Valget i Nordkapp og misforståelser om friluftsloven

Det er ikke ofte man kan finne slike eksempler i faglige debatter som omhandler sentrum-periferi problemstillinger, skriver Knut Bjørn Lindkvist.

Det er ikke ofte man kan finne slike eksempler i faglige debatter som omhandler sentrum-periferi problemstillinger, skriver Knut Bjørn Lindkvist. Foto:

Av
DEL

Leserbrev
Resultatet av valget i Nordkapp kommer til å få virkninger som vi ikke har tenkt over. Det vil vise at en utkantkommune i en spesifikk sak kan snu en periferisituasjon til en vinnerposisjon. Det er ikke ofte man kan finne slike eksempler i faglige debatter som omhandler sentrum-periferi problemstillinger. Mange som seinere vil studere hvordan man lykkes, vil granske de forutsetningene som vår vinnerprosess krevde.

Siden Torbjørn Fjesme derfor gjennom tre innlegg i Finnmarksposten før og etter valget legger an til sterkt fokus på meg, vil jeg mene at han overdriver mitt bidrag i en så omfattende prosess som nordkappsaken representerer. Likevel har både jeg og de andre lokale og sentrale deltakere absolutt gjort vårt. Vi har utgjort et sterkt team som bør være stolt både av arbeid og resultat. Og jeg er sjøl fornøyd med hva jeg har bidratt med.

Så til det rent faglige. Dessverre for Fjesme demonstrerer han at Friluftsloven, eller konsekvensene av Friluftsloven, etter min mening ikke er helt forstått. Tvert imot anser Fjesme det «ikke som relevant å bruke Friluftsloven om det svært avgrensede område av Nordkapp-platået vi snakker om». Denne tankegangen har tydeligvis preget den kommunale ledelse i Nordkapp også.

Imidlertid er ikke et friluftsområde noe man skaper, eller avvikler, uten videre gjennom kommunale bestemmelser og planer, slik jeg oppfatter det. Et friluftsområde er en bestemt type av landskapsområde som får sin definisjon som friluftsområde etter en empirisk vurdering. Kommunen kan i prinsippet regulere det til industri, næring, boligbebyggelse eller hva som helst, og det blir ikke mindre utmark og friluftsområde av den grunn. Først når spaden settes i jorda, og bebyggelse reises, og eventuell frilufts-ferdsel skjer forstyrrende, kan området miste sin karakter av utmark. Av den grunn har Nordkapp-platået inntil denne dag, uansett nærings-status i den siste gjeldende Nordkapp-plan, vært definert som Friluftsområde.

Inntil i dag har derfor Sivilombudsmann og Miljødepartement fastslått at det området på Nordkapp som Fjesme peker på, er friluftsområde. Eller som Departementet sier i brev til Nordkapps Vel i 2011: «Departementet vil påpeke at Nordkapp-platåets status som utmark er vurdert av både Sivilombudsmannen og Miljøverndepartementet tidligere. Konklusjonen har vært at området i all vesentlighet er å anse som utmark. Etter det departementet kjenner til har det ikke skjedd vesentlige endringer på Nordkapplatået som tilsier at vurderingen faller annerledes ut i dag» (Miljøverndepartementet i brev til Nordkapps Vel av 23. november 2011).

Med dette som bakgrunn ble Nordkapps Vel i 2011 truet med straff hvis de ikke søkte Nordkapp kommune om tillatelse til å kreve inn inngangsavgift. Dette aksepterte Nordkapps Vel, og ble i april 2014 innvilget rett til å kreve inn adgangsavgift etter Friluftsloven. Men også etter dette vedtaket sviktet Nordkapp kommune da de ikke ettergikk det grunnlaget som billettprisen bygde på, og som skulle følge Friluftsloven.

Våre motstandere i Nordkapp gir støtte til det synet Torbjørn Fjesme forfekter, bygd på den samme mistolkningen av Friluftsloven som Fjesme gjør. Imidlertid har nordkappsaken engasjert fagfolk over hele landet. Og jeg tviler på at man finner stor faglig støtte for det synet på Friluftsloven som Torbjørn Fjesme forfekter.

Den nye politiske ledelsen av kommunen ønsker, slik jeg har forstått det, å beholde friluft-statusen for Nordkapp, ta vare på naturressursene, utvikle landets beste friluftsforvaltning og ønsker at det tjenes penger og skapes arbeidsplasser lokalt. Nettopp større fokus på aktivt vedlikehold og utvikling av Friluftsområdet på Nordkapphalvøya, i tråd med Friluftsloven, gir en slik mulighet. Potensialet er forbausende stort.

Det er ingen grunn til å sende vekk 50 millioner som superfortjeneste, som vi ikke ser mye til, ut av vårt område, samtidig som Nordkapp mister sitt ekte natur-preg i Europas nordligste område. I tillegg håper jeg personlig at noe større konkurranse lar seg innarbeide på Nordkapp for å styrke produktkvaliteten der.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags