Dommen mot Jensen

DØMT: Bernt-Aksel Jensen må inn i fengsel og sone sin straff. Nå bør han slutte og fremstille seg selv som offer i saken og erkjenne de faktiske forhold i saken. ARKIVFOTO

DØMT: Bernt-Aksel Jensen må inn i fengsel og sone sin straff. Nå bør han slutte og fremstille seg selv som offer i saken og erkjenne de faktiske forhold i saken. ARKIVFOTO

– Det er lite ære i å angripe rettssystemet i en sak som er så til de grader grundig behandlet og hvor de faktiske forhold ligger så tydelig oppe i dagen, skriver redaktør Arne Reginiussen i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i ut året for kun 10,-

UKESLUTT 

Bernt-Aksel Jensen må i fengsel i ett år etter at han er dømt for grovt bedrageri, som følge av disponeringer han har gjort fra kontoen til sin Alzheimer-rammede kone. Dommen er etter flere runder rettskraftig. Nylig nektet Høyesterett en anke fremmet, og saken er endelig avgjort.

Saken har gjennom flere runder vært svært grundig belyst, og koker ned til at Jensen tok penger som ikke var hans for å berike seg selv. Det er ikke bare uetisk og dårlig gjort overfor dem som rettmessig skulle ha pengene, men det er også ulovlig.

Til tross for dommer i både den sivile rettsrunden, hvor Jensen er dømt til å betale tilbake millionbeløp og fradømt eiendommer, og en knusende dom i straffesaken, fortsetter Jensen å bedyre sin uskyld. I et intervju med iFinnmark fastholder Jensen at «folk i Vadsø og de som kjenner han» vet at han «samvittighetsfullt har gjort sitt beste for å ta vare på Anne i hennes sykdom» og skylder på råd han har fått fra rådgivere.

Vi har et velutviklet og sivilisert rettssystem i Norge. Prinsipper om legalitet og rettssikkerhet står sentralt. Det er dette systemer som er satt til å avgjøre slike saker. Når Jensen fastholder det stikk motsatte av det flere domstoler oppfatter vet vi ikke om han en gang tror på dette selv. I så fall har hans moralske kompass behov for en betydelig justering.

Jensen sier at saken er tragisk både for ham, hennes foreldre og de som har stått henne nærmest. Det ville kanskje være naturlig å nevne barna til den avdøde kona, men det er nettopp dem retten mener Jensen har beriket seg på bekostning av. Det kan umiddelbart virke som det er de som er ofrene i denne saken.

Ifølge Jensen er det både merkelig og urettferdig at Høyesterett har besluttet at hans anke ikke skal fremmes. Spørsmålet er hvilken forskjell det ville gjort. Konklusjonen har nemlig vært den samme hele veien: Jensen har, i egenskap av å være hjelpeverge for ektefellen, både kjøpt seg bil og opprettet en livsforsikring – som bare han tjente på.

Det er slått fast at han har handlet i strid med ektefellens interesser, for å berike seg selv. At han planla å betale tilbake pengene har man ikke festet lit til. Det er ingenting som tyder på at det ville endret utfallet om Høyesterett tillot å fremme anken.

I den sivile saken ble sønnene til kona Anne tilkjent millionbeløp og eiendommer. I straffesaken er han dømt til fengsel i ett år for sine disponeringer.

I stedet for å innta en offerrolle, og syne seg urettferdig behandlet av Høyesterett, bør Jensen kanskje se urettferdigheten i at han selv beriket seg på bekostning av arvingene til kona. Han er domfelt for grovt underslag og skal inn å sone en lang fengselsstraff. Han fikk en uberettiget vinning som følge av sine handlinger, det har retten slått ettertrykkelig fast.

Vi lar oss skremme av andrekandidaten for Vadsølista, Elisabeth Klogh Hegge, som rykker ut i media og hevder at Jensen er utsatt for et justismord. Fra et seriøst politisk parti er det uttrykk for holdninger som kan svekke tilliten til det norske rettssystemet. Det er også vanskelig å se noen form for berettigelse for ytringene. Retten har i flere runder konkludert med at Jensen urettmessig har skaffet seg tilgang til penger som ikke var hans. Det er som kjent ulovlig å ta penger man ikke har krav på, og uansett hvordan man vrir og vender på det, var det Jensen som tjente på de disponeringer som ble gjort, mens andre ble skadelidende.

I stedet for å innta en offerrolle, og syne seg urettferdig behandlet av Høyesterett, bør Jensen kanskje se urettferdigheten i at han selv beriket seg på bekostning av arvingene til kona.

Vi er også overrasket over at Jensen ikke inntar en mer ydmyk holdning i forhold til det han har gjort. Det er åpenbart at det han er dømt for i aller høyeste grad svekker tilliten til Jensen. Vi har forstått at hans rolle i regionrådet også vil bli tema for styret. Regionrådet er en viktig instans for å snakke Øst-Finnmarks sak, hvor man er helt avhengig av at lederen har den nødvendige tillit. Dermed er det vanskelig å se for seg at rådet kan fortsette med Bernt-Aksel Jensen ved roret.

Til det er det tillitsbruddet han har gjort seg skyldig i, alt for grovt. Det Jensen burde gjort for å komme ut av dette med æren i behold, var å legge seg flat, unnskylde overfor de han har rammet og sone sin straff.

Det er lite ære i å angripe rettssystemet i en sak som er så til de grader grundig behandlet og hvor de faktiske forhold ligger så tydelig oppe i dagen.

Arne Reginiussen

Ansvarlig redaktør iFinnmark, Finnmark Dagblad og Finnmarksposten

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags