Gå til sidens hovedinnhold

«Kommuneledelsens håndtering av hele situasjonen har ført til at stort sett hele staben i barnevernet for tiden er sykemeldt»

Artikkelen er over 3 år gammel

– Hva er kommunens toppledelse redd for; at flere kommunalt ansatte skal varsle om uforsvarlige forhold i sine tjenester? skriver Erna Bakken på vegne av de ansatte i barneverntjenesten i Sør-Varanger.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De ansatte ved barnevernstjenesten i Sør-Varanger har fått mange spørsmål knyttet til forholdene i tjenesten, fra «ryktebørsen», fra avisoppslaget i Sør-Varanger Avis av 17. mars og på det svaret som kommunalsjef gir ift. samme avisoppslag. Vi finner derfor god grunn til å komme med noen faktaopplysninger: 

Bakgrunn

Barnevernstjenesten v/leder Irene Pleym Jakola har gjentatte ganger de siste 2-3 årene varslet overordnede om at tjenesten ikke klarer å lukke de avvik som er påpekt av Fylkesmannen – med det antallet fagansatte som tjenesten har pr. i dag. Når leder så oppfatter at man «snakker til døve ører» finner hun at hun har plikt til å varsle tilsynsmyndighet (Fylkesmannen) om forholdene, også i henhold til etiske normer og kommunale regler. Kommuneledelsens reaksjon på varslingen er en beslutning om kartlegging og omorganisering av barnevernstjenesten, samt fratakelse av all delegert myndighet fra barnevernsleder Jakola – i tillegg til at hennes stilling uten forvarsel blir lyst ledig, nå som enhetsleder men med de samme oppgaver og delegerte myndighet som hun inntil da hadde ivaretatt. Dette blir av mange oppfattet som brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling og forbud mot gjengjeldelse for inngitt varsel. Dette lukter også sterkt av mistillit fra kommuneledelsen side – mot barnevernsleder, samt manglende kunnskap om barnevern generelt og Sør-Varanger kommunes barnevern spesielt. Kommuneledelsen tar heller ikke initiativ til dialog i forkant av beslutningen, verken i forhold behovet for kartlegging, til endring av organiseringen eller i forhold til endringer i barnevernsleders arbeidsoppgaver og ansvar. Kommuneledelsen engasjerer også en midlertidig enhetsleder for barnevernstjenesten inntil videre og med samme delegerte myndighet som Jakola har ivaretatt + at denne enhetslederes også skal «kartlegge» barnevernstjenesten.

Og hva ble konsekvensene

Kommuneledelsens håndtering av hele situasjonen, inkludert at det er satt inn en fagledelse for barnevernstjenesten uten formell barnevernsfaglig og oppdatert kompetanse – har ført til at stort sett hele staben i barnevernet for tiden er sykemeldt. 

Kommunalsjefen uttaler i avisa at «kommunen har tatt grep for at situasjonen ikke skal gå ut over dem som har behov for tjenesten» og at det er innleid ekstern hjelp via firma som tilbyr kommunene bistand på barnevernsområdet. Han uttaler også at de har gjort «strukturelle endringer ved at barnevernstjenesten er styrket» blant annet for bedre samarbeid og samhandling med andre deler av kommunens tjenester. 

For oss som jobber i barnevernstjenesten framstår det som en gåte hvordan man tenker at en slik endring skal bidra til å lukke avvik og å levere de tjenester som vi er forpliktet til, med den kvalitet som kreves og innenfor de rammer som lovverk og ressurser tillater. 

Sør-Varanger kommunes barnevernstjeneste har forsøkt å følge tett opp ift. de endringer og kvalitetsforbedringer som har vært påkrevd og har framstått som en fagmessig solid og oppdatert tjeneste. Sammenlignet med andre tilsvarende barnevernstjenester har vår tjeneste en oppdatert og stabil fagstab som våre brukere stadig uttrykker seg fornøyd med og glad for å ha. Det er overhodet heller ikke sånn at de avvikene som er påpekt fra Fylkesmannen på noen måte har fått alvorlige konsekvenser for våre brukere – begrunnet i at tjenesten hele tiden har gjort faglige prioriteringer: For eksempel ved at alvorlige saker (vold/overgrep, små barn med mer) blir prioritert og at man derved får fristoversittelser/avvik ift. lovverk i mindre alvorlige undersøkelsessaker. Eller at man er nødt til å følge opp ressurskrevende vold/overgrepssaker – å derved ikke rekker å besøke alle fosterhjemmene minimum fire ganger pr. år slik loven krever.

