Tanker om kommende kommunevalget 2019 og Sør-Varanger kommunes økonomiske situasjon med omstilling

Nina Gudrun Nilsen og Frank Emil Trasti er bekymret for økonomien i kommunen, og ber øvrige partier om å svare for pengebruken og planene videre.

Nina Gudrun Nilsen og Frank Emil Trasti er bekymret for økonomien i kommunen, og ber øvrige partier om å svare for pengebruken og planene videre. Foto:

Av

Vi politikere må sporenstreks begynne å jobbe med de 50 millioner vi skal kutte i drift innen 2020, skriver Nina Gudrun Nilsen og Frank Emil Trasti.

DEL

MeningerKommunens økonomiske situasjon tilsier at det må bli mest fokus på økonomisk ansvarlighet foran neste kommunevalg. Valgflesk blir det lite plass til. Heller blir det viktigst å ta de rette prioriteringer av kutt i drift og tjenester. Det er vedtatt enstemmig i kommunestyret en prosjektplan for omstilling med kutt på 50 millioner innen 2020. Det er ikke lenge til.

Kommunestyret kan ikke fortsette å ta opp lån i 100-millionersklassen uten bidrag av egenkapital fremover. Lånegjelda er stor og det er varslet renteøkning i nær framtid. Med dagens rentenivå og vedtatte investeringsplan vil kostnader til renter og avdrag øke med nesten 20 millioner. Vi passerer 1,5 milliarder i lån neste år.
 

Vi politikere må sporenstreks begynne å jobbe med de 50 millioner vi skal kutte i drift innen 2020. For tiden renner ut. Etter planen skulle omstilling vært på sakskartet i junimøtet. Det var det ikke.
 

Hva sier varaordfører Lena Norum Bergeng, AP, som leder i styringsgruppa for kutt – og omstillingsprosessen, om situasjonen?

Som kjent ble det flertall for økning i eiendomsskatten. Mange stemte for dette med begrunnelsen at 6 millioner i økt eiendomsskatt skulle avsettes til disposisjonsfondet for å ha egenkapital til investeringer for fremtiden. Som for eksempel et nytt sykehjem. Vi trenger handlingsrom for å møte den virkelig store utfordringen eldrebølgen er og blir.
De siste årene har dispfondet gått til å dekke underskudd i drift og til ekstra bevilgninger utover budsjett. Her nevnes også fritak i eiendomsskatt til Sydvaranger (Tchudi) i millionklassen. Vi har nylig også brukt penger som ikke er budsjettert og som også tas av dispfondet, som nå i august da det ble vedtatt en økning innen kultur. Pikene på Broens Barents Spektakel og Terminal B, samt Kirkenesdagene, Finnmarksløpet, Bugøynesfestivalen og Grenseløsfestivalen fikk toårig støtte, finansiert i 2018 over dispfond og innarbeidet i budsjettet for 2019. Minner om at et enstemmig kommunestyre har vedtatt å kutte 25 millioner innen kultur og oppvekstsektoren i denne perioden vi er inne i. Dette er derfor å gå feil vei, nå, selv om formålet er kjempegodt. Kanskje utvalgsleder innen levekår og oppvekst, Anders Mikkola, kan svare på om alle millionene skal kuttes på skole? En million her og en million der i feil retning gjør i alle fall ikke prioriteringa enklere i budsjettbehandlinga i desembermøtet vi har foran oss.

I praksis går altså kommunen motsatt vei enn å redusere drifta, ikke bare i daglig drift, men også når man ser på hva vi faktisk vedtar. På flere områder økes pengebruk og låneopptak. I vårvinter fikk SP kalde føtter og vi gikk tilbake på allerede vedtatte kutt som å slukke gatelys og privatisere kommunale veier. Og i sommer fikk vi høre at ordførere fant penger til gressklipping av overgrodde kirkegårder som følge av for store kutt i budsjettbehandlinga. Det er bra å innrømme feil og omgjøre kuttvedtak som rammer viktige tjenester, ordfører Rune Gjertin Rafaelsen.

Å kutte tjenester som folk er vant til å få og som ikke er lovpålagt, blir nødvendig for å nå 50 millioner i kutt de neste to årene. Milliardgjelda vokser raskt gjennom låneopptak til ny skole 9910, omsorgsboliger på Hesseng, bo- og avlastingssenter for funksjonshemmede på Skytterhusfjellet og ny Kirkenes barnehage.

Rasjonelt kan en tenke om neste års kommunevalg at slik AP har styrt i de tre årene nå med å øke lånegjelda og gjøre kommuneøkonomien svært sårbar, vil velgerne stemme borgerlig. Også sett opp mot årets hestehandel med SP om fiber til 40 mill. og SV om gratis halleie til nesten 5 mill. denne perioden.

Men velgerne er tradisjonelle og AP har sine kjernevelgere, tro til Dovre faller, og SP er i vinden med sin distriktspolitikk både lokalt og nasjonalt, så om fibersatsinga har en kraftig økonomisk slagside som gjør omstillinga verre, tenker kanskje ikke folk flest på dette. Nå.

Det er i årene vi har foran oss at vi vil merke hva denne omstillinga betyr for den enkelte av oss. Til nå er det kirkegårdsstell, gatelys og brøyting på kommunale veier, kortere åpningstid på servicekontoret og biblioteket som merkes. Og de to førstnevnte er jo allerede reversert fordi det kom mange og sterke motreaksjoner fra innbyggerne. Hva som vil komme av reaksjoner frem til valget, kan kanskje bli avgjørende for hvem som skal styre kommunen videre.

Per dags dato mangler vi 8 sykepleiere bare i sykehjemsenheten. Her må det tas gode kort – og langsiktige grep. Som koster.

Vi tipper det blir røft å være ansvarlig politiker i neste kommunestyreperiode 2019–2023.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags