SV, miljø og grønne arbeidsplasser

Norge må ta grep så regnestykkene blir lønnsomme, skriver Ingrid Petrikke Olsen.

Norge må ta grep så regnestykkene blir lønnsomme, skriver Ingrid Petrikke Olsen.

Av
DEL

LeserbrevHvorfor SV ønsker ei egen miljøavdeling og et klimaregnskap i Hammerfest.

“Jordas overforbruksdag kommer tidligere hvert år” var sammen med varmerekorder den store nyheten på NRK mandag 29. juli.

Om noen år vil vi forkaste løsninger som bidrar til mer CO₂ i atomsfæren. Det vil rett og slett ikke være mulig for bedrifter å konkurrere i markedet med produkter, kraft og prosesser som gir CO₂-utslipp”. Dette skrev forskningssjefen i Sintef Mona Mølnvik i en kronikk i Klassekampen 18. juni i år.

Karbonfangst, karbonlagring og fornybare energikilder diskuteres og det forskes mye på dette feltet ved landets kunnskaps organisasjoner. Ett par eksempler:
Ved UiT har man vist at vindmøller kan forsyne havbruks anlegg med kraft og erstatte dieseldrevne aggregater (1).
Sintef med lokale samarbeidspartnere går inn med EU midler i vindmøllepark i Berlevåg hvor kraften skal brukes til å spalte vann slik at man sitter igjen med hydrogen (2).

Mye av teknologien finnes men er ikke lønnsom for næringene å ta i bruk. Så må det politiske Norge ta grep så regnestykkene blir lønnsomme. Det gjør man f.eks. med insentiver og/eller avgifter i tillegg til styring av midler til forskning og innovasjon på området.

Et eksempel på et insentiv i denne sammenhengen er at Kjell Inge Røkke sin nye yacht/forskningsskip skal brukes i 3 år til forskning av havforskningsinstituttet og til destruering av plast (3). Dette gjør at Røkke kan avskrive 10 % av lånet hvert år.

Hva så med Hammerfest?
Det er viktig å ikke bli akterutseilt på området klima og miljø. Derfor ønsker Hammerfest SV at det etableres ei egen miljøavdeling i kommunen. Også lokalt trenger vi kunnskap om alt som foregår og hvordan Hammerfest skal møte framtida. Å opprette ei egen miljøavdeling vil være første skritt mot å erkjenne betydningen av klima og miljø.

Like viktig er det at vår kommune setter opp et klimaregnskap. Det vil vise hvor vi står og være et grunnlag for å stake ut kursen videre. Når man nå kjenner til at vindmøller kan gi kraft til havbruksanlegg kunne man for eksempel som vertskommune stilt krav om å ta dette i bruk. Tilsvarende kunne man stilt krav til Nussir om å ta i bruk ny teknologi for deponering straks denne forelå. Nussir har antatt levetid 25–30 år og det er helt urimelig å kunne fortsette med et gammeldags sjødeponi hele perioden når det kommer bedre løsninger.

Muligheten for elektrifisering av Melkøya har ligget der lenge men krever 420 Kwh linja fra Skaidi til Hammerfest om vi skal bruke landstrøm. Om Hammerfest kommune i sin tid hadde kunnet stilt krav om at anlegget til enhver tid skulle forurense minst mulig hadde vi kanskje vært der i dag at Melkøya ikke hadde sluppet ut 1 million tonn CO₂ ekvivalenter årlig?

I Hammerfest har vi gode forutsetninger for å få i gang tilsvarende forsknings- og utviklingsprosjekter som i Berlevåg og som forskningssjefen også ser for seg vil bli helt nødvendig. Noe kontaktflate mellom kommunen og utviklingsmiljøene er allerede på plass. SV vil at vi skal være en kommune som er med på å få fram ny teknologi, skape grønne arbeidsplasser og generelt være en fremoverlent kommune som tar miljøsaken på alvor.

Og for å avslutte med nok et sitat fra forskningssjefen i Sintef: “ Vi har fantastiske muligheter til å møte framtidens utfordringer med pågangsmot, klokskap, avgjørende teknologi og respekt for vår lille klode og etterkommere. La oss gjøre det. “

La oss gjøre det i Hammerfest også!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags