Regjeringen har en makeløs evne til å lytte mer til samelandsbevegelsen enn til folket og næringslivet i nord

Av
DEL

LeserbrevFem dager før den åpne høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen den 25. oktober om Regjeringens forslag om lovmessig plikt for stat, fylker og kommuner til å konsultere Sametinget og samiske organisasjoner (Prop 116 L (2017-2018) Endringer i sameloven - konsultasjoner), rykker sametingspresident Aili Keskitalo, Norske Samers Riksforbund (NSR) ut i media: «Den sjeldent breie politiske konsensusen som ligger bak lovforslaget gir forventninger om en ryddig og rask behandling i Stortinget».

«Stortinget vil innen kort tid vedta regjeringens lovforslag for hvordan statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal forholde seg til det samiske folk», opplyser Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø og Egil Olli, tidligere sametingspresidenter, i en kronikk på Nordnorsk Debatt i Nordlys 19.12.18.

Under den åpne høringen anbefalte samtlige høringsinstanser - unntatt Sametinget - at lovproposisjonen sendes ut på bred åpen høring. Alle i offentlig og privat sektor som blir direkte berørt av lovfestet konsultasjonsplikt, får dermed anledning til å opplyse Stortinget om de politiske, praktisk-forvaltningsmessige, økonomiske og juridiske konsekvenser av lov-forslaget. Har kommunal- og forvaltningskomiteen allerede avgitt innstilling i saken i tråd med lovforslaget til Regjeringen og Sametinget? Det påstår altså Magga, Nysted og Olli.

Anbefalingene til samerettsutvalget i NOU 2007:13 «Den nye sameretten» om konsultasjonsplikt og land- og vannrettigheter syd for Finnmark, danner bakteppet til finaliseringen av lovarbeidet. NSR fronter kravene om urfolksrettigheter og dermed konsultasjonsplikt. Etter avtale/forståelse med NSR, tar Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) seg av kravene om selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift.

Den politiske samelandsbevegelsen er altså kommet et godt stykke på veien fra ide til faktura, - fra samepolitikk til politikk for Sametinget, med «nasjonen Sápmi» formodentlig som sluttproduktet. Går lovproposisjonen gjennom i Stortinget, gjenstår det for samelandsbevegelsen å få på plass selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift. Det tar NRL som nevnt, seg av, - og ubegripelig nok med drahjelp av Høyreledelsen som i valgåret 2017 orienterte det norske folk om at «Naturen tilhører reindriftssamen» og at «det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark».

Når således Regjeringen allerede i lovproposisjonen gir den samiske reindriftsnæringen ytterligere privilegier, utover de som den allerede nyter godt av, vekker det naturlig nok alminnelig bekymring i befolkningen og næringslivet generelt, og spesielt hos de som driver naturbasert næringsvirksomhet. Yrkesforbud i kjølvannet av lovfestet arealvern og selvstyre?

Høyreledelsen etterlater inntrykk av å være lidenskapelig opptatt av «det samiske» og har også tatt departementale, politisk-organisatoriske grep i så henseende. For sammenhengens skyld tar jeg det i kronologisk rekkefølge: Det var den 3. april 2018 at Sametingsrådet/NSR, NRL og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), i lukkede forhandlinger, ble enige om innholdet i forslaget om å lovfeste forhandlingsplikten. Avtalepartene var også enige om at lovforslaget skulle bli fremmet, hvis Sametinget i plenum sluttet seg til lovforslaget(!), - hvilket Sametinget gjorde i et plenumsmøte den 13. juni. Den 14. september vedtok så Regjeringen å oversende lovproposisjonen til Stortinget. Her lukter det vetorett.

Forhandlingene med Sametinget har hittil skjedd i regi av «Politiske avdeling for samer og nasjonale minoriteter» i KMD. Men så, 5. november 2018, får de tre kvenskfinske organisasjonene beskjed om at forvaltningen av interessene til de nasjonale minoritetene, unntatt den samiske minoriteten, skal flyttes fra KMD til Kulturdepartement. (Samtidig blir de kvensk-finske organisasjonene orientert om at det samiske «Kompetansesenteret for urfolksrettigheter» i Kautokeino, har fått i oppdrag av KMD å utrede rettighetene til kvenfinnene»!)

Samelandsideologene får dermed en egen avdeling i departementet å forholde seg til og kan uforstyrret gi innspill til Regjeringen om særrettigheter, selvstyre og lovfestet arealvern.

Et betydelig antall samer, også i Sametingets valgmanntall, misliker urfolksbegrepet og Regjeringens kobling av den politiske urfolksstatusen til ILO-konvensjonen169.

Hvem er så «det samiske folket» som samelandsbevegelsen og Regjeringen vil tvinge demokratisk folkevalgte å måtte forholde seg til? Folketellingen i 1876 viser at 64,6% av samene som var bosatt i Finnmark, allerede da var gift med en ikke-same (SSB). Etter lovendring i 1997 kan 1/8-dels samer registrere seg i Sametingets valgmanntall. Bysamer, også de fullt integrerte, utgjør nu flertallet av innmeldte i Sametingets valgmanntall.

Regjeringens utmattende sametingspolitikk, er avmakts- og konfliktskapende. Høyreledelsen legger for dagen en makeløs evne til å lytte mer til representanter for den politiske samelandsbevegelsen enn til folket i nord. Sametingspolitikken er like ynkelig som genial. 2019 avtegner seg til å bli nok et riktig godt år, - for samelandsideologene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags