«Hvor skal vi fly i framtiden?»

UTFORDRER: Ole Giæver og FlyViking vil utfordre det tradisjonelle flytilbudet i Finnmark. Hvor det skal flys skal bestemmes av kundene, og ikke politikerne, mener han.

UTFORDRER: Ole Giæver og FlyViking vil utfordre det tradisjonelle flytilbudet i Finnmark. Hvor det skal flys skal bestemmes av kundene, og ikke politikerne, mener han.

Artikkelen er over 3 år gammel

Flyvende finnmarkinger kan gå svært spennende tider i møte, i alle fall om man skal tro det som har blitt kjent gjennom media de siste ukene.

DEL

UKESLUTTBåde Widerøe og FlyViking, med tidligere Widerøe-pilot Ola Giæver i spissen, bekrefter at de vurderer å investere i mindre jetfly.

Flytypene Widerøe og FlyViking vurderer er mindre jetfly fra canadiske Bombardier og brasilianske Embraer. Begge har flytyper som krever kortere rullebane, med en kapasitet på 80 til 120 seter. Ifølge Widerøe skal flyene være svært konkurransedyktig med hensyn til driftskostnader, og være like raske og komfortable som de større jetflyene vi i dag kjenner fra SAS og Norwegian.

Det er ikke utenkelig at slike fly kan bidra til vesentlige endringer for luftfarten i Finnmark. Men det er ikke endringer som kommer i morgen, eller til neste år for den saks skyld. For det første er det flere års leveringstid på disse flymaskinene, og for det andre er det i dag ingen andre flyplasser i Finnmark enn Alta, Kirkenes og Lakselv som har rullebane nok til å ta imot og sende av gårde flyene.

De resterende flyplassene i fylket er kortbaneflyplasser, med rullebaner fra 810 til 956 meter. Kravet til rullebane for de mindre jetflyene vil med stor sannsynlighet ligge på rundt 1.550 meter. Ifølge Avinor vil en framtidig Hammerfest lufthavn bli 1.550 eller 2.000 meter. Om vær- og vindforhold ligger til rette skal denne flyplassen dermed kunne håndtere disse nye flytypene som vurderes. Konsekvensen av dette er at Hammerfest kan få et nytt tilbud – direkte til Oslo eller direkte til Tromsø med langt høyere kapasitet. Også i Vadsø melder man seg på. Her jubler ordfører Hans-Jacob Bønå for FlyVikings planer. Ordføreren har nå notert en 1.550 meter lang rullebane på ønskelisten.

Fylkestinget vedtok seinest 16. juni i 2015 at det skal være to nav for flytrafikken i fylket. Ett med senter i Alta og ett med senter i Kirkenes. Fylkestingets vedtak om opprettelse av to nav er utvilsomt et forsøk på å bevare grunnlaget for flere direkteflyginger med store flymaskiner mellom Finnmark og hovedstaden, et tilbud som særlig er viktig for turisme og Finnmark som aktør innenfor kurs- og konferanse. Navene i Finnmark er imidlertid betydelig svekket. Tromsø har i dag på mange måter tatt hovedrollen som nav, med de fordeler og ulemper dette måtte medføre.

Det er lenge siden politikerne satt med «en hånd på rattet» og hadde stor medbestemmelse for hvor og når fly skulle gå. Vel å merke har fylkestinget kommet med innspill når anbudene på de såkalte FOT-rutene, eller subsidierutene, skal utformes. Men også her har man flere ganger ikke fått gehør for synspunktene. Flere av forbindelsene innad i fylket og ut av fylket er heller ikke FOT-ruter, og her flyr flyselskapene for eget forgodtbefinnende. Summen av dette er at ønsket om to nav i fylket ikke har latt seg gjennomføre så godt i praksis.

Fordelen kan bli at luftfarten i Finnmark får en mer reell konkurransesituasjon, som gir bedre tilgjengelig og lavere priser for de reisende. Samtidig får mange reisende kortere vei til Oslo eller andre destinasjoner.

Stian Eliassen, redaktør, iFinnmark

Og «verre» vil det sannsynligvis bli. Hvis Widerøe og FlyViking entrer markedet med sine jetmaskiner, samtidig som infrastrukturen i Hammerfest og Vadsø bygges ut, kan dette endre tilbudet for reisende ut og inn av Finnmark. Ulempen kan bli at Alta og Kirkenes vil få et lavere passasjergrunnlag, slik at direkteruter med større flymaskiner enten forsvinner, får lavere frekvens eller blir gjort om til kneruter der flyet får en mellomlanding i Tromsø på vei sørover eller nordover. Fordelen kan bli at luftfarten i Finnmark får en mer reell konkurransesituasjon, som gir bedre tilgjengelig og lavere priser for de reisende. Samtidig får mange reisende kortere vei til Oslo eller andre destinasjoner.

Spørsmålet er også hvorvidt fylkestingets ønske om nav, med innmating av passasjerer fra Hasvik, Honningsvåg og Mehamn til Alta og fra Berlevåg, Båtsfjord og Vardø til Kirkenes, egentlig vil bidra så mye. Om alle passasjerene hadde blitt innmatet etter fylkestingets ønske hadde det i 2015 bidratt med 34.112 passasjerer til Alta og 19.123 passasjerer til Kirkenes. Det er tross alt bare en økning på henholdsvis 8,9 og 6,2 prosent, og bidrar ikke til å fylle så mange seter sørover, selv om man skulle forutsette at alle skulle videre til Oslo. Det er heller ikke trolig at denne økningen vil bidra til at Alta eller Kirkenes får flytilbud til Bodø, Trondheim eller Bergen – eller til utlandet for den saks skyld. Et slikt tilbud har mange nemlig i dag, der Tromsø i praksis fungerer som nav.

Nå kan imidlertid forkjemperne for nav-tankegangen møte en skikkelig blåmandag. Og den kan komme raskere enn ventet. Jetflyene er en sak, men en annen sak er at FlyViking kan komme på markedet med sine propellfly allerede om kort tid. Blir tilbudet godt fra de større stedene, foruten om Alta og Kirkenes, kan ting være i bevegelse raskere enn man aner.

Så blir det spennende å se hvordan vi møter forandringene som banker på døren. Mange spørsmål må tas stilling til. Prioriterer vi å komme oss raskest og enklest fra A til B i et komfortabelt fly med 80 seter, eller vil vi fly i større fly med 189 seter? Er nav-tankegangen til det beste for de reisende? Hvordan skal man løse trafikken mellom stedene internt i Finnmark? Hva skjer når Dash-8 pensjoneres i 2025-2030? Og sist men ikke minst, er det markedet eller politikerne som skal bestemme?

Det blir utvilsomt spennende å følge utviklingen av luftfarten i Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags