Laksen og livet

Laksen er noe av det viktigste som finnes i tanaværingenes liv, skriver Helga Pedersen. Illustrasjon.

Laksen er noe av det viktigste som finnes i tanaværingenes liv, skriver Helga Pedersen. Illustrasjon. Foto:

Av
DEL

LeserbrevLaksen er noe av det viktigste som finnes i tanaværingenes liv. Man fisker den, man spiser den og man snakker om den. For mange er muligheten til å fiske laks uten å måtte betale for det i dyre dommer selve begrunnelsen for å bo i Tana.

Laksen må forvaltes på en bærekraftig måte som sikrer framtidige generasjoner tilgang til denne ressursen.
Tanalaksen er uvurderlig for bosetting, næringsutvikling, kultur og trivsel. Tanaelva er ikke en sportsfiskeelv slik vi stort sett kjenner andre lakseelver. I vår elv har alle mulighet til å fiske uavhengig av inntekt. Dessuten er Tanaelva en kulturelv – en av de siste elvene i Norge der laksefiske er en del av næringsgrunnlaget og matauken. Derfor må det lokale fisket prioriteres ved reguleringer. Forvaltningen må ivareta lokal kultur og lokale interesser, og kunnskapsgrunnlaget for reguleringene må også inkludere tradisjonell kunnskap om laks og laksefiske.

Dessverre ser vi det motsatte skje nå, gjennom den fremforhandlede lakseavtalen mellom Norge og Finland. Ingen er uenige om at når laksebestanden går ned må fisketrykket begrenses for å berge laksefisket for kommende generasjoner. Da avtalen ble reforhandlet hadde det finske turistfisket økt over lang tid. Derfor er det helt uforståelig at regjeringen endte ut med en avtale som gir nye rettigheter sørfinske hytteeiere på bekostning av lokalbefolkningen. Enda mer uforståelig er det at stortingsflertallet bestående av Høyre, FrP, KrF og Venstre har gitt sin tilslutning til avtalen, til tross for at de berørte kommunene, fylkestinget og Sametinget har sagt nei til den fremforhandlede avtalen. Dessuten er avtalen i strid med formålet for Tanaloven som Stortinget vedtok for kun få år siden. Lovens formål er å sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane. Loven slår dessuten fast at man skal ha lokal forvaltning av fiskeressursene i elva, og at utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget. Heller ikke her har regjeringen fulgt loven, i og med at avtalen med Finland ble sluttført uten at Tanavassdragets fiskeforvaltning fikk være med. Resultatet er altså at en avtale som skulle sikre et bærekraftig fiske og en bedre balanse mellom fisket på norsk og finsk side har ført til kraftige reduksjoner i det tradisjonelle fisket på norsk siden, mens finske hytteeiere blir tildelt nye rettigheter. Til alt overmål meldes det nå i media at de kan selge denne fiskerettigheten videre.

Den nye avtalen er en skandale. Det er særlig skuffende at stortingsflertallet ikke våger eller ikke gidder å sette foten ned. Det virker som at det er Klima- og miljødepartementet som bestemmer over regjeringspartienes stortingsrepresentanter, og ikke motsatt. Saka ender nå med at laksebreveierforeninga i Tana går til rettssak mot staten, med økonomisk støtte fra Tana kommune. Jeg er overbevist om at tanaværingene har en sterk sak, og jeg ønsker lykke til i retten! For Tana Arbeiderparti er målet at regjeringen snarest tilbakefører forvaltningen der den ifølge loven hører hjemme, nemlig i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

I Tana fiskes det ikke bare laks i elva, men også i sjøen. Sjølaksefisket er like viktig for den sjøsamiske kulturen som fisket i Tanaelva er for livet på elvebredden. Sjølaksefisket er en del av næringsgrunnlaget for fjordfiskerne. Sjølaksefisket har over år blitt redusert, med stadig færre fiskedager og innstramminger i redskapsbruk – uten at det er dokumentert effekt for bestandssituasjonen. Offisielt heter det at man reduserer det lokale fisket i elv og sjø for å berge villaksen. To ord man overhodet ikke bruker i de kretser der beslutningene tas er «rettferdig fordeling». Når fisket må reduseres av hensyn til bestanden må alle være med og bidra. Men for at reguleringene skal ha legitimitet blant dem som er berørt må byrdene fordeles på en forholdsmessig måte. Sjølaksefisket er redusert langt kraftigere enn det sjølaksefiskernes andel av det totale fisket skulle tilsi. Jeg er ikke i tvil om at det langsiktige målet til Klima- og miljødepartementet er å fase ut sjølaksefisket, ikke av hensyn til villaksen, men fordi man lar seg presse av kommersielle aktører i sportsfiskeelvene som ønsker en omfordeling fra tradisjonelt næringsfiske i fjordene til sportsfiske i elvene. Tana AP vil arbeide for å videreføre sjølaksefisket på et nivå som gjør at det fortsatt kan være en del av næringsgrunnlaget for lokalbefolkningen.

For Tana AP er jobb nr. 1 å skape nye arbeidsplasser. Dette vil vi gjøre ved å satse særskilt på mat, opplevelser og Tana bru som knutepunkt. Kan tanalaksen gi grunnlag for nye arbeidsplasser i kommunen? Ja, det tror jeg, men ikke ved å øke ressursuttaket til fortrengsel av lokalt fiske. Derimot tror jeg det er mulig å øke verdiskapingen i det eksisterende laksefisket. Jeg har stor tro på at det er et potensial i tanalaksen som et eksklusivt nisjeprodukt i matveien og at det er mulig å utvikle flere tjenester og opplevelser med utgangspunkt i laksefisket vårt. Kongekrabbesafari er blitt et viktig reiselivsprodukt i vår nabokommune Nesseby. Kanskje laksesafari på elv og sjø kan bli vår greie?

Joddu-prosjektet er uansett et nytt og viktig kapittel i historien om tanalaksen. Det er en samarbeidsarena for laks i Tanavassdraget. Det skal også bli et bygg. Det er satt i gang et arbeid med å regulere areal til Joddu ved gamle Tana bru, der man kan samlokalisere villakssenter, Statens naturoppsyn, TF og etter hvert også museet. Her har man alle muligheter til både å skape et spennende kompetansemiljø på laks, og til å lage utstillinger og opplevelser som kan være en del av Tana som reiselivsmål. Det vil Tana AP jobbe for å få til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags