Vindkraft og reindrift - lærdommen fra Kjøllefjord

Oddmund Enoksen

Oddmund Enoksen Foto:

Av
DEL

LeserbrevVindkraft skaper engasjement. For noen er vindmøller en vederstyggelighet som man vil ha seg frabedt. I alle fall i egen bakgård. For andre er vindparker et viktig og nødvendig tiltak i overgangen fra fossil energi til fornybar energi.
Det har ikke mangla på dystre spådommer om hvilken katastrofe vindparker vil være for reindrifta. Vi har hørt mindre om i hvilken grad disse spådommene har slått til.

Kjøllefjord vindpark

Kjøllefjord vindpark på Gartefjellet på Dyfjordhalvøya i Lebesby kommune ble satt i drift i 2006. Den består av 17 vindmøller, hver av dem 152 m høge og med en avstand mellom møllene på rundt 250 m.

Reinbeitedistrikt nr. 9 (Olggut Corgas) var imot vindparken, men fikk ikke gjennomslag hos Olje- og energidepartementet på sin klage. Kort tid før det skulle avholdes skjønnssak om erstatning, ble det i 2007 inngått et forlik mellom vindparken og reinbeitedistriktet. Vindparken gikk med på å betale ei engangserstatning for tap i anleggsperioden med kr 600.000. For tap i driftsperioden ble erstatninga satt til kr 90.000 hvert år. Vindparken gikk også med på å betale ca. kr 300.000 som skulle brukes til gjerdemateriell.

Forskning i ettertid

Fra 2005 av har Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennomført forskningsprosjektene VindRein og KraftRein hvor bl.a. konsekvensene av vindparkutbygginger på rein har blitt undersøkt.
Kjøllefjord vindpark var et av studieområdene. Her ble det gjort undersøkelser både før, under og etter anleggsfasen. Følgende spørsmål var man ute etter å få svar på:

1) Ville Kjøllefjord vindpark virke som en barrière til hinder for trekk av dyr inn og ut av Dyfjordhalvøya?

2) Ville det oppstå beiteunnvikelse hos reinen avhengig av avstand til Kjøllefjord vindpark?

3) Ville Kjøllefjord vindpark påvirke reinens atferd?

Hvilke resultater fant man?

• Det ble funnet en indikasjon på at det oppsto en viss barriereeffekt under anleggsperioden. Men tendensen var ikke statistisk signifikant.
I driftsperioden etterpå ble det ikke funnet tegn til en slik effekt.

• Det ble ikke funnet å være noen beiteunnvikelse verken i anleggsperioden eller i driftsperioden. Det eneste man fant var en viss effekt innenfor 0–100 meter fra en atkomstveg i lavereliggende beiteområder.

• Når det gjelder reinens atferd – målt ved skrittlengde under beiting, fant man at reinen bevega seg med færre skritt inne i selve vindparken under beiting inne i vindkraftanlegget. Men det var vanskelig å konkludere med om dette hadde sammenheng med selve vindparken eller med beitetype/fordeling av beite i landskapet.

Hvis resultatene hadde vært kjent da det under skjønnssaka skulle avgjøres om reinbeitedistriktet hadde krav på erstatning, ville erstatningsbeløpet ha blitt tilnærma null. Reinbeitedistriktet har derfor i dette tilfelle fått ei erstatning de ikke skulle ha hatt.

Har reindrifta og deres hoffleverandører lært?

Reindrifta har hatt for vane å holde seg med et knippe konsulenter som har levert rapporter med de konklusjoner som reindrifta ha ønska å få. En av disse konsulentene er Christian Nellemann.
I 2017 leverte han et bestillingsverk til reindrifta om Fosen-utbygginga av vindkraft. I rapporten kan vi også lese om vindparken i Kjøllefjord og reinbeitedistriktets bekymringer. Men ovennevnte forskningsprosjekt og resultatene av dette, er forbigått i fullstendig taushet. I stedet har Nellemann brukt mye tid i rapporten på å diskreditere det han kaller «en liten gruppe» forskere i Norge og USA fordi disse har kommet til andre konklusjoner enn de synspunkter han sjøl forfekter.

Konklusjon

Det ikke slik at forskningsresultatene fra Kjøllefjord har allmenn gyldighet for andre vindparker i reinbeiteområder. Det er gjort undersøkelser ved andre anlegg med varierende resultater. I NINA-rapport 1305 Vindkraft og reinsdyr fra 2017 er en rekke undersøkelser omtalt. I rapportens sammendrag kan vi lese følgende:

«Ved to av de undersøkte vindkraftanleggene i Sverige og i en ny studie fra Norge har en funnet at reinsdyr har redusert bruk at områder innenfor 3–5 km fra slike anlegg. Samtidig er det gjennomført en studie i Sverige og tre undersøkelser i Norge som ikke har dokumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg.»

Det som uansett står fast, er at de skremmebilder av vindparker som reindrifta, Sametinget og noen konsulenter har mana fram, og som sentrale politikere ukritisk har hoppa på, ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Når det i framtida skal tas stilling til etablering av nye vindparker, er det å håpe at på at det vises en noe større edruelighet enn det som så langt har blitt lagt for dagen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags