Samisk nyttår - en alternativ fortelling

Sametinget 2. desember 2015.  Foto: Oddgeir Isaksen

Sametinget 2. desember 2015. Foto: Oddgeir Isaksen Foto:

Av
DEL

LeserbrevNyttårsdag holder sametingspresident Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) sin nyttårstale til det norske folk. I likhet med sametingspresidenten er også jeg etterkommer av finske innvandrere.

Les Keskitalo sine kommentarer om egen slekt i tidligere sak: – Det er et forsøk på å undergrave meg som politiker, og sametinget som institusjon

Jeg er norsk, Keskitalo er blitt urfolk. Hadde jeg valgt å slå følge med Keskitalo, kunne det like godt være jeg som holdt nyttårstalen. Det ville ha blitt en opplysende tale. Her kommer den:

Uten et konstruktivt samarbeide med ansvarlige norske myndigheter, ville det i starten ha skåret seg for oss. I motsetning til befolkingen i nord, kjenner vi sametingsrådet ikke til noen mental avstand til landets elite. Sametinget hadde ikke eksistert hvis Stortinget hadde fulgt anbefalingene fra 18 av 21 finnmarkskommuner som frarådet Stortinget å etablere et eget ting, Sametinget. Folkevalgte i Finnmark anbefalte et Råd for Regjeringen i samisk språk og kultur. Det fikk holde. Slik ble det da ikke.

Svaret på utfordringene til det samiske folket, kunne vi ikke overlate til et utenforstående supperåd å finne, men til et demokratisk valgt ting som henter sin legitimitet fra 17.000 kvinner og menn fra over hele Norge. Disse er i varierende grad av samisk avstamning og kan avgi stemme ved Sametingsvalget og naturligvis også ved stortings-, fylkestings- og kommunevalg. Det er gledelig at mange personer som sitter i Sametinget, også er innvalgt i kommunestyrer og fylkesting over hele Sameland, Sápmi. Ved sine dobbeltstemmer sikrer de likeverdet, demokratiet og kommunalt selvstyre der de bor.

Vår flotte sametingsbygning i Karasjok er den politisk-byråkratiske basen for det samiske folket. For å opplyse nordmennene om det samiske perspektivet, har Sametinget opprettet avdelinger i Kautokeino, Varangerbotn, Kåfjord, Tromsø, Evenskjær, Drag og Snåsa. Samarbeidet med Den samiske høyskole, NRK Sápmi, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, 10-12 samiske språksentre, saksbehandlere for samiske saker i fylkeskommuner og kommuner og Samisk senter ved UiT, representerer i tillegg til et voksende antall arbeidsplasser, også dynamiske dialogverktøy for sametingsrådet i arbeidet med å informere offentligheten om hvordan sametingsrådet, som Regjering i nasjonen Sápmi, bidrar til å skape verdier for Norge.

Jeg vil benytte denne anledningen til å rette en takk til Høyre og Venstre i Regjeringen for i november i år å ha overført forvaltningen av interessene til de nasjonale minoritetene, fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til Kulturdepartementet. Unntaket er den samiske minoriteten som med dette strukturpolitiske grepet, kan bedre den politiske kontakten som sametingsrådet, og nu også Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), har med beslutningstakere i regjeringsapparatet. I lukkede forhandlinger med den sametingspolitisk avdelingen i KMD, kommer arbeidet vårt inn i enda mer positive og konstruktive former. Det er viktig fordi denne avdelingen koordinerer Regjeringens politikk også innenfor andre departementers fagområder samt gjennom samvirke med saksbehandlere for samiske saker i de øvrige departementer unntatt forsvarsdepartementet.

Fra midten av 90-tallet har vår forståelse av kulturbegrepet vært grunnleggende for det samiske folkets kamp for politisk innflytelse og makt. Det kan landets politikere og journalister orientere seg nærmere om ved å gå inn på vår hjemmeside og her lese postlisten som dokumenterer at vårt arbeide i dag er politisk altomfattende. Sametinget ble riktignok etablert for bl.a å sikre samisk språkutvikling. Når bare 83 av 63.799 førsteklassinger i 2014 ba om å bli undervist på samisk, er det forståelig at mange i det samiske folket mener at sametingsrådet her har sviktet fundamentalt med sine prioriteringer. I 2019 vil sametingsrådet derfor prioritere arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18 «Hjertespråket», fra Samisk språkutvalg. Retten til opplæring på samisk i grunnskole og videregående utenfor samisk språkområder, styrkes derfor ved at minstekravet til slik undervisning, som i dag er på ti elever, reduseres til tre. Samisk i barnehager, i helsesektoren og i forvaltningen skal prioriteres.

4. januar starter H, FrP, V og KrF regjeringsforhandlinger for å søke å få på plass en regjeringsplattform. Vi regner med at de sametingspolitiske føringene og programposter i Jeløya-plattformen videreføres og blir videreutviklet. Jeg har i så henseende store forventninger til Høyre, Venstre og KrF som i 2005 gjennom Finnmarksloven og Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget, la grunnlaget for den utbyggingen av Sametinget, territorielt og i saksfelt, som fant sted under Solberg I og II-regjeringene.

Mens fylkene fortsatt venter i spenning med å få vite hvilke oppgaver som vil overføres til de nye fylkene, ble Sametinget under forhandlinger med Regjeringen i 2016, tildelt rollen som «regional samfunnsutvikler». Regjeringen bekreftet da samtidig at «urfolksrettigheter står høyt på dagsordenen» og oppfordret nordnorske miljøer om å hjelpe til at «de samiske interessene og Sametinget kan koordinere sin politikk i Nord Norge». På denne måten bebudet regjeringen at den ville følge opp vårt krav om plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget.

Det vekker bekymring i sametingsrådet at så mange, også blant de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, misliker vår understrekning av urfolksstatusen til samefolket, og Regjeringens kobling av urfolksbegrepet til ILO-konvensjonen 169 om innfødte stammefolk som politisk marginaliserte med behov for nødhjelp fra storsamfunnet. Jeg vil derfor berømme statsrådene Jan Tore Sanner og Monica Mæland som etter at Stortinget avviste grunnlovsforslag om samene som urfolk, holder fast ved at samene er for urfolk å regne.

Som utøvende makt for nasjonen Sápmi, er sametingsrådet også bekymret for den generelt sviktende tilliten til Sametinget i det samiske samfunnet. For å gjenreise tilliten har Sametinget nedsatt et eget lovutvalg som skal bistå den norske regjeringen med å utrede lovfestet arealvern og selvstyre for samisk reindrift. I tillegg er det avklart at lederen av NRL vil bli valgt inn som medlem av sametingsrådet. Jeg regner med at disse grep vil bli møtt med alminnelig forståelse og bidra til bygging av tillit.

Vi har mye ugjort. Sametingsrådet vil benytte anledningen til å takke alle våre samarbeidspartnere og ønske dem og det samiske folket et riktig godt nytt år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags