Når en fiskekvote forvandles til leilighet på Aker Brygge

Av
DEL

LeserbrevSom fiskersønn og etter hvert som egen sanker har jeg vært med å ha sett Finnmarkskysten vekslet inn til salgbare rettigheter med ulike virkemidler. Til folkets beste - har vært optimal replikk. Jeg har gjennom lang tid vært tvilsom til denne forvaltningen og latt meg inspirere til en enkel vurdering.

Havressurslova § 2 – sier «Dei viltlevende marine ressursene ligg til fellesskapet i Norge» - og dermed at fisket er eid av det norske folk i fellesskap.

Med andre ord betyr er en kvote en individuell dispensasjon – dvs. et fravær av det forbud mot yrkes-fiske for kvotemottaker som ellers gjelder for dem som ikke har fått seg tildelt kvote. Fisket er dermed ingen særrettighet.

Fiskeressursene representerer altså en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) s. 42 sp. 1).

En gitt tillatelse kan som hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget.

Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket» (OT prp nr. 67 (1997-98) s. 21 sp. 2).

Det oppstår dermed en divergerende påstand når man gir rett i at omsettelige kvoter (fiskerettigheter) kan kjøpes og selges mellom private parter.

Salg av verdier som du ikke eier vurderes i andre sammenhenger som antatt straffbare handlinger. Nå er det allikevel slik at Staten (lovgiver i seg selv) kan justere regelverket eller forståelsen av bestemmelsene gjennom oppmykninger, tilpasninger eller omgåelser.

Men, er det slik at man kan utvide forvaltningsretten til å overføre en nasjonal formue til privat kapital? Neppe - vil være nærliggende å tro, tvilsomt vil sannsynligvis være et godt egnet begrep. Forvaltningen i denne sammenhengen er altså Staten - med det norske storting som (fangst)redskap. Gjennom en særdeles (min egen) forenklet tolkning har forvaltningen utført tilpasninger slik at en nasjonal formue (fisken) har blitt vekslet inn til privat formue og kapital. Det er både betimelig og rimelig å stille spørsmålet - til folkets beste?

I ett større perspektiv stilles det dog heller ikke nærmere krav om overførte formuer fra salg av kvoterettigheter til andre næringer. Paradoksalt kan man altså kjøpe leiligheter på Aker Brygge finansiert av det norske folk fellesskap.

Hvilke samfunnsmessige konsekvenser skjer når man tillater en utgliding av fellesskapets formue, til utøvende kapital innen annet privat næringsliv skal jeg ikke vurdere, men at det tillates forskjeller innen nasjonal samfunnsøkonomi tar jeg meg den rett å skrive. Man overfører altså samfunnskapital fra et område til et annet og bidrar både direkte og indirekte til oppbygging og nedbygging.

Nord-Norge og i særdeleshet Finnmark har etter mitt syn blitt fratatt formue og dermed blitt gjenstand for tilsiktet eller utilsiktet demontering - alt etter hvem som forteller historien.

Rekrutteringen til fiskeryrket er blitt pinneved - og dermed er sirkelen nærmest sluttet.

Hjemfall og dermed tilbakeføring av fellesskapets ressurser stanses - tillates monopolisert,- og dermed blir det på mange måter indirekte tyveri iscenesatt av egen statsforvaltning.

Til folkets beste - ?

Helge Nicolaisen

Skråblikk fra 70`N

Lakselv

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags