Det bekymrer og forbauser meg at vi til stadighet opplever at EØS-avtalen er i skytsilden. Krav om oppsigelse eller reforhandling av avtalen, viser at mange ikke helt forstår betydningen av avtalen, hvilke fordeler vi har som EØS-medlem, og hva vi setter på spill med slike krav. Brexit-prosessen burde også lært oss at vi aldri kun får høste godene av et slikt samarbeid. I overført betydning, kan vi si det rimelig enkelt: Heller ikke det Europeiske Fotballforbundet ville godtatt at Norge (eller Storbritannia for den saks skyld) fikk stille i fotball-EM og benytte seg av både fotball- og håndballregler – mens alle andre kun måtte forholde seg til fotballens ordinære regler. Hadde det vært rettferdig?  

EØS-avtalen er den viktigste internasjonale avtalen Norge har. Det indre markedet er svært viktig for norsk næringsliv, men EØS-avtalen er mye mer enn dette. Den gir oss store muligheter for deltakelse i EUs nettverk, finansieringsordninger og programsamarbeid, og den gjør at vi uten begrensninger kan reise, jobbe og studere i andre EØS-land. Vi burde også erkjenne av at avtalen i tillegg er et godt kompromiss mellom de som ville, og de som ikke ville være med i EF/EU i 1972 og 1994. Med disse valgene, valgte vi å stå utenfor samarbeidet om utforming lover og regler, programmer og finansieringsordninger, og mye mer. Dette demokratiske underskuddet kjenner vi selvsagt på kroppen i dag.

FELLES REGELVERK FOR FRI FLYT

Nord-Norge er en stor ressursregion, og ifølge tall fra SSB eksporterte vi i 2017 varer og tjenester fra landsdelen for 42 milliarder kroner. Rundt 80 % av denne eksporten går til EU. De viktigste eksportnæringene våre er sjømat, kraftforedlende industri, maritim og offshore, reiseliv og mineraler. Samtidig kommer 60 % av all import til Norge fra EU. Felles for denne handelen er at felles regler gjør det enklere, billigere og mer rettferdig å handle med EU-landene. EØS-avtalen er vår garantist for likebehandling.

Handelen med EU er en forutsetning for mange arbeidsplasser og mye av verdiskapingen i landsdelen. En forutsetning for et indre marked, er like konkurransevilkår, der varer, tjenester, folk og penger kan flyte fritt over grensene uten tollbarrierer. Det innebærer langt mindre byråkrati for de europeiske landene når EU setter felles standarder (som selvsagt må godkjennes av medlemslandene). Det er grunnen til at Norge, gjennom EØS-avtalen, må implementere direktiver som vedtas i EU for det indre marked. Dette felles europeiske regelverket sørger for høyere effektivitet, høyere inntekter og langt flere arbeidsplasser også i Nord-Norge. I tillegg ivaretar EØS-avtalen beskyttelse av norske investeringer og norske bedrifters rettigheter. Samtidig sørger avtalen for konkurransedyktige tjenester til det offentlige. Men som sagt: EØS-avtalen er mye mer enn bare handel.

UTEN ARBEIDSINNVADRINGEN STOPPER MYE OPP

Store deler av Europa, inklusive deler av Norge, opplever en befolkningsmessig stagnasjon og en aldrende befolkning. Vår nordlige landsdel har så langt kommet godt ut av denne trenden. Norge er blant de land i Europa med høyest EØS-relatert arbeidsinnvandring, og mange kommer nordover. Bl.a. er seks prosent av arbeidstakerne i Nordland EØS-innvandrere. Det tjener både lokalsamfunnene og næringslivet på. Spesielt fiskeri- og havbruksnæringen har nytt meget godt av den frie arbeidsinnvandringen. Tilgangen på denne arbeidskraften har vært helt avgjørende for verdiskapning, vekst og økt eksport fra landsdelen. Arbeidsledigheten i Nord-Norge er jevnt over svært lav, og mange kommuner, inklusive de største byene, ville opplevd befolkningsnedgang, hadde det ikke vært for utenlandsk tilflytting. 

Det må også understrekes at kampen om arbeidskraften er stor i Europa, og at det ikke er gitt at Nord-Norge skal vinne denne kampen på sikt. Hvis vi skal klare å opprettholde veksten, og befolkningsutviklingen i landsdelen, er det viktig at vi tar imot våre nye landsmenn på en best mulig måte. EØS-avtalen har så langt gjort oss til vinnere i denne vekstkampen, men samtidig sliter landsdelen med manglende kapasitet. Mange næringer får ikke tak i den kompetansen de trenger, og det legger begrensninger på hvor mye verdier som kan skapes fremover.

