Finnmark Dagblad rapporterer 30. september fra et frokostmøte i Hammerfest Næringsforening der den nye sentrumsplanen var tema. I artikkelen fremstilles møtet på en måte som stiller to problemstillinger opp mot hverandre: sol eller handel i sentrum? Det fremgår av artikkelen at næringslivet ønsker friere rammer som muliggjør høyere byggeprosjekter, mens Hammerfest kommune inntar en foreløpig restriktiv holdning overfor nye, høye bygg av hensyn til befolkning og turister.

Det kan virke som om næringslivets kommersielle ambisjoner står i motstrid til ikke-kommersielle ønsker. I artikkelen legges det vekt på sol, men jeg vil påstå at sol blott er en av flere faktorer som spiller inn når vi snakker byplanlegging.

Senest framgår det av Finnmark Dagblad at næringsaktører nå samler seg i en arbeidsgruppe som skal jobbe med innspill til kommunen. Det er gledelig og viktig at sentrumsplanen engasjerer næringslivet, men sentrum er for alle og vi har derfor behov for mange synspunkter inn i debatten slik at politikerne kan gjøre kloke valg på vegne av oss alle.

Les også: Vil du ha sol eller handel i sentrumsgatene i Hammerfest?

Sentrum tilhører alle

Det som gjør enhver sentrumsplan interessant er at den må legge til rette for mange individers daglige gjøren og laden. Sentrum består ikke bare av ett og ett hus med hver sin gårdeier: sentrum består også av butikkene, caféene, frisørene, kontorene, båter som legger til kai, barn som sykler og de som bor og ferdes i gatene hver dag. Det som skjer i sentrum kan ikke isoleres til et forhold mellom gårdeier og planavdelingen i kommunen. Et område som brukes av så å si alle må imøtegå ulike interesser.

Hva er en fin by?

Men hvordan definerer man en fin by? Man kan innta den holdning at smaken er som baken, men det stemmer ikke helt. Mange vil være enig i at Napoli er en sjarmerende by, Gamla Stan i Stockholm gjør mange glade og det samme gjelder Amsterdam. Det finnes utallige vakre byer i Verden og mange vil antakeligvis si seg enig i at kinesiske superbyer med 100 helt like boligblokker på rad ikke er fint. Det samme gjør seg gjeldende i Russland der Vinterpalasset og omkransende gater oppfattes mer sjarmerende enn standardisert betong-brutalisme fra Sovjettiden.

Forskjellen består ikke i at man må ha historiske bygg for å være sjarmerende, men det handler om å skape en god blanding av orden og overraskelser: Amsterdam har strenge regler for hvor høyt man kan bygge, men det er ganske fritt fram for valg av ulik arkitektur, fargebruk og stil.

Les også: «Toto» Hagen om gamle Hammerfest: – Man må knuse noen egg for å utvikle byen

Strenge regler og vakre byer

Det strenge kravet til høyde gir Amsterdam et symmetrisk utseende som er spennende og variert å oppholde seg i fordi hvert enkelt bygg har et individuelt utseende med små gater som snirkler seg mellom større trafikkårer. Kommersielle aktører, som ellers gjerne hadde bygget mye høyere enn det de får lov til nå, tjener i det lange løp på denne politikken fordi områdene tiltrekker seg kjøpere, kunder og mye liv. Amsterdam er, på tross av sin manglende imøtekommenhet overfor ønsker om å bygge høyt, ettertraktet av utbyggere fordi stedets kvaliteter tiltrekker seg liv. Summen av butikker, tilgjengelighet, oversikt og overraskelser er med andre ord et finjustert landskap som til slutt avgjør et steds verdi for hver enkelt bruker. Når verdien for brukerne går opp vil verdien for gårdeierne også øke.

Hvilken by ønsker vi?

En by består av mye mer enn bygninger og derfor må vi snakke om hvilken by vi ønsker før vi bestemmer hvordan den skal se ut. Hvordan skal det være å oppholde seg i sentrum? Hvilke funksjoner skal sentrum tilby? Zoomer vi ut handler det ikke bare om hus, men om veier og infrastruktur, om benker og tilgjengelighet, om grønne eller hvite områder, utsikt og innsikt, butikker, kontorer, støy, stillhet, sol eller mangel på samme. Ser vi rundt på nyere byplanlegging i vår del av verden er det alt for mange eksempler på at det er lagt store ressurser i å bygge overdådig arkitektur mens områdene rundt dem virker døde. Arkitekturen er viktig, men plassene mellom dem er minst like viktig, for det er der livet leves.

En sentrumsplan må ta høyde for ulike typer verdi-regnskap: kommersiell verdi, miljømessig verdi og sosial verdi. Å ha en langsiktig og god plan for sentrum vil bety at både publikum og gårdeiere tjener på det i det lange løpet. En byplan som har høy miljømessig og sosial verdi gir høyere kommersiell verdi i et langsiktig perspektiv.

Sentrum tilhører alle

Sentrum tilhører alle og derfor er det viktig å involvere mange parter i en samtale om byens utvikling.

Møtet mellom kommunen og Hammerfest Næringsforening er derfor et viktig og positivt skritt videre i utviklingen av byen men jeg vil gjerne oppfordre til mer debatt, slik at flere og andre synspunkter kommer til orde.

Når vi har diskutert sentrumsplanen med et bredt utsnitt av byens befolkning trenger vi politikere som er fast bestemt på å styre utviklingen uten å gi dispensasjoner i etterkant. Dersom politikerne gir opp å styre hvordan vår by skal se ut, risikerer vi at folk bare blir opptatt av å restaurere det bestående og mislike det nye.

Det kan ingen være tjent med.