Helse, omsorg og rehabilitering – hvem tjener på det?

Av

Har vi kommunepolitikere som står på for gode helse- og omsorgstjenester for våre godt voksne innbyggere?

Flere forfattere

Hildegunn Hestvik, hovedtillitsvalgt, Norsk Sykepleierforbund

Rita Abrahamsen, hovedtillitsvalgt, Norsk Ergoterapeutforbund

Kristoffer Naustdal, hovedtillitsvalgt, Norsk Fysioterapeutforbund

Trond Mikkola, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Tillitsvalgte i den kommunale helsetjenesten i Sør-Varanger er bekymret for kutt på rundt ni millioner kroner innen helse og omsorg i 2017. Fra venstre Hildegunn Hestvik (Norsk Sykepleierforbund), Rita Abrahamsen (Norsk Ergoterapeutforbund), Trond Mikkola (Fagforbundet) og Kristoffer Naustdal (Norsk Fysioterapeutforbund)

Tillitsvalgte i den kommunale helsetjenesten i Sør-Varanger er bekymret for kutt på rundt ni millioner kroner innen helse og omsorg i 2017. Fra venstre Hildegunn Hestvik (Norsk Sykepleierforbund), Rita Abrahamsen (Norsk Ergoterapeutforbund), Trond Mikkola (Fagforbundet) og Kristoffer Naustdal (Norsk Fysioterapeutforbund) (Foto: )

DEL

Tilbud: iFinnmark + for kun 29,- ut påsken

LeserbrevSom med innsikt og interesse ser de store linjer og de kompliserte sammenhenger og planlegger langsiktig? For økende helse- og omsorgsutfordringer lar seg vanskelig løse med tilfeldige og kortsiktige budsjettkutt fra år til år.

Våre fagfolk vet at det nytter å investere i gjøre folk mest mulig selvhjulpne og på den måten frigjøre hjelpende hender til de som har størst bistandsbehov. De mange stille hjemmeboende med stort behov for helse- og omsorgstjenester, har ikke sterke talsmenn i denne budsjettkutt-debatten.

Det kan tolkes fra de siste ordskifter på dagsorden at de nærmest er som en utgiftspost å regne.

LES OGSÅ: Fem helsemillioner å kutte. Ingen plan fra politikerne. Hvor lenge klarer Trond å bo hjemme?

Ja, helse for de eldre koster faktisk kommunen stadig mer. Dette henger sammen med at vi blir stadig flere eldre i Sør-Varanger, og at stadig flere overlever alvorlig sykdom.

Økt levealder betyr også flere eldre med demenssykdom. Demens rammer også yngre mennesker. Vi ser at det er behov for flere og ulike dag- og aktivitetstilbud for hjemmeboende demenssyke.

Samhandlingsreformen har ført til færre liggedøgn på sykehusene og at pasientene skrives ut tidligere enn før, mange med store pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsbehov.

LES OGSÅ: – Skuffet over at Ap mener det syndes med pengebruken i helsevesenet

Samtidig vet vi at stadig flere grupper syke eldre kan rehabiliteres til økt fysisk form og redusert pleiebehov igjen etter alvorlig sykdom - med riktig kompetanse og nok personalressurser. Rådmann innser også dette og påpeker i sitt budsjettforslag at det lønner seg å forebygge og rehabilitere.

Sykehjemsplasser reduseres i Sør-Varanger, og tanken er å flytte rehabiliteringen nærmere brukers hjem - der vi vet at de fleste både kan og vil hjelpes best - og der det forståelig er mest samfunnsøkonomiske, ettersom en sykehjemsplass koster gjennomsnittlig 1,2 millioner i året.

Hverdagsrehabilitering sikter nettopp mot å kontinuerlig hjelpe de eldre i å mestre eget liv lengst og best mulig selv hjemme. Slik er det påvist at man kan dempe det økende pleie- og omsorgsbehov både på kort og lang sikt. Dette er et nødvendig samarbeid mellom fagfolk i hverdagsrehabilitering og hjemmesykepleien.

LES OGSÅ: Kalddusj til eldre og syke i Sør-Varanger: – Helse og omsorg må begynne å holde budsjettene

Selv med en strupt satsning på hverdagsrehabilitering, har pleie- og omsorg brettet opp ermene ekstra og bidratt til gode resultater. Det er altså hjemmesykepleien som også trener og forebygger hos pasientene, under helt nødvendig veiledning fra fagfolk på rehabilitering for at det skal fungere effektivt.

Man har innsett at det nytter å tenke rehabilitering og hverdagsmestring i alt man gjør, og mange brukere i kommunen har fått bedre liv, når de klarer å mestre aktiviteter som er viktig for den enkelte.

Hvorfor bygge ned kapasiteten i pleie og omsorg før de virkelige resultatene av forebygging har fått komme. Behovet for både rehabilitering og pleie- og omsorgstjenester hos våre innbyggere er fremdeles stort.

På gulvet har vi hatt prosjekter nok til å se hvor skoen faktisk trykker og hva som faktisk hjelper, vi vet også at helsetjenestene henger sammen. Eldrebølgen gjør fullt inntog i 2020, og på grunn av samfunnsstrukturene vil utgiftene sannsynligvis fortsette å eskalere - enten vi vil innse det eller ikke.

Kutter vi en plass, får man vi en utfordring et annet sted.Spesielt om man kutter i kapasitet til å i hele tatt kunne drive forebygging og rehabilitering.

Politikere - har vi virkelig råd til å kutte i helse- og omsorgstjenestene til de eldre? Er det ikke nå vi bør øke satsingen, og ruste oss for utfordringene som vi vet kommer. Er det ikke på tide å tenke lenger frem enn et enkelt budsjettår? Både våre eldre og vår kommune har alt å tjene på det.

Artikkeltags