Hva kom først, høna eller egget?

HØNA ELLER EGGET: Ansvarlig redaktør Arne Reginiussen skriver om ny fraktterminal og om Avinors manglende vilje til satsing i Finnmark. Fotomontasje.

HØNA ELLER EGGET: Ansvarlig redaktør Arne Reginiussen skriver om ny fraktterminal og om Avinors manglende vilje til satsing i Finnmark. Fotomontasje.

Artikkelen er over 3 år gammel

Hva kom først, høna eller egget? spør Arne Reginiussen i denne ukens ukeslutt.

DEL

UKESLUTTOm det var høna eller egget som kom først får vi neppe svar på, men det blir åpenbart spennende å se hvilke muligheter Finnmark får når en splitter ny fraktterminal står klar midt i fylket. Denne uken startet nemlig arbeidet med å reise veggene på det, som ifølge en av investorene, skal bli en ny kjerne for distribusjon i Finnmark. Terminalen blir i første omgang på nærmere 2.000 kvadratmeter, og skal håndtere frakt både på landeveien og gjennom luften.

Det er ingen tvil om at dette har vært et langt lerret å bleke. Noen av forutsetningene har vært der lenge; Lakselv lufthavn Banak har landets femte lengste rullebane med sine 2.788 meter og fra finskegrensen til Lakselv kan det kjøres modulvogntog med lengde på inntil 25,25 meter og en masse på inntil 60 tonn. Med dette som bakteppe har mange snust på prosjektet og stukket hodet frem med planer om en slik fraktterminal. Sågar har det nok blitt ropt «Ulv, Ulv» tilstrekkelig mange ganger til at ingen lenger hadde troen på planene da investorene bak terminalen høsten 2015 ikke bare lanserte planene, men fastslo at de skulle sette spaden i jorden.

De synlige bevisene på at det blir en fraktterminal i Porsanger er det imidlertid ingen tvil om, og det er på sin plass å berømme investorene Kjell Magnus Skatvedt og Dag-Jostein Arild for viljen til å sette i gang et slikt prosjekt. De har allerede en pågående forretningsmodell som vil gjøre stor nytte av terminalen. Dette er allerede lønnsomt, men de bruker samtidig millioner av kroner på å tillegge terminalen muligheter til nye forretningsmodeller.

Terminalbygget til 26 millioner kroner skal håndtere både matvarer, stykkgods, fisk og krabber. Det er investorenes intensjon. Verken frakt av matvarer, stykkgods, fisk eller krabber kan beskrives som en nyvinning i Finnmark, men terminalens muligheter for å kombinere frakt av ulike varer på landeveien og gjennom luften gir en rekke nye og spennende muligheter. Investorene står nemlig også bak selskapet Miniekspress Finnmark AS, som distribuerer matvarer til hele fylket. Tilbake kjører selskapets biler tomme, noe som gjør at de i fremtiden kan fylle bilene med både fisk og krabber – eller andre produkter som skal ut til kunder utenfor fylket eller landet.

SATSER MILLIONER: Kjell Magnus Skatvedt er blant investorene bak den nye fraktterminalen i Lakselv. Terminalen kan gi store ringvirkninger for hele fylket.

SATSER MILLIONER: Kjell Magnus Skatvedt er blant investorene bak den nye fraktterminalen i Lakselv. Terminalen kan gi store ringvirkninger for hele fylket. Foto:

Nettopp dette er det som er Finnmarks gull, det er det de store markedene i Østen etterspør. Da må råvarene være av prima kvalitet og transporten må gå fort slik at de ikke forringes. Markedet er nærmest uendelig, men for at vi skal klare å utnytte det, må infrastrukturen være på plass.

Allerede drives det frakt av kongekrabber flyveien fra Lakselv lufthavn Banak i relativt stor skala. Store jetfly sendes stadig vekk opp i luften med levende kongekrabbe til fjerne himmelstrøk. Men fasilitetene og mulighetene er så langt fra de aller beste. Derfor vil en ny fraktterminal gi helt nye muligheter. Ikke bare for de store og etablerte, men også får mange nye. Kanskje vil dette også gi muligheten for igjen å flyfrakte fisk i store volum direkte fra Finnmark til den store verden.

De viktigste ringvirkningene kan hele Finnmark ta del i.

Arne Reginiussen

Lokalt tror investorene at dette vil øke dagens stab på 10 ansatte til omkring 20 ansatte. Men det er ikke lokalt i Lakselv de viktigste ringvirkningene vil komme. De viktigste ringvirkningene kan hele Finnmark ta del i. Skulle det bli trangt mellom fiske- eller krabbekassene står man klare til å utvide. Eierne har nemlig sikret seg en 40 år lang leiekontrakt med Avinor på den 13 mål store tomten.

Hvilke muligheter og hvor lukrativ den nye terminalen kan bli for Finnmark, avhenger også av nettopp Avinor. Selskapet, som er heleid av staten, rasler nemlig med asfaltfresen. Lakselv lufthavn Banak har i dag, med noen svært få unntak, anledning til å ta imot og sende av gårde det meste av flymaskiner. Slik blir det nødvendigvis ikke i fremtiden, om Avinor får viljen sin. Rett nok skal de ikke kutte av rullebanen, men de ønsker å korte inn den operasjonelle lengden. Dette vil det statseide selskapet gjøre for å spare penger. Bivirkningen av dette er begrensede muligheter for blant annet turistnæringen, fiskeindustrien og oljeindustrien. Det er en utopi å tro at Finnmark igjen vil få tilgang til en slik viktig ressurs som en lang rullebane er. Det er nå kampen står, og vi i Finnmark kan ikke gi oss. Vi må banke inn hos Avinor at det finnes en verden utenfor Oslo Lufthavn Gardermoen.

Når prosjekter som fraktterminalen endelig blir materialisert er skuffelsen stor når det statseide selskapet vil begrense mulighetene. Når man samtidig vet at det igjen jobbes intenst med å realisere snuhavnprosjektet i Porsanger, et prosjekt som også er avhengig av lang operativ rullebanelengde for å være regningssvarende, så blir Avinors kuttplaner helt uforståelige. Her skulle det statlige selskapet tvert imot åpnet litt på pengesekken, slik at en kunne sikret å kunne ta ned store maskiner uten begrensninger. Det er viktig også for turistnæringen i Finnmark.

Dessverre er det en realitet at straks finnmarkingene ber om noe fra det statlige selskapet, så holdes midlene unna med nebb og klør.

Arne Reginiussen

Dessverre er det en realitet at straks finnmarkingene ber om noe fra det statlige selskapet, så holdes midlene unna med nebb og klør. Pengene skal nemlig brukes andre steder, og da helst på Østlandet. Flyplassene i Finnmark er allerede store underskuddsforetak, skal man tro Avinor. Mon tro om ikke finnmarkingene bidrar med ikke rent få kroner til overskuddsforetaket på Gardermoen? Det er vel ikke helt utenkelig at finnmarkingene kjøper både en og to skvetter med konjakk og kanskje litt munngodt eller parfyme, som igjen bidrar til klingende mynt på en av de få «lønnsomme» flyplassene i landet. Ser man det store bildet så er kanskje ikke flyplassene i fylket så ulønnsomme likevel. Selv om vi finnmarkinger er vant til litt lange kjørestrekk, så kan de ikke forvente at vi hiver oss i bilen og kjører ned til Gardermoen.

Hvor enn drømmende det kan høres ut, så setter vi vår lit til at Avinor tar til vettet. Eller at «noen», eksempelvis samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), tar til vettet på vegne av selskapet. Både på vegne av Porsanger, Hammerfest, Alta og Sør-Varanger, som alle sliter med Avinors manglende vilje til å realisere prosjektene i kommunene. Det er tross alt «småpenger» man ber om, om man skal sammenlikne med budsjetterte eller ikke budsjetterte penger som svies av andre steder.

Vi krysser fingrene for at de rette avgjørelsene blir tatt, og at pengesekken i alle fall får stå på gløtt når finnmarksprosjekter skal diskuteres og avgjøres. Så ønsker vi investorene bak fraktterminalen lykke til, og håper dette prosjektet bidrar til lukrative muligheter for hele fylket. Om kort tid er nemlig høna på plass. Eller var det egget?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags