Vindkraft, naturskader og lauvmakk

Ødelagt vegetasjkon er et deprimerende syn, mener Bjørn Blix. Dette bildet er tatt sommeren for to år siden i Skallelv.

Ødelagt vegetasjkon er et deprimerende syn, mener Bjørn Blix. Dette bildet er tatt sommeren for to år siden i Skallelv. Foto:

Av
DEL

LeserbrevVår manglende vilje til å begrense klimaendringene har ødelagt mye mer natur enn vindkraft noen gang vil berøre.

Inngrep i naturen vekker følelser hos mange og debatten tar gjerne farge av det. Et eksempel som viser sakskomplekset i et nøtteskall er Heinseter turisthytte. Det regionale embedsverket vedtok at vindmølla som produserte strøm til hytta måtte vekk for den passet ikke inn i landskapet. Alternativet som var et dieselaggregat hadde embetsmennene og -kvinnene ikke noe i mot. Heldigvis viste miljøvernministeren fornuft og opphevet vedtaket. Vindmølla fikk fortsette å produsere strøm til turisthytta fordi den gjør det renere, billigere og mer effektivt enn alternativet. Ulempen er at folk kan se hvor strømmen de nyter kommer fra. For enkelte er det så plagsomt at de foretrekker dieselaggregater i støydempende og landskaptilpassede aggregathus. Ute av syne, ute av sinn.

Globalt må det «Grønne skiftet» gjennomføres på en industriell skala for å monne. Fornybar energiproduksjon er på samme måte som klimagassene uavhengig av landegrenser. Derfor vil all fornybar energiproduksjon, samme hvor den plasseres, begrense klimaendingene. Vi har vært trege med å komme i gang og det haster. Av de modne teknologiene er landbasert vindkraft den som kan bygges i tide og gi oss fornybar energi for en rimelig penge. Ulempen er ikke bare at den vises, men den berører også naturarealer vi gjerne ville ha beholdt uberørt. Dilemmaet er at medisinen har bivirkninger. Da må man sette følelsene til side, forandre perspektiv og se på forholdene mellom virkninger og bivirkninger.

Frostmåler, eller lauvmakk om du vil, hadde i tidligere tider masseoppblomstringer omtrent hvert 10. år. Under utbruddene beiter de ned bjørkeskogen. Imidlertid tåler skogen denne frekvensen. Med varmere klima har ikke vinteren i Troms og Finnmark nok kalde perioder til å begrense overlevelsen til larveeggene. Dermed kommer utbruddene nå oftere og skogen dør. I tillegg har det kommet en ny art nordover, liten frostmåler. Den er nærmest altetende og fører til at både vierkratt og lyng sykner hen og dør.

Naturopplevelsen ikke er som før. All denne ødelagte og syke vegetasjonen er et deprimerende syn. Og det er mye av den. For to år siden beregnet forskere ved UiT at 10.000 km2 var delvis skadd, og omfanget ble rapportert å være økende. Områdene som er skadet omfatter oaser for rype, rev, elg, rein og en rekke planter hvor multer også inngår. Beitene forringes og artene desimerer. Det er negativt for friluftsliv, jakt, sanking og samisk reindrift. Denne ødeleggelsen er menneskeskapt hvor vår fossile energiproduksjon har en hovedrolle.

I mars i år hadde vi 833 vindturbiner i Norge. Konservativt beregnet etter INON 5 (som tar med alt areal innenfor 5 km fra nærmeste inngrep) legger de beslag på 760 km2. Med tildelte vindkraftkonsesjoner som myndighetene regner med blir bygget kan tallet økes til om lag 1.000 km2. Sammenlikner man med influensområdet fra naturskadene en enkelt effekt klimaendringene forårsaker får man en voldsom forskjell - 10.000 km2 fra frostmåleren mot 1.000 km2 fra vindturbinene.

Dette eksempelet viser at ensidig fokus på vindkraftens bivirkninger fører oss i feil retning. Likevel er det flere som gjør som embedsmennene og -kvinnene i Heinsetersaken. De lar følelsene overstyre fornuften, tar dårlige valg og bidrar dermed til at naturen rundt dem ødelegges.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags