«Det er absolutt den siste flekken man har klart å holde unna for scootertrafikk, og slik må det være i framtiden også»

VERDI: Per Andersen forteller en historie om kvinnen som ga ham kjeft fordi han ødela stillheten.

VERDI: Per Andersen forteller en historie om kvinnen som ga ham kjeft fordi han ødela stillheten.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerSom mangeårig leder både i Vadsø Skiklubb og i Tana-Varangerløypas Skilag, har jeg vært løypekjører da vi fikk den første løypemaskinen til byen og Vadsø Skiklubb for en del år siden. Opplevelsen som jeg her vil ta fram på min kjørevakt en søndag for 14–15 år siden, reflekterer i høyest grad til den nye planlagte scooterløypa i skiløype-terrenget nord for byen. Normalt starter vi tidlig på morgenen med løypepreparing for å bli ferdig med hele det det store løypenettet som er anlagt i hele området før publikum rekker fram til løypene, det gjorde jeg også den søndag morgenen.

Den natta var det kommet mye snø slik at det ble ekstra arbeid med tråkkemaskinen mot skihytta og 345. Jeg var helt avhengig av stikkene for å finne fram. Lenger oppe i terrenget oppdager jeg skispor i snøen av en skiløper som lå foran meg. Jeg passerte skihytta mot 345, og sporene til skiløperen fortsatt mot 345 i dypsnøen. Mine tanker var selvfølgelig da at når jeg tar skiløperen igjen med spormaskinen min, så må vel han eller hun bli glad og over lykkelig slik som føre og snøforholdene var da.

Opp mot toppen av 345 tar jeg skiløperen igjen. Og hva skjedde så her? Det var en dame på ski som jeg fikk en overhøvling av og som ikke egner seg på trykk. Det var på grunn av at jeg hadde ødelagt den stillheten som hun var ute etter i Guds frie natur, som hun uttrykte det. Den topp fine løypa som jeg kjørte her hadde ingen verdi i forhold til den natur- og søndagsstillheten som jeg ødela for henne den søndagsmorgen med spormaskinen min.

Denne historien forteller i grunnen alt om hva de fleste mennesker er ute etter på sine turer i naturen. Det er først og fremst ro, fred og stillheten. Skiløperen som jeg har fortalt om, er fremdeles i dag en meget ivrig turgåer på ski, og hun elsker Vadsø-bymarka slik som den er i dag.

Det området og terrenget nord om byen er absolutt den siste flekken som man har klart å holde unna for scootertrafikk, og slik må det være i framtiden også. At bymarka i Vadsø kan regnes som ski- og turfolkenes helligdom og indrefilet, men også for faunaen, det rikholdig fugl- og dyrelivet som er i området, er også stamområde for alt av vilt som holder til i dette området, og må ikke forsøples av motorisert trafikk for framtiden.

At vadsøfolk elsker bymarka si slik den er i dag, er bare å se på den store parkeringsplassen på skistadion på de beste skisøndagene. Det er problemer å finne parkeringsplass. Vadsø skal være meget stolt av at det fortsatt er så mange som fremdeles elsker å gå på ski, for i dag finnes det steder og plasser rundt omkring, hvor skiløpere begynner å bli et sjelden syn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags