Språklig sviker eller ildsjel?

PÅ NORSK: Sametingspresident Vibeke Larsen ble historisk 1. nyttårsdag. FOTO: NRK

PÅ NORSK: Sametingspresident Vibeke Larsen ble historisk 1. nyttårsdag. FOTO: NRK

– Selv har jeg ikke vært et like godt språklig forbilde. Jeg har bidratt til å ta et skritt fram og to tilbake, skriver redaktør Eilif Aslaksen i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

Supertilbud - iFinnmark+ og eAvis i 5 uker for kun kr 5,-

UKESLUTT AV EILIF ASLAKSENBuorre beaivi. Med disse to ordene klarer jeg trolig å vekke både glede, forargelse, undring, raseri og splittelse. Ståstedet til den enkelte avgjør hvilke tanke- og følelsesmessige prosesser som starter.

Noen vil kunne finne på å sende en sint e-post og true med oppsigelse av abonnementet. Enkelte vil kanskje si «så bra», mens en hel del andre enten vil føle seg ekskludert eller inkludert. Så ømtålig, følelsesladet og vanskelig kan noe så vakkert og enkelt som hverdagshilsningen «god dag», altså «buorre beaivi», være.

Det er ikke så rart. Språket er noe av det mest fundamentale og viktige for alle mennesker. Uten språk er det så å si umulig å eksistere på en måte som gir mening, deltakelse og utvikling. Språket er meg og jeg er språket. Vi er språket og språket er oss. Det er hele livet generasjon etter generasjon.

Ingen reagerer på at noen snakker norsk i Norge, men denne uka har nettopp det skapt konfliktstoff i Dagsrevyen og VG, og til og med Dagsnytt 18-debatt. Vibeke Larsen snakket norsk i åtte minutter på tv, og det var altså så sensasjonelt at det ble oppslag i riksmediene. Hun ble historisk ved å være den aller første sametingspresidenten i Norge som ikke framførte nyttårstalen på samisk. Hun sa ikke buorre beaivi.

Vibeke Larsen skal ha honnør for det hun gjorde. Selvsagt må hun bruke språket som gjør at tankene og følelsene hun vil dele med resten av landets befolkning, kan formes og formidles på en måte som hun selv er bekvem med. Men kanskje det viktigste: Sametingspresidentens tale på norsk ga verdifull innsikt til hundretusener av mennesker om konsekvensene av 150 års fornorskningspolitikk. At de fleste samene er i samme situasjon som Vibeke Larsen, er noe mange i Norge etter hvert har fått med seg, men fortsatt er det nok dessverre ukjent for svært mange. Årsakene til at norsk er morsmålet til mange samer er imidlertid ikke allmennkunnskap. Debatten i etterkant av sametingspresidentens nyttårstale er derfor grunnleggende og forhåpentligvis også nok en vekker for både norsktalende og samisktalende; nordmenn, finner, svensker og samer.

«I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskningen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen. Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk. Og jeg forstår dem. Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.»

Budskapet i Vibeke Larsens egen forklaring i nyttårstalen er ikke ny. Til og med kongen har sagt omtrent det samme:

«Mange samer bærer fortsatt byrden av at de ikke har fått lære sitt morsmål i barndommen. Derfor det viktig å legge til rette for at de som vil lære språket, får anledning til det.»

Kong Harald sa dette i oktober 2013 da han åpnet det sjuende sameting. Både statsministere, stortingspresidenter, tidligere sametingspresidenter, statsråder og andre myndighetspersoner har uttrykt det samme lenge før kongens tale. Det samiske språket går et skritt fram og to tilbake, og fortsetter denne utviklingen vil en sametingspresident som framfører nyttårstalen på norsk, være det normale. Ingen ønsker at det blir slik. Også her var Kong Harald helt tydelige for snart fire år siden:

«Man oppnår ikke vitalisering med vedtak alene. Mange ildsjeler har lagt ned livslang innsats for å styrke de samiske språkene – og deres bidrag er uvurderlige.»

Her hadde kongen alle de som bruker det meste av tiden sin til å bringe språkarven videre, i tankene: Personene som hele tiden bruker samisk både muntlig og skriftlig, de som gjennom bevissthet og målrettethet, lærer språket til nye generasjoner. Samtidig ligger det en oppfordring til den enkelte om å ta et personlig ansvar i kongens tale. Valgprogram og vedtak er ikke nok til å redde språket.

Arbeiderpartiet som Vibeke Larsen representerer, sier blant annet dette i sitt valgprogram:

«Samiske språk skal bevares, utvikles og videreføres til kommende generasjoner. Samisk språkopplæring og kulturformidling synliggjøres, utvikles og fornyes i takt med øvrig samfunnsutvikling.»

Satt på spissen kan man si at verken sametingspresident Larsen eller eks-presidentkandidat Helga Pedersen etterlever et slikt vedtak fordi de ikke snakker samisk. De har ikke prioritert sterkt nok å lære seg samisk eller «ta tilbake språket» som det også kalles. Samme kan man si om politikere i Norske Samers Riksforbund. Også her har man fattet lignende vedtak, men fortsatt er det mange i NSR som ennå ikke har lært seg samisk.

Dette er imidlertid en sterkt forenklet og tendensiøs framstilling. Vedtak alene, som kongen sa, er altså ikke tilstrekkelig. De som vil ta tilbake språket, må være ildsjeler for seg selv. Være gode forbilder. Det er å ta et personlig ansvar for vedtakene man gjør eller stiller seg bak.

At sametingspresidenten framførte nyttårstalen på norsk er ikke en bevaring, utvikling og videreføring av det samiske språket til kommende generasjoner. Likevel kan man si at Vibeke Larsen har tatt et personlig ansvar for at politikken hun står for, gjennomføres og virkeliggjøres. Hun har nemlig sørget for at barna hennes lærer seg samisk, og det er også en måte å gjøre det på. Samme ansvaret har Helga Pedersen og andre politikere tatt. I så måte etterlever de sine egne vedtak og visjoner, og det er langt ifra noe svik mot samisk språk.

Selv har jeg ikke vært et like godt språklig forbilde. Jeg har bidratt til å ta et skritt fram og to tilbake.

Uansett; språk tynger ikke. Det er en berikelse.

Buorre ođđajahki.

Godt nytt år.

Eilif Aslaksen

Redaktør Finnmarken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags