Gå til sidens hovedinnhold

«Derfor har jeg har solgt hytta mi»

Ottar Fredheim mener de stemmene som vil gi motorisert friluftsliv førsterett, alltid blir hørt i Finnmark.

Finnmarksdebatten

Jeg har solgt hytta mi i Bjørnlia. Fire tiår med koselig hytteliv i vakre Repparfjorddalen, sommer som vinter; turer med barn i pulk opp Bjørndalen, forbi kraftlinja og ned til Bajit Doggejávri («Lille-Doggi»). Etter hvert gikk de selv, ble ivrige borgbyggere på vindfulle dager; jubelhyl da første røye ble dratt opp.

«Lille-Doggi» var fiskevannet de med barneski kunne nå. Som eneste lå det passe nært hyttene i Bjørnlia, og du fikk nesten alltid steikfisk.

Så kom omsider den nye skuterløypa fra E6 opp Trangdalen (nr.19/10). Du så snøskutere gå i skytteltrafikk oppi fjellsida mens du sto og pilket. Det var til å leve med. Isfiskelivet fortsatte som før.

Men nå er det over. Noen har fått ordnet det sånn at også «L-Doggi» er skutervann. Løypa er flyttet ned til vannet. Det siste spennende, trygge turmål for familier på skitur forsvant. Det er plass til både ski og skuter. Men ikke så tett sammen.

Så nå har jeg solgt hytta mi i Bjørnlia. Når det som ga så stor glede blir tatt fra deg, må du til slutt innse du har tapt. De stemmene som vil gi motorisert friluftsliv førsterett, blir alltid hørt i Finnmark. De som prater lavt og ønsker områder med avstand mellom skuter og ski, blir ikke.

Det er trist. Men det er sånn det er.

Kommentarer til denne saken