EØS-AVTALEN GIR OSS MANGE MULIGHETER

EØS-avtalen gir oss muligheter til å delta i verdens største innovasjons- og forskningsprogram Horisont 2020. Næringslivet, forskerne ved landsdelens to universiteter, samt andre forskningsmiljøer kan gjennom dette programmet skaffe seg nettverk og penger til større satsinger. Vår konkurransekraft og verdiskaping henger nøye sammen med vår forsknings- og innovasjonsevne. Deltakelse i disse EU-programmene er derfor svært viktig for landsdelen. Vi nordlendinger har imidlertid enda en vei å gå mht. å utnytte disse mulighetene, men nærings- og forskningsmiljøer spesielt i Tromsø og Bodø er på god vei.

Arbeidsmigrasjon er nevnt. Nordmenn har de samme muligheter som andre EU-borgere til å jobbe hvor de vil innen EØS-området. I tillegg kan norske studenter reise ut gjennom Erasmus+ - EUs utdannings- og utvekslingsprogram - på lik linje med europeiske studenter som kommer til vår landsdel. Ordningen gir norske studenter tilgang på stipender for utvekslingsoppholdet – i tillegg til at man kan slippe å betale skolepenger og registreringsavgifter til universiteter. Erasmus+-deltakelsen gir også norske studenter mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold i andre land på andre kontinenter.

Gjennom EØS-avtalen har også norske aktører mulighet til å delta i ERRIN (European Regions Research and Innovation Network). Nettverket, som har medlemmer fra 130 europeiske regioner, tilrettelegger for regionalt samarbeid og kunnskapsutveksling.

Listen over muligheter er lang, men jeg vil kort nevne at vi også kan delta i EUs Interreg-samarbeid (hvor regioner på tvers av landegrensene kan bygge hverandre bedre), kultursamarbeid gjennom Kreativt Europa, byutviklingsprogrammer, Galileo (globalt satelittnavigeringssystem), Copernicus (EUs jordobservasjonsprogram), Connecting Europe Facility (IKT-delen), programmet Helse for Vekst, EUs ordning for sivil beskyttelse, programmer for sysselsetting og sosial innovasjon og EUs forbrukerprogram. Flere programmer er også tilrettelagt for kommunale behov innen stedsutvikling, miljø, kultur mm..

FRAMTIDIGE MULIGHETER OG PROGRAMDELTAKELSE

EUs signaler om de framtidige prioriteringene mot 2027, er et Smartere Europa, med satsing på innovasjon, digitalisering, omstilling og støtte til små og mellomstore bedrifter. Vi vil også se et grønnere, karbonfritt Europa, et bedre forbundet Europa, og et mer Sosialt Europa der arbeidsvilkår, utdanning og opplæring, sosial inkludering og helsetjenester er i fokus. Videre, så satses det på et Europa som er nærmere innbyggerne, med lokalt ledede utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling. Det endelige prioriteringene diskuteres nå blant de folkevalgte i EU-landene og målet er å bli enige senest til våren. 

EU er også innstilt på fortsatt å støtte områder med særlig utfordringer, og som ligger i EUs ytre områder. Dette er bra for oss, selv om Norge ikke er med i EUs regionalpolitikk, og dermed ikke kan motta EU-støtte til distriktene. Bl.a betyr dette at regelverket for statsstøtte opprettholdes, og at Norge, hvis Stortinget vil, fortsatt kan ha en regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. 

Smart spesialiseringsstrategier (EUs metode for å få mer effekt fra støtte til FOU, der ressurser konsentreres til næringer og aktiviteter der regioner og nasjoner har sin styrke), forskning, innovasjon, klyngesatsinger og miljø er bærende elementer, og de nevnte programmene vil generelt bli færre og større. Det er viktig at Norge, og Nord-Norge har et bevisst forhold til hvilke EU-programmer vi skal eller bør delta i.  Flere departementer er godt i gang med arbeidet som skal avklare Norges fremtidige deltakelse. Dette er store og krevende beslutninger, som krever best mulig beslutningsgrunnlag. Det er derfor viktig at vi engasjerer oss for å fremme hva vi mener er viktige prioriteringer. På den måten kan vi enda bedre utnytte de mulighetene som ligger i EØS-avtalen.

Vi ved Nord-Norges Europakontor vil i første halvår av 2019 reise rundt i landsdelen for å fortelle om de muligheter fylkeskommuner (regioner), kommuner, næringsliv, universiteter og andre organisasjoner har innenfor rammene av EØS-avtalen, og hvordan vi sammen kan utnytte samarbeids- og finansieringsmuligheter bedre.