Til neste år vil Vadsø bare få 30 flyktninger. Det får konsekvenser

I 2015 fant mange asylsøkere veien til Norge, ikke minst over Storskog. Nå er antall asylsøkere langt færre, og det gir også færre flyktninger å bosette.

I 2015 fant mange asylsøkere veien til Norge, ikke minst over Storskog. Nå er antall asylsøkere langt færre, og det gir også færre flyktninger å bosette.

Artikkelen er over 2 år gammel

Dersom Vadsø kun skal bosette 30 flyktninger til neste år, vil det sette varige spor i kommunen. Det skriver ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik på lederplass i Finnmarken.

DEL

LEDERDenne uka ble det kjent hvor mange flyktninger myndighetene vil anmode landets kommuner om å bosette. I Finnmark er det få kommuner som får en slik anmodning. Alta og Vadsø blir bedt om å bosette 30 hver, Hammerfest 23 og Sør-Varanger 22. Der stopper behovet for å gi flyktninger som har fått oppholdstillatelse et hjem.

Vi skal ikke langt tilbake i tid for å se en virkelighet som var en ganske annen, ikke minst i Vadsø. Fra 2006 til 2012 bosatte kommunen totalt 484 flyktninger. Det er rundt 70 i året i snitt. I 2013 var tallet 91, i 2014 90.

Siden har det politiske flertallet vedtatt å ta imot færre flyktninger. Men ved budsjettbehandlingen i fjor så politikerne seg nødt til å redusere antallet mer gradvis enn det de egentlig hadde tenkt. Dette kommer av at kutt i bosetting har store økonomiske konsekvenser for Vadsø. Dessuten har man over mange år bygget opp et apparat basert på 90 nye flyktninger i året. Når tallet blir kraftig redusert, må også tilbudet reduseres. Derfor endte politikerne opp med å ville ta imot 70 flyktninger i år. De ga samtidig administrasjonen beskjed om å forberede seg på trappe ned til 50 flyktninger i 2018.

Men nå har altså ikke Norge så mange flyktninger tilgjengelig for bosetting. Dette til tross for de mange menneskene i nød verden over. Færre av dem kommer til Norge for å søke asyl enn tidligere. FNs Høykommissær for flyktninger oppfordrer Norge til å ta imot flere, og ikke minst si ja til å gjenbosette flyktninger. Det vil si at man tar imot flyktninger som har søkt asyl i et land som ikke vil bosette dem. «Behovet for gjenbosetting øker. 1,2 millioner mennesker venter nå. Det er 13 ganger så mange som de vi har klart å ta oss av,» uttalte Wilfried Buchorn fra FNs Høykommissær til ABC Nyheter i oktober.

Sett fra et humanitært perspektiv, er det både bekymringsfullt og kritikkverdig at Norge ikke ønsker flere av disse menneskene varmt velkommen. Samtidig har det store konsekvenser for kommuner som Vadsø. Rådmann Jens Betsi beskriver utfordringen i sitt forslag til budsjett for neste år. Her påpeker han at det i planperioden 2018–2021 er beregnet at omtrent 70 millioner i etablerte inntekter vil forsvinne. «Redusert bosetting vil få konsekvenser for hele den kommunale tjenesteproduksjonen,» skriver han. Blant annet er det foreslått å kutte stillinger i grunnskolen.

En rekke kommuner landet over har en lang tradisjon for å bosette flyktninger. For Vadsøs del har man jobbet aktivt med dette siden 80-tallet. I tillegg til at tjenesteproduksjonen har blitt utviklet for å håndtere dette, har kommunen fått en mangfoldig og spennende befolkning. Dette står på spill dersom Norge ikke sier ja til å hjelpe flere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags