Særavtale, habilitet og sjåvinisme

KRITISK: Per Tore Bech Nygård er her avildet i kommunestyret i Alta 17. september 2018.

KRITISK: Per Tore Bech Nygård er her avildet i kommunestyret i Alta 17. september 2018. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevAlta kommune behandlet sist mandag en eksklusiv samarbeidsavtale mellom Sametinget og kommunen. Det fremkom flere kritiske innlegg om innholdet i saksframlegg og avtalen, bla a fra meg. Alle holdt seg til hva saken gjaldt. Det ble også reist spørsmål om representanten Ronny Wilhelmsens habilitet, siden han også sitter i den andre avtalepartens styrende organ – Sametinget.

De øvrige nesten 1/3 av kommunerepresentantene som er sametingsvelgere ble derimot ikke påstått å være inhabile i saken. Registrerer at Sagats fremstilling saken på dette punkt er tendensiøs og usann.

Det er ikke uvanlig at kommunestyret behandler avtaler og saker som berører kommunen og andre aktører om forhold som berører enkeltrepresentanter – enten det dreier seg om forretningsmessige forhold, slektskap eller andre interesser de måtte være involverte i. Da skal spørsmålet om deres habilitet vurderes av kommunestyret i henhold til forvaltningsloven.

Tidligere denne dagen var det til behandling flere andre saker hvor kommunestyret måtte vurdere habilitet – med det resultat at noen var inhabile. Klarere eksempel på inhabilitet som tilfelle med Ronny Wilhelmsen kan man etter min mening vanskelig finne. Han sitter på «begge sider av bordet» ved behandling av en avtale som vil ha framtidige økonomiske konsekvenser for kommunen og som innebærer særlige fordeler for Sametinget.

Selv om han altså på den måten har en dobbeltrolle i begge besluttende organer, finner kommunestyret han likevel habil til å delta i behandlingen av avtalen og dermed til å påvirke resultatet. Det er forstemmende og illustrerer at flertallet i kommunestyret til og med tilsidesetter habilitetsreglene for å favorisere særinteressene til Sametinget. Som kjent er Sametingets representanter valgt av mennesker i kraft av en bestemt påberopt avstamning, i motsetning til et demokrati hvor alle borgere og grupper er stilt likt.

Saken er illustrerende og viser hvordan representanter til Sametinget får en dobbeltrolle når de samtidig er representert i demokratiske organer som et kommunestyre er. Samtidig har det samme avstamningsbaserte Sametinget på viktige områder utøvende makt over kommunene.

Denne dobbeltrollen ga tilsynelatende ikke Ronny Wilhelmsen noen kvaler. Tvert imot fikk han anledning til fritt å hovere fra talerstolen hvor stolt han var over å være same. Som om det hadde noe med saken å gjøre!? Ingen av de som hadde hatt ordet i saken hadde nevnt noe om verken samisk identitet eller rett til å være folkevalgt, heller tvert om.

De samiske velgerne i Alta kommune utgjør ca. 7 %, mens det har hele ca. 30 % representasjon av taleføre kvinner og menn i kommunestyret. Greit nok og et resultat av demokratiske valg. Hittil har ingen av dem gått opp på talerstolen og slått seg på brystet for å demonstrere hvor storartede de eller deres forfedre/-mødre er – før nå. Ronny Wilhelmsen altså fritt utløp for sin etniske sjåvinisme.

Hva om øvrige representantene i et kommunestyre fra talerstolen skulle framføre tilsvarende budskap om sin egen personlige eller sin slekts fortreffelighet? Selvsagt ville de bli klubbet ned av ordføreren. Samarbeidsavtalen ble vedtatt av flertallet inkl. av Ronny Wilhelmsen, som altså får anledning til å stemme over den også i Sametinget.

Alt dette skjedde samme dag som det ble kjent Regjeringen foreslår egen lov som skal pålegge de fleste kommuner i landet å konsultere Sametinget i alle saker som måtte ha tilknytning til samiske interesser. Og det vet vi i Finnmark; det er ikke få.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags