Og fylkeskommunens arbeidsmiljøpris går til ...

VEIVISER: Kampen Bjørnar Bruer tok har gitt motivasjon til andre ansatte i Finnmark fylkeskommune til å kjempe for sine rettigheter. Denne uka har både tidligere og nåværende ansatte ved Vadsø videregående skole fortalt om sine opplevelser.

VEIVISER: Kampen Bjørnar Bruer tok har gitt motivasjon til andre ansatte i Finnmark fylkeskommune til å kjempe for sine rettigheter. Denne uka har både tidligere og nåværende ansatte ved Vadsø videregående skole fortalt om sine opplevelser.

Artikkelen er over 3 år gammel

– Alle har en lovfestet rett til å ha det godt og trygt på arbeidsplassen hvor de blir sett, satt pris på og hvor de får utviklet seg menneskelig og faglig. Dette gjelder selvsagt også for en av fylkets største arbeidsgivere, skriver Arne Reginiussen i denne Ukeslutt-lederen.

DEL

UKESLUTTFinnmark fylkeskommune bør opprette en ny pris. Arbeidsmiljøprisen. Fra før av har den allerede fem ulike priskategorier: Bolyst, folkehelse, trafikksikkerhet, kultur og årets lærlinger. Disse deles ut på fylkestingets høstsamling hvert år.

Arbeidsmiljøprisen ville vært en verdig stadfestelse av det opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen sa til iFinnmark denne uka i forbindelse med avdekkingen av nok en rystende sak.

– Finnmark fylkeskommune er en arbeidsgiver som tar temaet arbeidsmiljø på alvor. Vi har nettopp hatt en sak i fylkestinget som handlet om hvordan vi kan sikre at vanskelige personalsaker håndteres på en best mulig måte.

Og hva ville vel derfor være mer passende at dette også ble fulgt opp symbolsk? Vi kan gjerne låne ordene til kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen i fylkeskommunen for å underbygge vårt forslag om en arbeidsmiljøpris. Dette sa den fylkeskommunaletoppen til eget nettsted i fjor høst:

– I mange år har vi viet oppmerksomhet til de som har levert en ekstra innsats på viktige samfunnsområder i Finnmark. Prisene er en anerkjennelse av deres arbeid.

Et av de viktigste samfunnsområdene er også et godt arbeidsmiljø. Alle har en lovfestet rett til å ha det godt og trygt på arbeidsplassen hvor de blir sett, satt pris på og hvor de får utviklet seg menneskelig og faglig. Dette gjelder selvsagt også for en av fylkets største arbeidsgivere. Garantert er det store flertallet av fylkeskommunens ansatte mennesker som gleder seg til å gå på jobb fordi de trives godt der sammen med sine kolleger. Det er strålende.

I denne idyllen er det dessverre noen mørke skygger hvor ansatte har blitt syke på grunn av måten de har blitt behandlet på – på jobb. Bruer-saken er blitt et begrep i det mørkeste kapittelet i fylkeskommunens arbeidsmiljøhistorie. Bjørnar Bruer ble oppsagt, politianmeldt intet mindre enn fem ganger, beskyldt for økonomisk utroskap, illojalitet, ordrenekt, manglende samarbeid og utilbørlig adferd. Presset altamannen ble utsatt for fra sin egen arbeidsgiver var umenneskelig, men til slutt vant han en rettferdig seier gjennom to rettsrunder hvor Finnmark fylkeskommune ble fullstendig avkledd.

Kampen Bjørnar Bruer tok har gitt motivasjon og krefter til mange som i årevis har opplevd uverdig behandling av sine sjefer.

– Det er så mye som i årevis har ligget skjult. Folk har fått munnkurv, folk er redde for å miste jobbene sine, eller for å bli som jeg: Trakassert, fryst ut og oversett, fortalte den tidligere avdelingslederen ved Hammerfest videregående skole, Jan Amundsen til iFinnmark i begynnelsen av februar i år.

Bruer-saken aktiverte Amundsens vonde minner.

Gjennom den siste uka har mange nåværende og tidligere ansatte ved Vadsø videregående skole fortalt sine historier.

– Etter alt som er kommet fram i kjølvannet av Bruer-saken kan jeg ikke lenger holde kjeft, sa mekanikklærer Kjell Knudsen til iFinnmark. Han hadde også lest beretningen til Jan Amundsen nøye og kjente seg igjen i det hammerfestingen fortalte.

Etter nærmere undersøkelser viste det seg at Knudsens sak ikke var den verste. Han var imidlertid den eneste som våget å stå fram. To tidligere lærere som hadde jobbet med Gunhild Snevoll som sjef, og som i tillegg hadde opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen som øverste overordnede i fylkeskommunens opplæringsavdeling, var blitt så syke at de ikke maktet å være på arbeidsplassen lenger. De flyttet til og med vekk fra Vadsø. Flere andre har fortalt og lagt fram dokumentasjon på konflikter de har havnet i med rektor.

Det er et tydelig mønster i disse sakene. Lederstilen til enkelte av toppene i fylkeskommunens opplæringsavdeling er pent sagt autoritær. Dette er nok ikke noe de har lært på lederkurs og samlinger, men det er heller en del av en kultur som har fått utvikle seg over tid. Dette er folk som definitivt har noe å lære når det kommer til å behandle mennesker, og alle vet hva som skjer når man gir slike mennesker makt. Det går sjelden bra. Noe må være riv ruskende galt når ansatte forteller at i dette systemet er det de som blir syndebukker hvis de våger seg til å ta opp kritikkverdige forhold. Undertrykking kalles dette.

– Den som forsøker å ivareta sine rettigheter som arbeidstaker, blir dessverre taperen i dette systemet, sa en som fortsatt jobber i fylkeskommunen og som havnet i trøbbel med rektoren ved Vadsø videregående skole.

At ansatte rundt omkring på skolene etter hvert begynner å fortelle om sine opplevelser gir et håp. Det ligger noe i begrepet «trollene sprekker i sola». Full offentlighet gjennom rettsapparatet og i media er veien en hel del ansatte har måttet ta for å endre på uverdig behandling på arbeidsplassen. Dessverre kan man si, så har dette blitt det siste nødskriket for mange. Sakene fra de videregående skolene bekrefter at dagens system ikke er i stand til å ivareta arbeidstakere på en forsvarlig måte.

Fylkestinget behandlet nylig en rapport som administrasjonen hadde lagt fram om hvordan man skal forebygge kritiske personalsaker, og hvordan de skal håndtere vanskelige konfliktsituasjoner på en god måte. Dessverre ble denne laget av en gruppe fullstendig uten legitimitet, basert på en bestilling fra fylkesrådmannen til hans nærmeste medarbeider, assisterende fylkesrådmann Larssen – som det visste seg at selv hadde skrevet under på anmeldelse mot Bruer. Om fylkesrådmannen selv har tiltro til arbeidet som er gjort her, så er han den eneste. At Utdanningsforbundet trakk seg fra arbeidet sier sitt.

Det må nok gjøres andre grep til for å skape tillit og troverdighet. Det må være villighet til endring og å ville ta lærdom. Gjennom sakene ved Vadsø videregående skole har vi sett at systemet ikke er i stand til å undersøke alvorlige tilfeller på en grundig og tilfredsstillende måte. Når ansatte forteller at de har blitt så syke at de nærmest ble ødelagt som mennesker, burde svaret fra fylkeskommunens HMS-avdeling vært annet enn «opplysningene som er samlet inn er konkrete og direkte, uten rom for feiltolkninger, misforståelser eller behov for utdyping» slik HMS-rådgiveren skriver til varslingssekretariatet. Sitatet er en byråkratisk måte å si til de ansatte at de bare prater tøv.

To av tilfellene i Vadsø ble altså forelagt Varslingssekretariatet i Finnmark fylkeskommune. For alle ansatte er det jo fint å vite at et slikt sekretariat eksisterer. Dit kan nemlig for eksempel sjefers behandling av ansatte varsles. Men også her må det nok endringer til. Hvem våger egentlig å bruke varslingssekretariatet når de vet at to av medlemmene har kjempet mot en ansatt i to rettssaker? Et av medlemmene har til og med politianmeldt en ansatt fem ganger. Og i Vadsø-sakene har sjefenes framstilling blitt trodd på, og de ansatte er nærmest avfeid som bråkmakere. Fylkesrådmann Øystein Ruud og fylkesadvokat Ada Molne Kjøllesdal er med i – skal vi våge å si – det såkalte varslingssekretariatet.

Det ville vært svært fornuftig å vurdere sammensetningen av sekretariatet på nytt for å skape tillit blant de ansatte rundt omkring. Finnmark fylkeskommune har altså en lang vei å gå, og den som kanskje har illustrert dette best er forfatteren Magnar Mikkelsen med sin sammenligning med de mytiske tre aper. De vil ikke se, høre eller snakke – de lukker øynene og håper det går over. Det er hans dom over «eksekutivkomitéen» i Bruer-saken: Runar Sjåstad, Øystein Ruud, Ada Molne Kjøllesdal, Lisbeth Sandtrøen, Inger Persen og Ann Kristin Strøm.

Som første steg på veien, ville en fylkeskommunal arbeidsmiljøpris vært en god start. Til høsten er sannsynligvis Ragnhild Vassvik den nye fylkesordføreren, og blant de første oppgavene hennes kunne ha vært utdelingen av prisen. Og kanskje kunne begrunnelsen hun leste opp være slik:

«På en uredd, tålmodig og tapper måte har prisvinneren bidratt til å skape åpenhet omkring forhold på arbeidsplassen som ingen ansatte er tjente med. Vinneren har også motivert andre ansatte til å fortelle sine historier om hvordan de har opplevd å bli behandlet på. I sum har dette bidratt til å gjøre Finnmark fylkeskommune til en enda bedre arbeidsplass. Og fylkeskommunens arbeidsmiljøpris går til…Bjørnar Bruer.»

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags