«Stopp farlige vogntog. La oss slippe å kjøre med hjertet i halsen»

TRAFIKKSIKKERHET: Mens vi venter på strengere dekk-krav bør norske transportkjøpere gå foran og vise vei, skriver Stig Skjøstad.

TRAFIKKSIKKERHET: Mens vi venter på strengere dekk-krav bør norske transportkjøpere gå foran og vise vei, skriver Stig Skjøstad. Foto:

Av
DEL

MeningerEn undersøkelse som NAF har gjennomført viser at tilliten til utenlandsk tungtransport på norske veier er tynnslitt. Folk kjører med hjertet i halsen. Sånn kan vi ikke ha det.  

Kun én av ti bilister stoler på at de utenlandske vogntogene er skodd for norske forhold. Nesten to av tre – 62 prosent – har liten eller ingen tillit til at vogntog som kjører på norske vinterveier er godt nok utstyrt for norske vinterforhold.

Vogntogene er en reell bekymring blant bilister. Vogntog skaper utrygghet. Mange bilister kjører med hjertet i halsen og bekymrer seg for at det skal skje ulykker. Grunnen til at folk er redde, skyldes ikke bilder fra media: Nesten annenhver bilist svarer at de selv har sett vogntog i vinter som står fast eller har kjørt av veien.

Hva kan gjøres?

For få dager siden var statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Jon Georg Dale med på kontroller av utenlandske vogntog i Norge. Hvert sjette vogntog hadde feil.

Ikke bare hadde de feil. Etter at den samme lastebilen ble tatt to ganger, kunne samferdselsministeren slukøret slå fast at «(…) ein lastebil kan bli tatt med same feil to ulike plasser i landet to dager på rad».

Regjeringen fortjener ros for å ta folks uro for farlige vogntog på alvor. Nå må de ikke slippe saken, selv om snøen smelter og de største utfordringene forsvinner i noen måneder frem til neste vinter. Nå må de handle. For det er åpenbart at kontrollene ikke er strenge nok eller mange nok. Og det er åpenbart at det ikke er nok med kontroller alene.

Strengere krav

Altfor mange har for dårlige dekk. NAF, som årlig tester vinterdekk for personbiler, vet hvor viktig dekkenes kvalitet er for trafikksikkerheten. Forskjellene på gode og dårlige dekk kan være forskjellen på å holde seg på veien eller en stygg utforkjøring. Det kan utgjøre forskjellen som gjør at sjåføren klarer å bremse 50 tonn i tide.

Da sier det seg selv at det haster å få på plass strengere krav om vinterdekk på vogntogene. Problemet er at mange av vogntogene ikke kan tas, fordi sjåføren følger den dekkstandarden som EU har satt. EU-standarden i dag er en type helårsdekk som skal virke på gjørme og snø, såkalte M+S-dekk («mud and snow»).

Norske vinterdekk er noe annet. De er lett gjenkjennelige med bilde av en snøstjerne inne i et omriss av et fjell, såkalte «three peak mountain snowflake»-dekk. Det er i dag fullt mulig å bli kontrollert og godkjent på grensen uten vinterdekk for norske forhold. Derfor bør regjeringen ta opp kampen med EU igjen på dette spørsmålet. Norge bør rett og slett ha lov til å sette krav om dekk som er tilpasset arktiske forhold. Det har vi ikke i dag.

Transportkjøpere, gå foran!

Mens vi venter på strengere dekk-krav bør norske transportkjøpere gå foran og vise vei. Det fullt mulig for norske transportører å sette krav om å bruke norske vinterdekk når de kjøper transporttjenester fra utenlandske transportører. Her kan også staten gå foran. Bring (tidligere Posten Norge) er ett av de selskapene som kjøper mye transport fra utlandet. Skjerpede krav til vogntogenes dekk bør inngå som første punkt i en ny, norsk bransjestandard for transporttjenester som innkjøpere og transportleverandørene kan slutte seg til.

Hold transportkjøpere ansvarlig

Om bransjen gjør sitt, så kan samferdselsministeren få følgende råd: Flere kontroller, og flere stillinger i Vegdirektoratet til å utføre de kontrollene. I påvente av tøffere bransjekrav bør Dale også utrede muligheten for å holde transportselskap og transportkjøpere strafferettslig ansvarlig for dårlige dekk på norske veier. I dag er det utelukkende en hardt presset sjåfør i et marked som er presset på pris og tid som er ansvarlig for at bilen holder den standen som kreves.

NAFs undersøkelse viser at folks rettsoppfatning er sterk i retning av å ta selskapene bak sterkere, ikke bare sjåføren. På spørsmål om det er sjåføren, firmaet eller begge som bør straffes om vogntoget ikke er i forskriftsmessig stand svarer halvparten at begge bør straffes. Hele 74 prosent mener norske firmaer som kjøper transporttjenester har et ansvar for tilstanden til kjøretøyene de leier inn.

Undersøkelsen viser at folk mener det er firmaene og de som kjøper transporttjenester som må bære det største ansvaret. Skal det ryddes opp må de som styrer pengene i bransjen stilles til ansvar.

Mer gods på sjø og bane

Det siste Dale bør gjøre, er å få fortgang på regjeringserklæringens punkt om ««å følge opp ambisjonen om å overføre gods fra vei til sjø og bane». Mer gods bort fra veiene og over på sjø og bane er kanskje den beste garantien vi har for å unngå farlige vogntog på norske veier. I tillegg vil det være bra for å redusere klimautslippene. Her er det sterkt press på privatbilistene i dag, mens svært mye an utslippene kommer fra tungtransporten.

Det er i alle fall åpenbart at kontroller, selv der samferdselsministeren deltar, ikke er nok til å stoppe verstingene i bransjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags