Skoleskyss i Finnmark

Illustrasjonsbilde. Arkivfoto: Bjørn Egil Jakobsen

Illustrasjonsbilde. Arkivfoto: Bjørn Egil Jakobsen

Av
DEL

Supertilbud - iFinnmark+ og eAvis i 5 uker for kun kr 5,-

MeningerI Altaposten 12. desember spørres det i saken om skoleskyss om Fylkestinget i Finnmark har «Manglende kunnskaper om eget fylke?». De som spør er leder av Finnmark Unge Høyre Hege Christin Bjørkmann og Medlem av Høyres samepolitiske utvalg Ellen Inge O Hætta (sistnevnte også rektor ved Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla Guovdageaidnnus/ Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino).

Fylkestinget i Finnmark er en meget kompetent forsamling når det gjelder eget fylke. Så også i forhold til skoleskyssordningen. I saken om skoleskyss må dette sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet fram mot 2019 for fylkeskommunen. Beslutningen om å heve skyssgrensen fra 4 til 6 km for gratis skoleskyss er nøye vurdert sammen med andre kuttforslag for å få økonomien i balanse.

Det vil alltid oppleves som urettferdig når en gruppe, i dette tilfelle skoleungdom, mister et privilegium man har hatt. Det store flertallet i fylkestinget, inkludert Høyres gruppe, mener imidlertid at ordningen med ungdomskortet til kr. 250,- i måneden er en god ordning som gir utvidet mulighet til å reise så mye man vil med kollektivtransport (buss og båt) i hele Finnmark som også ivaretar behov for skoleskyss. Mange har skaffet seg dette kortet og benyttet seg allerede av denne ordningen.  I dag gjelder ungdomskortet fra 12 – 19 år og vi jobber med å få utvidet denne ordningen til 26 år.

Jeg vil understreke at grensen for gratis skoleskyss, som nå er flyttet fra 4 til 6 km kun gjelder for ungdom i videregående skole og det innebærer ikke bortfall av busstilbud.

Finnmark er et krevende fylke å drive videregående opplæring i. Vi har høye driftsutgifter knyttet til opprettholdelse av skolestrukturen med 8 skolesteder. I tillegg drifter staten to samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino. Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde denne skolestrukturen for å minimere borteboerproblematikk og vi må derfor finne andre områder å ta ned de høye driftsutgiftene.

Vi vet at ungdom i Finnmark har like gode individuelle forutsetninger for å gjennomføre videregående skole og få seg en utdanning som ungdom ellers i landet. Den stor forskjellen er avstanden fra hjemsted til skolested som for mange ungdommer i Finnmark innebærer langpendling og hybeltilværelse. Dette skaper ulikhet. Utfordringen med 4 - 6 km skolevei og kr. 250,- i måneden er i en helt annen kategori.

Ragnhild Vassvik

Fylkesvaraordfører i Finnmark.

Arbeiderpartiet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags