Fortsettelse fra del to av tre.

SV: Dette partiet mistet identiteten sin i det rød/grønne samarbeidet. De satt i en flertallsregjering i åtte år, men fikk ikke gjort stort med noen av fanesakene sine innen skole, miljø, barnefattigdom og annen velferd. I opposisjon har man sett mer av det «gamle» SV, og denne valgkampen er det «velferdsprofitørene» som skal tas.

Personlig har jeg litt problemer med partiets hyppige bruk av «de svakeste i samfunnet». Det er snart ikke noen grupper som ikke sorterer under dette, unntatt de rikeste da – hvem nå enn de er. Det er enkelt å være enig med SV i at velferd må gå foran skattekutt, men samtidig er det såpass mange svake grupper partiet vil løfte, at det holder ikke kun å reversere noen skattekutt. Jeg synes også de sier lite om hvordan de skal få slutt på for eksempel barnefattigdommen. For meg blir SV mer idealister enn praktiske politikere. At de, som SP, vil skrote EØS-avtalen, taler heller ikke til deres fordel på min stemmeseddel.

Kirsti Bergstø er på nytt toppkandidaten, og ettersom hun nå også er SVs nestleder, er hun kjent for de fleste. Det jeg husker mest av henne er hvordan hun ble tvunget til å trekke seg som statssekretær i Lysbakkens departement i 2012, etter å ha bevilget penger til SUs «Jenteforsvar».

«Ta kampen for et varmt samfunn». Et helt greit, men litt kjedelig slagord.

MDG: Kom noe overraskende inn med ett mandat i 2013, og sikter på flere denne gangen. I Oslo sitter de i byrådet sammen med AP og SV, og naturlig nok er det derfra man har hørt mest om partiets praktiske politikk og vyer. Det har vært mange merkelige utspill fra MDG. Kanskje blir det slik fordi de er små og må skrike for å bli hørt, eller kanskje er de noe ekstreme? Rasmus Hansson har sammenlignet FRP og SP med Trump og Putin. I Tromsø gikk partiet til kommunevalg på blant annet å stoppe Kvaløyforbindelsen. Partiet vil også øke flyseteavgiften kraftig, og bensinavgiften med flere kroner per liter, i tillegg til å fase ut oljeindustrien i løpet av få år. Det er muligens god miljøpolitikk, men det er ikke god distriktspolitikk. Hva gjør det med klimaet om vi alle skal bo i byer?

Toppkandidat i Finnmark er Arne Liaklev. Han huskes best for å ha hevdet at PST kom på nattlig besøk og skremte ham og sønnen, og dessuten hentet ut informasjon fra Liaklevs PC (2016).

«Ta vare på fremtiden». Det er vanskelig å være uenig i det, men jeg skulle ønske at man også tok bedre vare på nåtida.

I tillegg til de som er inne på tinget nå, stiller 314 andre lister til stortingsvalget. Liste i samtlige fylker er det partiene Rødt, Alliansen, Liberalistene, Demokratene og De kristne som har.

Det er en måned igjen, og hva skal man stemme? Jeg vet ikke ennå… Jeg vet hvilke partier som er helt uaktuelle for meg, men har ingen umiddelbar lyst til å stemme på noen i det hele tatt. Jeg kommer til å gjøre det, men har følelsen av at denne gangen blir det den minste av flere onder, mer enn et genuint ønske om at ett partis politikk skal skinne.

Politikk og samfunn er en av mine hovedinteresser. Jeg leser alt på området. Men de siste ti årene eller så, har jeg hatt mer og mer følelsen av at politikk ikke lenger er «det som angår staten», men mer et ønske om personlig makt. Om det er jeg som har blitt eldre og mer desillusjonert, om det er kommentarfeltene på nett, om det er valgflesket som er feitere enn før, eller om det er med denne lettheten politikerne gjentar hva de vil hvert fjerde år, men så sjelden gjennomfører, som gjør det, det aner jeg ikke.

Men jeg er lei av å bli brukt som stemmekveg og lei av å bli lurt!

LES OGSÅ DEL TO: «For meg er partiets fortsatte ja til pelsdyrnæring nok til å utelukke det fullstendig»

LES OGSÅ DEL EN: «En enklere hverdag». Jo da. Hvis problemene i hverdagen er mangelen på lakrispiper og Segway.