Gå til sidens hovedinnhold

Derfor er Finnmark SV imot sjødeponi i Repparfjorden.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er riktig som direktør Rushfeldt sier, at sjødeponiet har vært grundig utredet fra flere instanser. Særlig gjaldt dette under konsekvensutredninga forut for at miljødirektoratet ga sin tilslutning med sterke føringer for å følge med ved på at vannprøver fra flere nivå i vannsøyla.

Under utredninga var Akvaplan Niva og Havforskningsinstituttet uenig om strømmålingene i Repparfjorden og Kvalsundet. Miljødirektoratet engasjerte så to tredje parter; Veritas og Sintef. Heller ikke nå kunne man finne klare svar og Nussir ble bedt om å validere den modellen for strømmålingene som er lagt til grunn og som igjen rettferdiggjør at et sjødeponi er greit. Igjen ble Akvaplan Niva involvert.

Å validere (sikre at metoden er egnet til formålet) at teoretiske modeller for å beregne strømretning og styrke stemmer med de faktiske målingene er komplisert. Men stemmer teori og praksis? Det mener vi i SV at vi enda ikke har fått svar på.

For det første er de reelle måledataene på strømmålingene tildel gamle, helt tilbake til 2001. De var også utplassert med en annen hensikt enn å evaluere sjødeponiet og dermed ikke optimalt plassert. Det er heller ikke foretatt strømmålinger som sammenhengende går gjennom et helt år. For juli og august, når laksen går opp i elva, foreligger det ingen målinger. Dette er samlet store metodiske svakheter.

I rapporten om validering ble det referert til spredning i målene og variasjon i både strømretning og strøm styrke. Sånn er det jo i fjorden, ingen dag er lik med hensyn til strømsettinger. Men så gikk man inn i teoretiske og matematiske modeller hvor «gjennomsnittsverdier» ble lagt til grunn. At det er flest dager i året hvor strømstyrken og retning kan være gunstig for et deponi, ifølge konsulentene, hjelper liksom ikke andre steder enn på skrivebordet. Det er jo ytterpunktmålingene som er interessante. Hva skjer de 15–20 dagene i året når strømmen er på sitt sterkeste?

Det angis at hastighetsforskjellen på strømmen er 0.55 m/s mellom bunn og overflate i Repparfjorden, målt i juni måned. En forskjell oppe og nede i vannsøylen på 0,55 m/s, er ca. 1,8 km/t, eller ca. 1 nautisk mil/time, som tilsvarer 1 knop. Dette er ganske kraftig strøm hvor havet drifter av gårde. Og hva vil vel ikke forurensende partikler gjøre? Hvordan kan Nussir være sikker på at ikke partikler fra sjødeponiet vil virvles opp? Fiskere og havforskere vet som følge av erfaringer og målinger at strømsettinger kan gå kraftig vertikalt, altså opp og ned. Ikke bare vannrett.

Det er nettopp på dager når strømmen blir på sitt sterkeste, som er det kritiske. Når strømmen blir både 2 og 3 ganger kraftig, i forhold til gjennomsnittsdager og gjennomsnittsmålinger på skrivebordet. Dager med store nedbørsmengder som øker vannføringen i elvene, og gjør strømstyrken i overflatevannet som alltid renner ut fjordene, mye sterkere. Som igjen påvirker farten og styrken på undervannet. På toppen kan dette falle sammen med sydvest storm under fullmåne og storslått/springflo. Strømhastigheten vil da bli mangedobbelt forsterket i flere dager. Og hva hvis avfallet fra sjødeponiet har kommet ut til Klakken, den store grunnen utfor Kvalsund, midt i krysset mellom Kvalsundet og Sammelsundet? Da overtar det kraftige tidevannet og drar forurensinga forbi fuglefjell og videre ut langsmed kysten og videre ut i Barentshavet.

Å fokusere på rolige værperioder med rolig strømsetting blir derfor ikke riktig. At naturen har sine kraftige svingninger vet vi finnmarkinger, men vet innleide skrivebordskonsulenter det? Strømmålingene må også gjøres og modelleres når selv rolig sjøvann til tider «renner som en elv», som fiskerne sier. Da blir den troverdig. Dette arbeidet er enda ikke utført og det er for mange usikkerhetsmomenter omkring sjødeponiet og konsekvensene det vil kunne gi for villaksen, kystfiske artene og sjøfuglene.

Slik vi forstår ekspertenes utregninger er usikkerheten om konsekvensene for både nærmiljø og storhavet for stor. Når utøvelsen av den kystsamiske kulturen kan berøres i et stort område pga. strømmens retning legges til i vurderinga, blir kostnaden for de neste generasjoner for høy. Finnmark SV vil gjerne ha arbeidsplasser i Kvalsund og omegn, men ikke til enhver pris. Finnmark SV vil derfor vente med kobberuttaket til vi har utviklet en mer miljø sikker teknologi som for eksempel deponering tilbake til berget.

Kommentarer til denne saken