En strukturendring innen organisering av barnevernet vil vel neppe gi særlig umiddelbar effekt ift. å få lukke avvik – slik de ansatte ser det i alle fall. Til dette må det flere fagansatte til, ikke nødvendigvis bare en styrket ledelse og det vi oppfatter som tettere og strammere kontroll av tjenesten fra kommuneledelsens side.  

Når både kommuneledelsen og den midlertidig tilsatte enhetslederen bedyrer at kommunen pr. dato leverer forsvarlige tjenester til både gamle og nye brukere er det all grunn til å tvile på deres evne og vilje til å forstå hva som kreves av et forsvarlig barnevern og all grunn til bekymring. Tjenesten hadde vel 140 saker til håndtering ca. midten av februar; alt fra undersøkelsessaker, mange hjelpetiltakssaker og barn som kommunen har omsorgen for. Når man hevder at 2-3 personer fra innleid firma + en gjenværende fagansatt skal kunne håndtere mesteparten av sakene på forsvarlig vis er det i beste fall forunderlig – i verste fall direkte ansvarsfraskrivende. I tillegg er det kjent at personene fra innleid firma ikke er til stede i tjenesten/kommunen hele tiden – de har oppdrag i andre kommuner i tillegg til vår.

«som å pisse i buksa ……»

Kommunen har ett par tidligere erfaringer med å leie inn firma for å ta unna topper og for å forhindre fristbrudd og avvik. Det er også rapportert til rådmannen at dette er en særdeles dårlig løsning både faglig og økonomisk – og lite å anbefale: Saker bør håndteres av stedlig personale fra start til slutt begrunnet i behov for tillitsskapende og stabil kontakt med de vi er satt til å hjelpe. I tillegg er innleid firma en svært kostbar løsning: Beregninger gjort etter siste gang det ble leid inn et firma viser at kommunen betalte til sammen mellom 5- og 600.000 kr for håndtering av til sammen 33 saker; timesprisen kom opp i 1.270 kr pr. time medregnet alle omkostningene som tilkom oppdraget.

Hva kommunen vil måtte ut med denne gangen kan vi bare spekulere i – ettersom man denne gangen har leid inn to firmaer.

En fryktkultur i utvikling?

De ansatte i barnevernstjenesten føler seg totalt overkjørt av kommunens ledelse – både i forhold til å bli tatt med på råd og bli hørt i forkant og underveis i den omorganiseringen som rådmannen besluttet ved årsskiftet. I tillegg blir de ansattes beskrivelser av forholdene i barnevernstjenesten oversett og tilsidesatt i det lille som har vært av dialog etter rådmannens beslutning. Kommunens ledelse virker å være helt fastlåst og synes uten vilje til å lytte til det erfarne og stabile ansatte har å si. Man oppfatter også at den kartleggingen som midlertidig enhetsledelse står for bidrar til mistenkeliggjøring av gode fagansatte kompetanse og frykt for at gode metoder i arbeidet nå skal tilsidesettes og erstattes av mer «ressurseffektiv» håndtering av våre saker.

Til slutt: Hva er kommunens toppledelse redd for; at flere kommunalt ansatte skal varsle om uforsvarlige forhold i sine tjenester? At man skal miste den kommunale kontrollen over taleføre, ansvarsbevisste fagfolk (lojalitet framfor alt!)? At flere skal begynne å undre seg over kommuneledelsens håndtering av intern uro? 

I tillegg: hvor er kommunens politikere, ingen i kommunens barnevernstjeneste er kontaktet av noen av våre politikere. Eller er det kanskje sant det som personer i toppledelsen hevder: «Politikerne høre på det vi forteller dem og gjør som vi sir».

 

Kommentarer til denne saken