«JA til underjordsdrift i Sør-Varanger - NEI til dagbrudd»

STORE OMRÅDER: Gråberg så langt øye kan se i Bjørnevatn. Artikkelforfatteren ønsker at den framtidige drifta foregår under jorda.

STORE OMRÅDER: Gråberg så langt øye kan se i Bjørnevatn. Artikkelforfatteren ønsker at den framtidige drifta foregår under jorda. Foto:

Av
DEL

MeningerInnbyggerne i Sør-Varanger ønsker nye arbeidsplasser velkommen, og vil ha en kommune i utvikling.

Det ligger ufattelige malmverdier i fjellet i kommunen vår, som må forvaltes godt og komme innbyggerne til gode, både miljømessig og med tanke på drift og arbeidsplasser over lang tid.

Oppstart av gruvedrift i Sør-Varanger er i dag preget av kortsiktige, raske løsninger. Sydvaranger Eiendom (SE) har laget en driftsplan for 20 års drift i dagbrudd, mens underjordsdrift og fordelen med denne driftsformen har vært lite fokus på. Merkelig nok. Dette er forhold som må belyses mere i mediene!

Hvor mye malm finnes i berget i vår kommune? SEs søknad med uttak i dagbrudd over 20 år, er beregnet til 94,5 millioner tonn malm. I tillegg kommer malmressurser, som kun kan hentes ut ved underjordsdrift: 227 millioner tonn malm. Over 300 millioner tonn malm!

En vet ikke helt total størrelse på malmforekomsten, da dypeste borehull går til – 600 m, og det kan ligge flere store forekomster i dypet, som må hentes ut via underjordsdrift.

Direktoratet for mineralforvaltning (= DMF) sier i Driftkonsesjonsvedtaket 23.01.19 at det er et betydelig volum gjenstående malm i Bjørnevatn-forekomsten. Driftsplanen for dagbruddsdrift vil kun utnytte deler av forekomsten. De stiller krav om revisjon av planen før oppstart av drift tillates. Planen skal ivareta optimal ressursutnyttelse og minimere gråberguttak.

Betingelsene er at Sydvaranger Eiendom må vise hvordan de skal utnytte totale forekomst.

Ved dagbrudd-drift i Bjørnevatn vil muligheten til underjordsdrift for alltid bli borte. Den enorme mengden med malm i dypet vil bli utilgjengelig pga. dagbruddet.

DMF sier at denne malmen i dypet kun kan utvinnes ved underjordsdrift. I Bjørnevatn ligger malmen slik at det er teknisk mulig med underjordsdrift. Dette har vært utredet av tidligere driver. Underjordsdrift ble gjennomført som prøvedrift i 1995 -1997. Dimensjonering av knusehall, tunneler, sjakt og stoller ble laget, og det ble tatt ut malm for prøvedrift. «Det var ingen bergmekaniske eller andre tekniske årsaker til at underjordsdrifta ikke ble videreført. Underjordsdrift er gjennomførbart i dag, på lik linje som under prøvedriften.»

Kostnad ved å tømme Bjørnevannbruddet for vann må tas uansett før dag- eller underjordsdrift igangsettes. Ved ev. dagbrudd-drift igjen, og en driver ned til -256m i nord, vil store deler av tunnelene, sjakta og stollene bli sprengt vekk, all eksisterende infrastruktur til underjordsdrift ødelegges.

DMF sier at daværende Sydvaranger Gruve søkte i 2014–15 om ny prøvedrift med underjordsdrift, det ble innvilget, men de gikk konkurs i 2015. Sydvaranger Gruve så en rekke fordeler på inntektssiden med underjordsdrift, bedre malmkvalitet, bedre utnyttelse av utslippstillatelse, mye mindre gråbergvolum, støy og støv.

SE har en tynn dokumentasjon på at underjordsdrift ikke er lønnsomt.

Utredninger er kun basert på tall forsynt av SE selv. Det blir lite tillitvekkende. DMF kritiserer SE sin søknad, det opereres med ulike priser i driftsbudsjettet for malm i de to driftstypene. SE inflasjonsjusterer sine inntekter i dagbruddsdrift, mens for underjordsdrift unnlates dette.

DMF etterlyser en mere detaljert driftsplan for underjordsdrift, da det er vanskelig å sammenligne og sette de to driftsformene dagbrudd og underjordsdrift opp mot hverandre.

Ordfører R. Rafaelsen 26.11.18: «Alle ønsker selvsagt at gruvedriften skal gi minst mulig visuell forurensning, og at underjordsdrift kunne vært en mulighet. Sydvaranger har vurdert underjordsdrift, og ikke funnet det realiserbart. Søknaden er basert på dagbrudd, og det er det kommunestyret har sluttet seg til.»

Dette kommunestyrevedtaket er gjort på et grunnlag med manglende og misvisende dokumentasjon. Dokumentasjonen som DMF nettopp etterlyser i konsesjonssvaret. Dette er alvorlig. Når all dokumentasjon + vedtak fra DMF foreligger, forventer vi som innbyggere at Kommunestyret tar opp saken og fatter nytt vedtak der underjordsdrift er tatt med i vurderingen.

Direktoratet for mineralforvaltning har landets høyeste kompetanse på bergverksdrift. Fagmiljøets oppgave er å følge med, være faglig oppdatert på bergverksdrift og fatte vedtak ut fra det. At Nærings -og fiskeridepartementet 19.03.19 politisk overprøver DMFs faglige vurdering er betenkelig.

Driftsplanen skal imidlertid til slutt godkjennes av DMF.

En langsiktig plan i forhold til underjordsdrift åpner mulighetene for langsiktige og forutsigbare arbeidsplasser. Som gir atskillig flere år med gruvedrift og arbeidsplasser i vår kommune, sammenlignet med dagens 20 års dagbrudd-planer.

Ved underjordsdrift ville en ha disponibelt over 300 millioner tonn malm for uttak. Som gir en tidshorisont på kanskje 50 års drift.

Det gir minimalt med nye gråberg, naturområder bevares, det blir mindre støv og støy.

Og det viktigste av alt – det vil være godt å bo i vår kommune. Også for dem som kommer etter oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags