Det dynamiske språket

SPRÅKDAGEN: Som saksordfører har jeg ansvar for at loven blir godt behandlet i komiteen og Stortinget, skriver Marianne Haukland.

SPRÅKDAGEN: Som saksordfører har jeg ansvar for at loven blir godt behandlet i komiteen og Stortinget, skriver Marianne Haukland. Foto:

Av

– Jeg føler meg litt som Ivar Aasen når jeg jobber med å behandle språkloven i Stortinget, skriver Marianne Haukland.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.2020 har preget oss på godt og vondt, året har endret hvordan vi lever våre liv, begrenset oss i vår omgang med andre, vi har stått «virusfast» og noen har hatt «koronafri». «Kohort» er blitt begrepet vi bruker når vi snakker om familien vår, våre faste venner eller kollegaer. «Teams» er møteplassen for bedriftsmøter, politiske møter og fredagspils. «Meteren» er ikke lengre bare en meter, men en usynlig omkrets vi tar på oss og gir til andre vi møter i butikkhyllene, på gaten og i køen på vinmonopolet. «Smittesporing» og «karantene» er blitt allmenne begrep som ikke mange av oss hadde et forhold til da vi gikk inn i dette året. Men som nå opptar vår hverdag. «Corona tiltak» er noe vi kommer til å leve med en stund og det har i all hovedsak også påvirket språket vårt.

3. november var det språkdagen! Stortinget jobber med å behandle ny språklov og jeg føler meg litt som Ivar Aasen når jeg jobber med å behandle språkloven i Stortinget. Som saksordfører har jeg ansvar for at loven blir godt behandlet i komiteen og Stortinget.

Norge får sin første helhetlige språklov

Hovedmålet for språkpolitikken er å sikre at norsk språk brukes og fungerer godt på alle samfunnsområder. Norsk språk skal være levende og dynamisk, språket er det mest samfunnsbærende vi har, det er slik vi kommuniserer godt.

Lovfremlegget

Det viktigste formålet med loven er å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern som vårt viktigste uttrykk for kultur, historie og identitet. Loven definerer også statusen til andre språk i Norge. Den skal dessuten erstatte den gjeldende målloven. I lovdelen framheves blant annet dette.

Det offentlige Norge har ansvar for nynorsk og bokmål, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani.

Det offentlige skal bruke et klart og bruksretta språk.

Det offentlige har et særlig ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte av de to norske skriftspråkene.

Offentlige organ har ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk som ledd i en sektorovergripende språkpolitikk.

Regjeringa vil gå gjennom språkstrategiene til universitetene og høyskolene og vurdere kva som trengs for å sikre norsk fagspråk. Språkpolitikken skal følges opp i den nye universitets- og høyskoleloven som er på trappene.

Bokmål og nynorsk omtales som likestilte skriftspråk, ikkje som målformer.

Stortingsmeldinga

Meldingsdelen av lovproposisjonen tar opp sider ved språkpolitikken som ikke reguleres i lov, men som er relevant å se på i samfunnsutviklingen og satsingsområder som går på tvers av sektorer.

Hver enkelt sektor i staten og hvert departement har ansvar for å følge opp språkpolitikken på sine arbeidsfelt.

Det pekes på noen områder som er særlig viktig for norsk språk i framtida: språkdimensjonen i IKT-politikken og kultur- og mediepolitikken, god norsk opplæring og utviklinga av norsk fagspråk.

Regjeringa vil sette ned et offentligutvalg som skal levere en NOU om tegnspråkfeltet for å få en helhetlig bilde.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken