Det blåser på toppene

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg leser i Ságat at tidligere ordfører i Porsanger, Knut Roger Hanssen, spør seg om den administrative lederen er i stand til å lede arbeidet med å rette opp i en skakkjørt økonomi. Arbeiderpartiets Mona Skanke angriper Hanssen, og påstår at han er en «dårlig arbeidsgiver».

Sett fra sidelinjen sitter jeg igjen med følgende inntrykk: Porsanger kommune har høye inntekter sammenliknet med alle lokalsamfunn i hele verden. Likevel skal kirker stenges. Det kuttes i stillinger der tjenester til befolkningen ytes. Det lyses samtidig ut nye administrative stillinger.

Kommunedirektøren rapporterer om underskudd uten at det legges frem forslag til endringer i vedtatt budsjett. Dette til tross for at kommuneloven krever at det skal legges frem tiltak for å få budsjettet i balanse. Vår kommune har en godt betalt kommunedirektør. Da hun tiltrådte stillingen, forhandlet hun frem en lønnsavtale som tidligere rådmenn bare kunne drømme om.

Jeg har vært leder i TLP, og kjenner mekanismene mellom kommunens politikere og kommunedirektøren. Mitt parti la frem hvert år utallige forslag til endringer i budsjettet. Dessverre opplevde vi ofte at kommunedirektøren torpederte våre forslag med kommentaren om at hun ikke kunne gå god for disse.

Hun drev med andre ord politikk. Det ble ikke lagt frem noen utredninger om hvorfor hun ikke kunne gå god for våre forslag. Enden på visa ble ofte at de andre partiene ikke ville se på våre forslag, som var underkjent av den administrative lederen.

Det gikk ikke lang tid før det sank inn en dyp erkjennelse hos meg, om at den nye lederen ikke var godt skikket til jobben. Det endelige beviset kom da hun la frem sin utredning som ledet til det katastrofale kjøpet av en seawalk. Jeg leste grundig utredningen til Howarth, landets fremste konsulentselskap hva angår reiseliv.

Utredningen kunne ikke tolkes på en annen måte enn at planene om en snuhavn i Lakselv burde skrinlegges. Men kommunedirektøren lyttet ikke til rådet. I stedet la hun vekt på et regneark utarbeidet av havnesjefen, der antallet anløp til snuhavna etter kort tid ville skyte i været.

Denne saken kjenner vi fasiten til. I dag gror seawalken ned, der den ligger i sjøen året rundt. Den blir tyngre og tyngre, og alle med kjennskap til sjøens krefter vet at den etter hvert blir vanskelig å flytte på. Drømmen om å selge seawalken har vært lansert. Et salg er dessverre like umulig som kjøpet i sin tid burde vært.

Frakt av et slikt anlegg alene koster mer enn det smaker.

Arbeiderpartiet hegner om kommunedirektøren. Det er lett å forstå. Koblingen mellom partiet og administrativ ledelse, gir nemlig de fem AP-politikerne i kommunestyret veldig mye makt. Senterpartiet og SV ser dessverre ut til å innta samme rolle som i tidligere perioder – et vedheng til Arbeiderpartiet.

Det heter at det blåser på toppene. Kommunedirektøren har selv søkt stillingen og satt frem sitt lønnskrav. Trenere og toppspillere i idretten, næringslivstopper og ikke minst oljefondssjefen vurderes uten omsvøp i media.

Det er slik realiteten er, og dessverre må være. Situasjonen i Porsanger kommune roper etter vurderinger og løsninger. Da må det kunne stilles spørsmål om den administrative lederen er den rette til å lede det vanskelige arbeidet med å få økonomien i balanse igjen.

Til syvende og sist er det tross alt snakk om viktige – livsviktige – tjenester til oss som bor i Porsanger. Til slutt, hva er en god arbeidsgiver?

Det er den som ikke mister målet ut av syne. De som sitter i kommunestyret representerer alle de som bor i kommunen. Da må hensynet til gode tjenester vektlegges.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags