«25 innsparte millioner er bare en brøkdel av midlene man unødvendig har stappet ned i det bunnløse hullet der tårnet på død og liv skulle plasseres»

PÅ VEI OPP: Den nye brua i Tana reiser seg – billigere enn fryktet. Ved å bygge på bedre grunn, og som ren kjørebru, kunne man spart enda mer enn 25 millioner kroner, mener forfatteren av innlegget.

PÅ VEI OPP: Den nye brua i Tana reiser seg – billigere enn fryktet. Ved å bygge på bedre grunn, og som ren kjørebru, kunne man spart enda mer enn 25 millioner kroner, mener forfatteren av innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nylig ble det klart at byggekostnadene for Tana bru ligger 25 mill kr under budsjett. Jeg kommenterte straks nyheten med at innsparingen burde brukes til gang- og sykkelvei fra Seida til Skiippagurra, og det agnet slukte politikerne begjærlig. Det går jo mot kommunevalg, må vite.

Først ute var Helga Pedersen som ville bruke pengene til gangvei til Skiippagurra. Deretter besluttet kommunestyret å fremme saken for Statens vegvesen. Frank Martin Ingilæ mente 2 år til planlegging og igangsetting av byggingen er rikelig tid. Tror våre politikere virkelig at bevilgninger kan omfordeles så enkelt? Og tror man at 2 år skal være rikelig til planlegging, grunnavståelser og anbudsrunder?

Statens vegvesen har allerede uttalt at innsparte prosjektmidler ikke kan omdisponeres og at gangveien må inn i nasjonal transportplan. Det burde også kommunepolitikerne vite fra før.

Allerede før byggingen av brua kom i gang, skrev jeg at gang- og sykkelvei Seida-Skiippagurra burde inngå i totalprosjektet. Når Helga Pedersen nå kan fortelle at veien har vært et krav fra Tana så lenge hun har vært i politikken, kan man undre seg over hvor det ble av kravet i planprosessen. Nå har politikerne enstemmig funnet ut at strekningene allerede er farlig for myke trafikanter.

Man burde ha skjønt at de smale, mørklagte tilførselsveiene blir enda farligere når den nye brua i framtiden lyser opp i horisonten som en Golden Gate med 2,5 m fortau på hver side. Jeg mener fortsatt at den beste, billigste og mest trafikksikre løsningen ville ha vært å bygge den nye brua som ren kjørebru og beholde den gamle brua til myke trafikanter med tilknyttet gang- og sykkelvei til Seida og Skiippagurra planfritt under den nye brua.

I kommunestyremøtet beklaget Frank Martin Ingilæ at den gamle brua blir til spiker, men på Facebook har han uttrykt glede over det samme. En beregning fra Statens vegvesen viser at den er mye dårligere enn tidligere antatt og at vedlikeholdskostnadene derfor ville bli så omfattende at man heller valgte å bygge ny.

Forutsetningen for denne beregningen var imidlertid at brua skulle brukes videre som nå der inntil 50 tonns vogntog får kjøre med minst 100 m mellomrom, en avstand som ikke overholdes. Siste beregning viste at brua skal tåle 88 tonn, og det gjør den åpenbart siden vogntogene ikke overholder avstanden.

Dersom brua skulle flyttes, måtte den tåle omtrent det samme. Det forklarer at flytting ville ha blitt for dyrt. Den kunne ha vært nedklassifisert, men det ville likevel ikke hindret 50 tonns vogntog i å begi seg over så lenge den er åpen for kjøring. Som gang- og sykkelbru kunne den imidlertid ha vært nedklassifisert til 10 tonn. Det hadde vært nok til å bære en brøytetraktor eller 130 personer og kostnadene som nå er avsatt til rivning, ville ha dekket vedlikehold i overskuelig framtid.

Informasjonen fra Statens vegvesen til kommunestyret og fylkeskommunen har enten vært mangelfull, eller så har ikke kommune og fylke vært i stand til å vurdere informasjonsflyten derfra.

Kommunestyret sies å ha jobbet for å få sykkelveien inn i totalprosjektet, men da må de ha prøvd å legge den på toppen av prosjektet slik at totalprisen ble for høy. Problemet er at den nye brua i utgangspunktet ble for dyr på grunn av uheldige valg.

25 innsparte millioner er bare en brøkdel av midlene som man unødvendig har stappet ned i det bunnløse hullet der tårnet på død og liv skulle plasseres. Ved å bygge brua på bedre grunn, kunne man ha spart mye mer for ikke å snakke om hva man kunne ha spart ved å bygge den som ren kjørebru uten 2,5 m fortau på hver side og heller brukt den gamle brua til myke trafikanter. 

Kartleggingen av kulturminner fra krigen som departementet ba om i 2015, har Tana kommune utsatt til etter 2019. Det er nærliggende å tro at utsettelsen skyldes at man ikke ville risikere at kartleggingen skulle hindre rivning av brua. Slik saken står nå, kan man like gjerne skrinlegge hele kartleggingen og spare pengene fordi de viktigste kulturminnene fra krigen og etterkrigstiden da allerede vil være revet.

Det er håp om at Tana kommune kan hive seg på invitasjonen av Putin til jubileet neste år slik at han kan få se hvor den røde armé snudde før også denne brua blir revet. Angående rivningen denne gangen, så planlegger man å rive om vinteren og legge plast på isen. Men hvor ofte er det islagt under brua og hvilken plast skal kunne stoppe fallende rivningsdeler? Det er jo ikke akkurat snakk om støvkorn eller malingsdråper.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken