oppført med et negativt resultat på 215.000 kroner før skatt i følge Proff.

Denne oppramsingen av fakta forandrer selvfølgelig ikke det faktum at det er problematisk for både Øst-Finnmark, Finnmark og Nord-Norge at befolkningen eldes, at folketallet går tilbake og at fødselstallene er lave.

Men dersom man vil snu denne trenden, kan man ikke gjøre gale påstander om livsgrunnlaget i regionen til sannheter i beste sendetid.

I Dagsnytt 18-sendingen spinner fylkesråd Sigrid Ina Simonsen videre på denne utfordringen i Nord-Norge, hun sier at mange unge nordlendinger reiser ut av regionen for å studere, og at spørsmålet er hvordan vi kan sette en strikk i dem før de drar, sånn at vi får dem tilbake etterpå. Hun tror det handler om hva slags bilde vi tegner av Nord-Norge, hva slags fortellinger vi forteller.

«Vi ser en vekst i næringsleddet som er større enn landsgjennomsnittet, og det har vi ikke vært flinke nok til å fortelle ut. Jeg tror nordnorsk næringsliv og arbeidsliv er litt sånn sort hull i en nasjonal sammenheng,» sier hun, og får spørsmål om hvilke konkrete løsninger hun som politiker ser for seg for å få folk til å ville bo i Nord-Norge og kvinner til å føde flere barn i nord.

Her nevner Simonsen betydningen av et godt skoletilbud til den kommende generasjonen, men slår også fast at mye ligger i vårt eget tankesett.

«Man må ha håp og tro på at det går an å bo i denne landsdelen og leve et godt liv,» sier hun.

Det kunne ikke vært mer sant, både for Nord-Norge som helhet, og etter min mening, også for Øst-Finnmark. Her kan man bo, leve et godt liv, o

g lykkes i næringslivet. Også om man driver noe annet enn begravelsesbyrå.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags