Tilstanden i Tanaskolen

Helga Pedersen, ordfører i Tana, Arbeiderpartiet

Helga Pedersen, ordfører i Tana, Arbeiderpartiet Foto:

Av
DEL

LeserbrevSamme dag som skolene i Tana hadde koronatilpasset sommeravslutning behandlet kommunestyret den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen i Tana. Det er en av de viktigste sakene kommunestyret behandler, fordi ingenting av det vi holder på med i kommunen berører selve livet mer enn det som skjer i skolen.

Barn og unge tilbringer hverdagen sin i skolen. Det er i stor grad i klasserommet og i skolegården de lever sine liv. Derfor er det så viktig at skolen er et trygt og godt sted å være. Dessuten er det som skjer på skolen veldig avgjørende for hvordan resten av livet blir. Et barn som opplever mobbing kan bli skadet for livet. Et barn som ikke blir fulgt godt nok opp når bokstaver og tall skal læres på første trinn risikerer å gå ut av tiende trinn uten grunnleggende ferdigheter, og dermed er grunnlaget lagt for frafall fra videregående opplæring og arbeidsliv. Og motsatt: en elev som opplever trygghet og mestring, som får hjelp når man trenger det og faglige utfordringer når man trenger det, har fått en veldig god start. Derfor har alle som jobber i skolen og vi som er politikere i kommunen et stort ansvar på våre skuldre.

Tana har høy lærertetthet og bruker mye ressurser på skole. Det at vi har en desentralisert skolestruktur gjør at vi har få elever per lærer. Det er et godt utgangspunkt for tilpassa opplæring og å se den enkelte elev. Samtidig skal vi ikke glemme at det krever en del ekstra av lærere som jobber med fådelt undervisning på bygdeskolene, det vil si at man har flere klassetrinn i samme gruppe.

Det er gledelig å se at andelen lærere med godkjent utdanning er på tur oppover. For en tid tilbake manglet 1 av 4 lærere i Tana godkjent lærerutdanning. Nå er tallet 1 av 6. Vi er ennå ikke helt der vi ønsker å være, men absolutt på rett vei.
Det forrige kommunestyret vedtok et mål om at skoleresultatene i Tana skal ligge over landsgjennomsnittet. Resultatene fra nasjonale prøver, eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng varierer fra år til år. Med små elevkull skal man også være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner om utviklingen fra et år til et annet. Min tolkning av tallene er likevel at vi vaker rundt målet om landsgjennomsnittet i engelsk og matematikk, men ligger betydelig under i lesing og skriving. Eksamensresultatene fra i fjor setter det på spissen: tanaelevene gjorde det strålende i engelsk skriftlig, lå litt over landsgjennomsnittet i matematikk og nesten én karakter under landsgjennomsnittet i norsk skriftlig.

Skolene i Tana har fokus på å løfte de elevene som ligger på det laveste mestringsnivået. Det er jeg glad for. Jeg mener også det er grunn til å se spesielt på hvordan man skal få løftet skrive- og leseferdighetene til barna våre. Kan man gjøre mer i barnehagen? Kan man bruke biblioteket mer som en ressurs i skolen? Eller er det andre ting som må til?

Tana ligger høyt når det gjelder bruk av spesialundervisning. Det er svært viktig å sikre at elevene får den hjelpa de trenger. Spørsmålet er om vi kan bruke mer ressurser på tidlig innsats og tilpassa opplæring i regi av pedagoger gjennom hele skoleløpet, framfor å gjøre vedtak om spesialundervisning etter at det har gått noen år. Det har i flere år pågått en debatt om innretninga og effekten av spesialundervisning; den debatten mener jeg vi bør ta også i Tana.

Fylkesmannen har det siste året gjennomført tilsyn ved Tanabru skole, der flere alvorlige forhold ble avdekket. Det er gjort et stort arbeid ved skolen for å rette opp forholdene, og det tror jeg elever og foreldre merker. Et viktig budskap i tilsynsrapporten er at «alle skal med». Loven er tydelig på at alle ansatte i skolen har et ansvar for å gripe inn og avverge mobbing og skape trygghet for den enkelte elev. Det er svært viktig at tryggheten i friminuttene ikke er avhengig av hvilke voksne som er ute med elevene.

Det skjer mye bra og spennende på skolene våre. Da skolene ble stengt på grunn av korona la lærerne ned en formidabel innsats for å gi elevene et best mulig tilbud selv om de var hjemme. Lærerne jobbet lange dager, og nye og varierte læringsmetoder er tatt i bruk. Digitale læremidler har fått et løft, og skolene var også flinke til å bruke naturen i skolehverdagen når skolene etter hvert ble gjenåpnet. Jeg er sikker på at de nye erfaringene vil gjøre skolen enda bedre til neste år. Boftsa skole blir fra høsten ipadskole. Det betyr at ipad skal erstatte papirbøker og ukeplaner på papir. Dette inngår i et pedagogisk utviklingsarbeid der en av gevinstene er at det vil bli mye enklere å drive tilpasset opplæring. Lærerne sitter nå og øver seg til skolen begynner igjen til høsten.

Skolen vår utvikler seg i riktig retning, og fra høsten vil Tana som en av 30 kommuner i landet få særskilt oppfølging av Utdanningsdirektoratet for å løfte oss videre. Mye bra arbeid står framfor oss. Men inntil videre: ha en velfortjent sommerferie!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags