Nussir ASA og miljø

Av
DEL
Nussir sin håndtering av restproduktene etter kobberutvinningen i Repparfjorden kunne redusert motstanden mot prosjektet.

LeserbrevI spørsmålet om kobberutvinning i Nussir er jeg en av mange som har engasjert meg i spørsmålet om den miljømessige bærekraften i prosjektet. Nå har den «blå-blå-littsentrum» regjeringen godkjent alt Nussir ASA har bedt om. I lys av hva venstrelederen sa om deponi i sjø før de gikk i regjering, samtidig som næringsministeren har listet fram et kronargument om at Nussir er viktig for at Norge skal kunne bidra til å bedre klima på kloden, så kan man lett bli litt matt.

Nedenfor tar jeg fram et par avsnitt fra to innlegg jeg tidligere har hatt på trykk i denne saken. Disse handler om hvorfor Nussir har insistert på å få forurense Repparfjorden, i stedet for å bevare restproduktene med tanke på at disse kan anvendes til verdiskapning senere når teknologi og priser gjør det mulig. Det ene innlegget het Nussir og julenissen, det andre Nussir, kobber til besvær.

1-Nussirs standhaftighet i kravet om sjødeponi, nå da forekomstene synes større enn noen hadde forutsett, at renhetsgraden i kobberet er relativt bedre enn først antatt, og at det i tillegg er innslag av gull, skyldes utelukkende ønsket om høyest mulig fortjeneste. Og nå kan det se ut til at de får oppfylt nettopp dette ønsket ved hjelp av lokalpolitikerne og den blåblå regjeringa. At dette vil være på bekostning av de næringene som forsøker å drive bærekraftig og som ønsker å forvalte verdiene slik at kommende generasjoner også kan ha sitt levebrød i området, det synes underordnet. Så når julenissen skuer over Repparfjorden, tenker han å gi julegaven til Nussir ASA, eller framtida? Ved at Nussir ASA etablerer landdeponi i stedet for sjødeponi ofrer noen få lite for en historisk sett kort tid, til fordel for mye for mange for framtiden. Kan det være så vanskelig?

2-Nussir ASA vil før eller siden tjene gode penger på kobberutvinning i Nussir, også om de må deponere på land. Jeg savner en overbevisende forklaring på hvorfor Nussir ASA ikke slipper sitt sterke ønske om å få forurense Repparfjorden, når det finnes bedre alternativ for miljøet. For å gjøre det enklere for Nussir ASA å svare, spør jeg i stedet. Dersom Nussir ikke lå så nært til sjøen, ville en utvinning av kobber fra fjellet da vært uinteressant?

Avslutningsvis vil jeg appellere til alle, for eller imot, å unngå å karakterisere hverandre i denne saken. Det er klart at svært mange, unge og eldre, organiserte og uorganiserte, også tverrpolitisk, har funnet hverandre i denne viktige saken. Den har vekket et engasjement som nå sammenlignes med Altaaksjonen. Vi i Finnmark trenger ikke flere splittende stridigheter internt, enn vi i disse dager allerede har. Vi skal leve sammen også etter Nussir, uansett utfall.

Med dette melder jeg meg som sympatisør til de varslede demonstrasjonene mot etableringen av Nussir i Repparfjoden, slik den nå er godkjent av regjeringen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags