«Ordfører Frank Ingilæ, AP, i Tana kommune må slutte å sutre!»

REINDRIFTSOMRÅDER: De områdene som har blitt søkt om å bli innlemmet i Karasjok kommune er historiske alders tids bruksområder til befolkningen i Karasjok og Leavvajohka. Illustrasjon.

REINDRIFTSOMRÅDER: De områdene som har blitt søkt om å bli innlemmet i Karasjok kommune er historiske alders tids bruksområder til befolkningen i Karasjok og Leavvajohka. Illustrasjon. Foto:

Av

Kommentar til Tana ordfører, Frank Ingilæ sin uverdige angrep, diskriminerende språkbruk mot samer, trusler mot Fylkesmannen/Departementet/regjering og usannheter i Ságat 27. mai d.å. om kommune grensejusteringssøknader

DEL

MeningerOrdfører Frank Ingilæ, AP, i Tana kommune må slutte å sutre! Det ser ut som panikkangsten har grepet ordfører Ingilæ, når han i Sagat 27.5. d.å. nærmest fremmer trusler mot Fylkesmannen i Troms og Finnmark/Departementet og Karasjok kommune om Fylkesmannen/Departementet går videre med kommunegrensejusteringssaken.

Tana AP ordføreren har da erfart at det ikke har nyttet å slåss mot Høyre regjeringens regionreform. Ordføreren er jo en av dem i Finnmark AP som har slåss for at Finnmark ikke skulle slås sammen med Troms, men tapte mot kommunalminister Monica Mæland.

Kommunalminister Mæland er også kommunereformens mor. Hun har allerede slått mange kommuner sammen, og regulert mange kommunegrenser til nå. Kommunalministeren vil nok følge Fylkesmannen i Finnmark/Troms (regjeringens høyre hånd) sitt råd i denne sak også. Fylkesmannen i Finnmark har i sin anbefaling til Regjeringen, rådet at Tana og Porsanger kommuner avgir arealer til Karasjok kommune.

Reinbeitedistrikt 13 (Laksefjordvidda), Valjok Biras og Leavvajoga og Rásttigáissá Sámesiida har, med støtte fra Reinbeitedistrikt 14A, søkt om regulering av kommunegrenser mellom Tana, Lebesby, Porsanger og Karasjok kommuner slik Fylkesmannen i Finnmark har rådet ovenfor Regjeringen, for bl.a. å sikre at reindriftssamene i indre Finnmark har færrest mulig kommuner å forholde seg til i areal- og forvaltningssaker. Fylkesmannen skriver bl.a. følgende i sin anbefaling; Reindriftsutøvere bor ofte deler av året i en kommune hvor de ikke er hjemmehørende. De har derfor ikke stemmerett i denne kommunen og har dermed reduserte muligheter til å delta i det politiske livet og påvirke utviklingen. I det perspektivet vil det være fordelaktig om utøverne kunne ha hele sitt beiteområde i én kommune.

Uansett hvor mye Ap ordfører Ingila i Tana kommune og hans kollegaer i Lebesby og Porsanger prøver å motarbeide Høyre-regjeringen så må Ap-ordfører Ingilæ innse at det er Høyre-regjeringen som har igangsatt, gjennomført og fremdeles gjennomfører viktige reformer som bl.a. skal sikre samiske rettigheter og samfunnsutvikling, som bl.a. skal bøte på den urett som er gjort mot samer. Her kan vi nevne etablering av Finnmarksloven (2006), Finnmarkskommisjonen (2008) og Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018). Denne regjeringen har også igangsatt kommuneformen og regionreformen.

Om Regjeringen v/kommunalminister Mæland vedtar utvidelse av Karasjok kommune som omsøkt og anbefalt av Fylkesmannen, vil statsråd Mæland bl.a. sikre at særdeles viktige reindrifts landområder blir i fremtiden forvaltet av Karasjok kommune, som er en av de to aller viktigste reindriftskommuner i Norge og som er hjemkommunen til reindriftssamene tilhørende reinbeitedistrikt 13 og 14A. Høyre-regjeringen vil også samtidig bidra til at særdeles viktige samiske historiske hellige landområder blir ivaretatt på en verdig måte i fremtiden av en samisk kommune.

De områdene som har blitt søkt om å bli innlemmet i Karasjok kommune er historiske alders tids bruksområder til befolkningen (ca. 2700 personer) i Karasjok og Leavvajohka.

Landområder rundt Leavvajohka, Rásttigáisá, Borsivuopmi, Laksefjordvidda, Luostejohkamohkki og de omkring liggende områder har vært og er fremdeles de viktigste ressurs- og bruksområder for samene i Karasjok kommune (derav spesielt for befolkningen i Valjok og Barta med omegn) og Leavvajohka.

Landområdene rundt og nord for Rásttigáisá og i Leavvajohka er de landområder som samene bebodde først i Finnmark for mange tusen år siden ifølge skriftlige kilder. Det finnes også skriftlige dokumentasjoner om at når de første samene kom frem til Leavvajohka og Rásttigáissá områder, skrev de den første historiske joiken om Sameland, og de kalte ovenfor nevnte landområder for Sameland. Og da er det ytterst viktig at disse særdeles viktige historiske samiske landområder blir i fremtiden forvaltet av Samenes Hovedstad, Kárášjohka.

Før innføring av Formannskapsloven, 14. Januar 1837, ble de omsøkte landområder forvaltet av samene tilhørende Juxbye (Juovssa siida). Hovedsetet for Juxbye var i Leavvajohka: Arkeologer har funnet tufter av Juxby sentrum i Leavvajohka. Juxbye omfattet hele Karasjok sentrum, også store deler av Anarjokdalen og Tanadalen, fra 2 mil nord for Leavvajohka til Kárášjohka.

Samene i indre Finnmark har lidd flere store overgrep og tap av landområder gjennom historien. I 1852 ble grensen mellom Norge og Russland (nå Finland) stengt for samisk reindrift langs øvre Tanaelva. Dette medførte til at samene i nåværende Karasjok kommune ble fratatt ca. 50 % av sine reinbeiteland. Innføring av formannskapsloven i 1837 fratok samene i indre Finnmark (Karasjok kommune) store tradisjonelle landområder og fordelte dem den gang mellom flere kyst formannskapsdistrikter (på 1900 tallet ble navnet endret til kommuner). Disse landområdene ble fordelt mellom nåværende kommuner Porsanger, Lebesby og Tana. Mens kommunegrenser i kyst og fjord områder i Finnmark fulgte nærmest slavisk de fjordsamiske siida grenser. Dermed behold kyst- og fjordbefolkning sine tradisjonelle landområder også etter 1837.

Også store deler av Ávjovárri siidas (nabosiida til Juxbye) landområder ble underlagt Alta kommune og Porsanger kommune, selv om samehøvdinger i Ávjovárre den gang protesterte mot slik inngrep.

Denne kommunegrensejusteringssaken kan ikke sammenlignes med annektering av landområder, slik du, Tana ordfører Frank Ingilæ, anfekter i Ságat 27. mai.Vi vil påpeke at ordet annektering brukes som oftest i krigssammenhenger, mens våre søknader følger demokratiske spilleregler og Regjeringens anbefalinger.

Med kommunereformen har Fylkesmannen i Finnmark/Troms anbefalt Regjeringenen ved statsråd Mæland om å justere kommunegrenser mellom Karasjok-Tana-Porsanger-Lebesby. Og i den anledning har vi søkt om grensejusteringer. Vi ser på fylkesmannens anbefaling som rettferdiggjøring av den urett som er begått mot samene i indre Finnmark med frarøvelse av alders tids brukte landområder da Norske myndigheter ikke tok hensyn til samenes tradisjonelle forvaltning og bruk av deres landområder da de tegnet kommunegrenser i indre Finnmark på 1800 tallet.

Vi vil minne om at Rbd 9 Čorgaš, Lebesby og Tana kommuner har samtykket til at det etableres vindkraftindustri i viktige reinbeiteland tilhørende Rbd 13 og dertil har Rbd 14A kalvingsland i unnvikelsessoner til det planlagte vindkraftindustriområdet. Hvis vindkraftindustrien blir etablert vil Rbd 13 miste 60 % av sine tradisjonelle reinbeiteland og Rbd 14A vil miste mer enn 50 %. Rbd 13 har allerede mistet mye beiteland på Laksefjordvidda ved utbygging av Adamsvassdragets kraftverk i Lebesby kommune, mens Rbd 14A har mistet mye reinbeiteland til Forsvaret, ved etablering av Halkavarre skytefelt i Porsanger kommune.

Flere forfattere

Johannes M. Anti, Reinbeitedistrikt 13 (Laksefjordvidda)       

Thoralf Henriksen, Leavvajoga ja Rastigaissa Samesiida ved    

Per J. Anti,  Reinbeitedistrikt 14A (Halkavárri)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags