«Tillatelsen i Repparfjorden er i svært liten grad forenelig med Norges forpliktelser»

- Skal det i framtiden være mulig å drive fiskeri på fjordene, må vi bevare de få som fremdeles er uberørt, mener Arne Pedersen og Annsofie Kristiansen i Norges Kystfiskarlag.

- Skal det i framtiden være mulig å drive fiskeri på fjordene, må vi bevare de få som fremdeles er uberørt, mener Arne Pedersen og Annsofie Kristiansen i Norges Kystfiskarlag. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi viser til tillatelsen Nussir ASA er gitt til å utvinne kobber i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune og tillatelsen til å deponere gruveavfall i Repparfjorden. Tillatelsen er gitt gjennom nylig vedtak i Nærings- og fiskeridepartementet og tidligere vedtak i Miljødirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Norges Kystfiskarlag er svært bekymret for virkningene av tiltaket og mener det er behov for en bedre og mer helthetlig forvaltning av fjordene og fiskeriressursene våre.

Tillatelsene i Repparfjorden innebærer at det vil kunne bli deponert inntil 2 millioner tonn gruveslam og tungmetallholdig avfall årlig i inntil 30 år. Selve sjødeponiet vil utgjøre så mye som åtte kvadratkilometer. Analyser gjort av Havforskningsinstituttet viser at partikler også vil kunne spre seg over et større område. I områdene som dekkes av gruveslam vil bunnfauna og fisk forsvinne, men også store deler av den øvrige fjorden vil kunne bli negativt påvirket under driften og i lang tid etter at driften er avsluttet.

Næringsministeren har erkjent at tiltaket vil ha negative miljøvirkninger, men viser til at regjeringen har vurdert at miljøpåvirkningene er akseptable sett i sammenheng med de fordelene tiltaket vil ha for næringsgrunnlaget i nord, for utvikling av lokalsamfunn og arbeidsplasser. I tillegg er det vektlagt at det grønne skiftet er avhengig av utvinning av mineraler som kobber.

I regjeringens pressemelding og i leserinnlegg i Fiskeribladet uttaler Næringsministeren at han er trygg på at deponeringen ikke vil gi uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen, og at fremtiden til norsk sjømatnæring ikke står og faller på om man gir plass til konkurrerende virksomhet noen steder. Ministeren viser til at regjeringen har store ambisjoner for norsk sjømat, og forsikrer om at avgjørelsen i denne saken ikke innebærer en ny næringspolitikk der fiskeri og havbruk blir nedprioritert for andre næringer.

Som representant for fiskeridelen av norsk sjømatnæring er likevel Norges Kystfiskarlag bekymret. Vi er bekymret både for den trenden vi allerede ser når det gjelder forvaltningen av norske fjorder og for forvaltningen av den fornybare ressursen som fiskeri representerer.

I utredningene som er gjort i forbindelse med Repparfjorden er det først og fremst lagt vekt på konsekvensene for det marine liv og fiskebestanden lokalt og den verdien som det lokale fisket på fjorden representerer. Vi mener at regjeringen i alt for liten grad har vektlagt den betydningen Repparfjorden og fjordene generelt har for rekrutteringen til fiskebestanden, og de forpliktelsene Norge har til å redusere forurensing og utslipp til fjordene.

Det er lite kommunisert at Repparfjorden utover å være nasjonal laksefjord også har en svært viktig rolle som gyteområde for både skrei og kysttorsk. Havforskningsinstituttets kartlegging av torskens gyteområder, viser at det i hovedsak er på fjordsystemene at torsken gyter og har sitt oppvekstområde. Gyteområdene er igjen verdsatt ut fra eggtetthet og spredning og viktigheten den har for torskens reproduksjon. Repparfjorden er gitt høyest verdi og kategorisert som en nasjonalt viktig gytefjord for torsk. Nylige undersøkelser viser at en stor del av gytingen pågår i selve området som er satt av til deponering.

Nærings- og fiskeridepartementets beslutning om å gi Nussir ASA driftstilatelse for utvinning av kobber og sjødeponering i Repparfjorden er bare nok et eksempel på at annen næring blir prioritert fremfor miljø- og fiskerihensyn. Av alle gytefjorder som er registret, er det en svært liten andel som ikke berøres av økt forurensing og utslipp. Planlagt gruvedrift og deponering i Repparfjorden og Førdefjorden er bare to eksempler. På de fleste andre fjordene våre er det etablert oppdrettsanlegg som årlig slipper ut betydelige mengder slam og kjemikalier. I enkeltsak etter enkeltsak ser vi at hensynet til det marine miljøet, fiskebestandene og det tradisjonelle fisket kommer i andre rekke etter hensynet til andre næringer.

Det mangler fremdeles tilstrekkelig forskning om sammenhengen mellom utslipp på fjordene og nedgangen i fiskebestanden. Det er likevel et faktum at fiskerne over tid har registrert at fisken forsvinner fra fjordene, og at kysttorskbestanden spesielt har hatt en stor tilbakegang.

Riksrevisjonen påpekte i sin rapport fra 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kysttorskbestanden i sør, og at nedgangen i kysttorskbestanden ikke har vært fulgt godt nok opp. Det er mye som tyder på at forvaltningen av kysttorsken heller ikke har vært god i nord, til tross for de forpliktelsene Norge har ovenfor det Det internasjonale havforskningsrådet om gjenoppbygging av kysttorskstammen.

Det internasjonale havforskningsrådet har påpekt at det er behov for en ny gjenoppbyggingsplan, da flere år med fangstregulering i fiskeriene ikke har bidratt til å få opp bestanden av kysttorsk. Det er derfor på høy tid at forurensning og konkurranse fra annen næringsvirksomhet vies oppmerksomhet.

Det er på tide å rope varsko, og grunn for at vi i langt større grad enn i dag må legge føre-var prinsippet til grunn i forvaltningen av fjordene våre. Tatt i betraktning den nye regjeringsplattformen hvor regjeringen ønsker å legge til rette for økt mineralutvinning og økt vekst i havbruksnæring må det på plass en helhetlig strategi for hvordan vi forvalter fjordene våre. Skal det i framtiden være mulig å drive fiskeri på fjordene, og skal vi sikre rekrutteringen til fiskebestanden kan vi ikke fortsette å forurense fjordene og vi må bevare de få fjordene som fremdeles er uberørt. Vi kan ikke lenger behandle enkeltsak for enkeltsak uten å se dem i en større sammenheng. Vi anmoder derfor departementet og regjeringen til å lage en helhetlig forvaltningsplan for fjordene, som sikrer de kystnære marine ressursene og rekrutteringen til fiskebestanden.

Tillatelsen i Repparfjorden og den utviklingen vi generelt ser i fjordene og i gyte- og oppvekstområdene til fiskebestanden er i svært liten grad forenelig med de forpliktelsene Norge har ovenfor Det internasjonale havforskningsrådet. Det er heller ikke forenelig med det europeiske vanndirektivet som forplikter Norge til å utfase utslippene langs kysten og i fjordene.

NORGES KYSTFISKARLAG

Arne Pedersen , leder

Annsofie Kristiansen, daglig leder 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags