Siden 2012 har Finnmark fylkeskommune vært i 17 saker i rettssystemet. Det opplyser fylkeskommunen selv til Finnmark Dagblad. Det de ikke vil opplyse om, er hvor mye dette har kostet skattebetalerne. Siden høsten 2017 har vi forsøkt å få innsyn i utgiftene knyttet til rettsprosessene. Flere personer på ulike avdelinger i fylkeskommunen har vært involvert i behandlingen av innsynsbegjæringen som er sendt frem og tilbake. Mange måneder senere er realiteten fortsatt at fylkeskommunen ikke har lagt frem kostnadene knyttet til sakene.

Selv om fylkeskommunen ikke vil gi ut tallene så går det jo an å se nærmere på de to nyeste sakene, som er mye omtalt i mediene. Bare den såkalte «Bruer-saken» har kostet fylkeskommunen 5,5 millioner. Av dette gikk 2,3 millioner kroner til eksterne advokater. Bruer fikk jobben tilbake og fylkeskommunen kom svært dårlig ut av den offentlige skittentøyvasken som ble konsekvensen av saken. Bruer fikk både jobben tilbake og oppreisning, mens de involverte i fylkeskommunen ikke ble levnet særlig mye ære etter rettsstriden.

En pensjonssak mot Boreal gått i flere runder i rettssystemet. Finnmark fylkeskommune er dømt til å betale selskapets fremtidige pensjonskostnader for tidligere FFR-ansatte. Årsaken kan man jo bare gjette seg til, men det er trolig gjort et svært svakt kontraktsarbeid når man har klart å sette seg i en slik situasjon. De fremtidige utgiftene er foreløpig uklare. I saksomkostninger ble fylkeskommunen dømt til å betale Boreal 1,7 millioner kroner i saksomkostninger for lagmannsretten og 1,7 millioner kroner for tingretten dersom dommen blir rettskraftig. Dette i tillegg til sine egne saksomkostninger. Millionene baller fort på seg.

Når vi vet at det er ytterligere 15 saker, men kostnadene ikke kommer på bordet, så lurer vi på hvorfor. Det er da slik at inntrykket vi sitter igjen med er at fylkeskommunen har forsøkt å drøye innsynet i det lengste: Samme dag som vi først ba om innsyn, fikk vi som svar at det tok tid å sammenstille innsynskravet. De ba om litt ekstra tid utover fristene i offentlighetsloven for å få til dette – og det fikk de. Så kommer et avslag. Vi sendte klage før jul. Ingen svar før vi purret på saken i forrige uke.

«Etter en gjennomgang av saken er det min vurdering at vi sannsynligvis har slike dokumenter du ber om innsyn i. Da slik at det potensielt ikke vil være nødvendig å produsere et nytt dokument med bakgrunn i vårt økonomisystem, slik det fremkommer av avslaget du har påklaget. Dette hadde ikke tidligere saksbehandler ut fra sin rolle i organisasjonen kjennskap til. Disse dokumentene tar det litt tid å lete opp i vårt system, som da er grunnen til at behandlingen nå går ut over «normal» behandlingstid», het det da i svaret fra fylkeskommunen.

Nok en gang ønsker fylkeskommunen mer tid på å få dette klart. På nytt kommer avslag. Flere ganger er det lovet at oversikten skal komme, men «man må sammenstille informasjonen». Om det er trenering fra fylkeskommunen eller andre årsaker skal vi la være usagt, men man må jo regne med at Finnmark fylkeskommune har oversikt over kostnadene til rettssaker. Vi ville kanskje trodd at også administrasjonen selv hadde hatt godt av å få denne informasjonen på bordet dersom man ikke sitter på den. Å vite hva ting koster kan da ikke være negativt.

Dette er ikke første gang Finnmark fylkeskommune er trege med saksbehandlingen. Også i Bruer-saken og i forhold til krav om innsyn i avvik i de videregående skolene i fylket har saksbehandlingen vært sendrektig.

At Finnmark fylkeskommune har brukt mye penger i rettssystemet er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare hvor mye. Fylkeskommunen forvalter fellesskapets penger og skal bruke det til samferdsel, utdanning av våre ungdommer, tannhelse og utvikling av vår region. Millioner av kroner er sølt bort på advokater og dyre rettsprosesser. Vi mener befolkningen i Finnmark fortjener å få vite hvor mye.

Fylkeskommunen har som man kan lese av deres egen oversikt vært involvert i mange andre saker enn Boreal-saken og Bruer-saken. Når de ikke vil gi innsyn i kostnadene så er det naturlig å spørre seg om hva man ønsker å skjule.

Er det sølt bort millioner på advokater som kunne bedret båttilbudet for folk der det ikke går vei? Kunne man støttet idrett og kultur i stedet for å bruke millioner på krangel med sine egne ansatte? Går millionene som er tapt på bekostning av elevene i de videregående skolene?

Vi har påklaget avslaget og krever å få tallene på bordet. Det er offentlig informasjon som allmennheten må få vite om. Nå forventer vi at høyere instanser griper inn og forlanger at Finnmark fylkeskommune legger frem kostnadene.

Vi registrerer også at fylkesordfører Ragnhild Vassvik uttaler at det ikke er noen grunn til å holde dette hemmelig. Det er på tide å legge frem tallene.