Våre fiskerihavner har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen.

Fiskerihavnene har stor betydning for kystkommunene, mener innleggsforfatter.

Fiskerihavnene har stor betydning for kystkommunene, mener innleggsforfatter. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFiskerihavnene er den grunnleggende infrastrukturen for ilandføring og utskiping av fisk og fiskeprodukter. I tillegg har fiskerihavnene en avgjørende, og til tider utløsende effekt for etablering og drift av leverandør- og servicenæringen for denne bransjen.
Kystverket har gjerne sett dette, og prioritert i tråd med næringsutviklingen.

Når nå fylkeskommunene skal overta denne prioriteringen, virker det som om pengene ble glemt igjen i regjeringskorridorene. I alle fall ser det ikke ut for at regjeringen har tenkt å videreføre midlene som lå inne på Nasjonal Transportplan (NTP). Dermed nekter å fylkeskommunene i nord å overta ansvaret for fiskerihavnene – og det forstår jeg.

Jeg er forundret, men ikke overrasket, over at oppgaver blir overført til fylkene, uten at nok midler følger med. Mange prosjekter lå jo allerede inne på NTP med kostnadsberegninger, men det ser ut til at disse beregningene ikke er hensyntatt.
Det virker som om det er dette som er nøkkelen for suksess for dagens regjering; overfør oppgavene, og be mottakeren om å prioritere. Hva er dette slags strategi?

I Måsøy kommune har vi i flere år jobbet med Hallvika fiskerihavn, hvor en molo er avgjørende for både den nye fiskerihavna og tilhørende industriområde.
Indre havn er nesten sprengt på kapasitet, og for å kunne utvikle Havøysund som et fortsatt aktivt og attraktivt fiskevær vil det være avgjørende at bevilgende myndigheter forstår dette.
Hallvika fiskerihavn har vært inne på Nasjonal Transportplan i lang tid, og vi har forsøkt å få ut midler ved å søke på forskutteringsordningen før Kystverket sendte stafettpinnen videre til fylkeskommunen.
Nå er havna borte fra NTP, og vi fikk heller ikke være med på forskutteringen.
Vi sto tomhendte tilbake.

Som ordfører er det trist å se skuffelsen hos de som har lagt ned timevis med arbeid i møter og på reiser for å forsøke å overbevise myndighetene om at Måsøy kommune er en høyst oppegående fiskerikommune, men som må kjempe for å holde på folk og fisk i et land i endring.

Vi har enormt med råstoff like utenfor stuedøren, vi har en industri som skriker som stormåsen etter fisk, og båter strømmer til kommunen. Summen av dette skulle vel være suksess.
Vi ønsker å utvikle oss videre, men med noen pennestrøk og prioriteringer i regjeringen, så endres alle spilleregler. Det er klart vi er frustrerte, men vi gir ikke opp. Det skjer ikke!

I 2019 var vi den kommunen i Troms og Finnmark som landet størst kvantum fersk fisk, og havnet på en god femteplass hvis vi tar med frossen fisk.
Nye, store fiskefartøyer kommer stadig med fisk til kommunen, og i fjor var det 28 båter over 28 meter som leverte fisk til mottakene i kommunen. Vi har i tillegg en stor hjemmeflåte, hvor også flere har bygget nye båter. Vi har tro på fremtiden i Måsøy. Uten disse fartøyene, fiskerne og industriarbeiderne, og uten ei sterk tro på fiskeriene, ville det nok ikke vært tre fiskemottak i vår kommune.

Det at vi opplever slik usikkerhet med vår planlagte fiskerihavn, og med tanke på å få videreutviklet fiskeindustrien og servicebransjen, så må jeg si at noen må ha glemt hva vi står for.

Måsøy kommune har alltid vært, og vil alltid være en fiskerikommune.
Fiskeriene er grunnsteinen for alt liv, og alt vi gjør i kommunen. Uten tilgang på fisk fra havet utenfor, og hender i arbeid i fiskeindustrien – ja, da vet ikke jeg hvor vi hadde stått i dag.

Måsøy kommune er en liten kommune, men har stor betydning for den nasjonale verdiskapningen. Vi vil gjerne bidra til videre utvikling, men da må vi partnere som vi kan stole på.

La oss sammen utvikle Norge, slik vi alltid har gjort – la oss starte der ressursene er.

Artikkeltags