Tom Mortensen har lest vår rapport om sykehusstruktur i Vest-Finnmark. Mortensen ser ut til å ha lest rapporten grundig; det setter vi pris på, for da blir det mulig å ha en diskusjon om en viktig sak basert på fakta. Mortensen påpeker at det er usikkerhet knyttet til en rekke av analysene; det har han helt rett i, og slik det alltid vil måtte være når man skal si noe om en hypotetisk situasjon i fremtiden. Han har også helt rett i at konklusjonen vår om å flytte sykehuset til Alta bare gjelder dersom utredninger viser at det uansett må bygges et nytt sykehus i regionen. Andre av Mortensens anførsler er vi i Oslo Economics derimot ikke enige i, og vi er glade for muligheten til å presisere kort noen punkter her i dette innlegget.

Transportkostnader

Modellen der vi har beregnet reisetid er slik at vi tar utgangspunkt i folkemengden i alle tettsteder (slik det er definert av SSB), og beregner reisetid derfra (fra sentrum i tettstedet) til Hammerfest og Alta. For personer utenfor tettsteder legger vi til grunn at alle har en reiseavstand tilsvarende den fra kommunesenteret. Slik gjøres det for alle kommuner, ikke bare Alta. Når Mortensen fremstiller det som at vi har lagt inn kortere reisetid for innbyggere i Alta enn andre steder, blir det derfor misvisende.

Når det gjelder ambulansekostnader er det sannsynligvis slik at vi har undervurdert de potensielle kostnadsbesparelsene. Her har vi gjort meget konservative beregninger, og vi har ikke tatt med eventuelle kostnader som bæres av Luftambulansetjenesten ANS, og som ikke fremkommer i Finnmarksykehusets kostnader for prehospitale tjenester. En helt presis beregning av sparte kostnader knyttet til ambulansevirksomhet må gjennomføres av helseforetaket, som har de nødvendige data, men vi holder det for sannsynlig at en slik presis analyse ville vist en høyere kostnadsreduksjon enn det vi viser.

Mortensen skriver at vi har lagt til grunn at alle reiser skjer i arbeidstiden. Dette er feil. Hvis vi hadde lagt til grunn at alle reiser skjedde i arbeidstiden, ville dette doblet verdien av spart reisetid til et sykehus i Alta, fra om lag 170 millioner kroner til 350 millioner kroner i nåverdi. Dette er tydelig dokumentert i rapporten.

Når det gjelder pasientreiser er det riktig at vi ikke har hatt grunnlag for å isolere den delen av kostnadene som gjelder transport ut av helseforetaket. For å gjøre dette er det behov for detaljerte data om pasientreiser, som helseforetaket har tilgang til. Selv med disse dataene ville det vært betydelig usikkerhet knyttet til en slik størrelse, fordi en flytting av sykehuset til Alta kan medføre redusert pasientlekkasje.

Flyttekostnader

Mortensen synes å mene at kostnaden ved å kjøpe hus i Alta bør regnes som en samfunnsøkonomisk kostnad, uten å trekke fra inntekten ved å selge et hus i Hammerfest. Her er vi helt uenige. Vi har beregnet en kostnad som følger av at det vil ta tid før alle får solgt sine boliger i Hammerfest; denne kostnaden utgjør ifølge vår beregning 170 millioner kroner i nåverdi. Vi mener det ville være helt feil å legge til grunn at alle som flytter fra Hammerfest til Alta ufrivillig blir sittende med to boliger til evig tid, slik Mortensen legger til grunn.

Kvalitet på behandlingen

Tom Mortensen har helt rett i at det vil være mer utfordrende å få nøkkelpersonell til å flytte med sykehuset fra Hammerfest til Alta, enn hva det har vært i Østfold, på grunn av de store avstandene i Finnmark. I vår rapport viser vi derfor også til det mer relevante arbeidet som foregår i Møre og Romsdal, der sykehuset i Kristiansund legges ned og erstattes av nytt sykehus i Molde. Som en viktig del av dette arbeidet legges det konkrete planer for hvordan man skal lykkes i å beholde nøkkelpersonell. Helse Møre og Romsdal HF har tro på at de vil klare å få til en god bemanningssituasjon også på det nye sykehuset når det står klart; ellers ville ikke en slik flytting vært forsvarlig. Vi sier helt klart i rapporten at det vil være utfordrende på kort sikt å beholde kompetanse, men at dette er håndterbart gitt at man er seg risikoen bevisst og benytter tilgjengelige virkemidler.

Altas attraktivitet

Det er ingen tvil om at det er vanskelig å måle et steds attraktivitet på en objektiv måte. Vi har likevel fremhevet at Alta vil kunne oppleves som mer attraktivt enn Hammerfest fordi arbeidsmarkedet i Alta er større. Ved en flytting av sykehuset vil det være vesentlig mer enn dobbelt så mange arbeidsplasser i Alta som i Hammerfest. Dette er viktig for at de sykehusansattes partnere skal kunne ha en best mulig sjanse til å skaffe seg en relevant jobb. Når helsepersonell spørres om hva som er viktig for dem når de vurderer arbeidssted, er det svært mange som fremhever jobbmulighet for partner.

Finnmark Dagblad har valgt å fokusere på en analyse vi har gjennomført av værsituasjonen i de to byene. Vi viser med data fra Meteorologisk institutt at det er tørrere og mindre vindfullt i Alta enn i Hammerfest, og skriver at dette kan være en årsak til at flere velger å bosette seg i Alta. Dette er likevel ikke noe stort poeng; det er arbeidsmarkedets størrelse som er Altas store fordel.

Sluttbemerkning

Mortensen avslutter med å skrive at man sikkert også kunne satt opp regnestykker som viser at Lakselv ville vært den beste plasseringen for et akuttsykehus i Vest-Finnmark. Det er selvfølgelig ikke riktig. Det viktigste ved lokaliseringen av et sykehus vil være nærhet til pasientene. Nærhet til pasientene gir kort reisevei og lave reisekostnader. Da er det forholdsvis enkelt å se at den beste lokaliseringen for et sykehus i Vest-Finnmark er i Alta, hvor mer enn 40 % av befolkningen i regionen bor, og ikke i Hammerfest eller Lakselv, som har en vesentlig mindre befolkning.

Vi er trygge på våre konklusjoner, men anbefaler likevel at Finnmarkssykehuset selv bør gjennomføre en tilsvarende utredning. Dette vil gi økt sikkerhet for konklusjonen om at et nytt sykehus i Vest-Finnmark burde bygges i Alta.