Økt gjennomføring må følges opp i budsjettet

Av
DEL

Supertilbud - iFinnmark+ og eAvis i 5 uker for kun kr 5,-

MeningerHøstens kaos rundt statsbudsjettet har dessverre overskygget en del av de politiske veivalgene som hadde fortjent større oppmerksomhet. I Finnmark har vi stadig diskusjoner om frafall og gjennomføring i videregående, men det er gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet at rammene legges for dette arbeidet. Å satse på barna er det viktigste vi gjør, for den enkelte og for fylket vårt. Derfor er skolepolitikken et felt som krever langsiktig satsing, og ikke enkeltstående stunt og utspill hver gang det kommer en ny rapport.

Gjennomføringa i videregående opplæring i Finnmark øker. Det er bra, men Finnmark har fortsatt et langt stykke igjen før vi kan si at våre barn har samme utgangspunkt som resten av landet når man er ferdig med (eller burde vært ferdig med) videregående. Det er med andre ord fortsatt behov for betydelig innsats for barn og unges læring i Finnmark. Kunnskapsministeren varslet i vår at han ville sende eksperthjelp nordover. Meg bekjent er dette ikke fulgt opp, men verre er det at regjeringens kommuneopplegg for neste år ikke tilsier iallfall at kommunene og fylkeskommunen får satset mer på de ekspertene man allerede bruker i skolen – nemlig lærerne og skolelederne. Til tross for at regjeringen øser ut nye oljemilliarder, så innebærer ikke statsbudsjettet neste år en reell satsing på skole. Mens regjeringa har brukt rundt 20 milliarder kroner i skattekutt på dem som har mest fra før, så avspises skoletiltak med skarve 210 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017. Regjeringa gir altså nøyaktig 100 ganger mer i skattekutt enn de plusser på skolebudsjettet.

Arbeiderpartiet prioriterer annerledes. I vårt alternative budsjett er utdanning er en hovedsatsing, med vekt på tidlig innsats, yrkesfag og rekruttering av lærere. Dette er våre tiltak for å redusere sosiale og geografiske forskjeller, og styrke gjennomføringen i videregående opplæring:

  1. Bemanningsnorm i barnehagen. En viktig årsak til at frafallet fra videregående opplæring er så høyt, er at mange elever har et for dårlig grunnlag når de går ut av ungdomsskolen. Dersom vi skal lykkes med å få barna våre gjennom videregående, så må jobben starte i barnehagen. Vi ønsker å innføre en bemanningsnorm i barnehagen som slår fast at det skal være 1 voksen per 3 små barn, og 1 voksen per 6 store barn i barnehagen. Vi ønsker også en høyere andel ansatte med relevant utdanning. Dette er viktig for å sikre trygghet og godt innhold i barnehagen.
  2. Lese-, skrive-, og regnegaranti i småskolen. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er i stor grad de samme som faller fra seinere. Derfor vil vi ha en lese-, skrive-, og regnegaranti som skal sikre alle elever den hjelpen de trenger for å mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av andre klasse. Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til raskt å sette inn oppfølging tilpasset den enkelte elev. Vi vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kompetanse, og foreslår å øke antall lærere.
  3. Yrkesfag. I dag gjennomfører bare 2 av 3 yrkesfagelever påbegynt utdanning. Vi vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr på yrkesfag, fordi man for mange steder sliter med gammelt utstyr. De neste fem årene er det behov for flere hundre nye yrkesfaglærere, som jo er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Vi mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet, og vi foreslår derfor en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i videregående opplæring, men som ikke oppfyller kravene til fast ansettelse. Vi foreslår dessuten å prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene. Og så foreslår vi å heve lærlingetilskuddet.
  4. Lærerrekruttering i Nord-Norge. Bedre studiefinansieringsordningene for lærerstudenter som tar seg jobb i Nord-Norge etter fullført utdanning.
  5. Undervisning i og på samisk. Norskspråklige og samiskspråklige elever har per i dag ikke et likeverdig undervisningstilbud. Vi foreslår omlag 25 millioner mer til samiske læremidler, og 25 millioner til kommunene for å øke timesatsene for samiskundervisning. Det er viktig prinsipp for oss at kommunene skal få dekket sine merkostnader til samisk språk.
  6. Fysisk og psykisk helse i skolen: gradvis innføring av 1 time fysisk aktivitet hver dag, gjeninnføring av frukt og grønt, utprøving av et enkelt skolemåltid hver dag, tiltak mot mobbing og flere øremerkede midler til skolehelsetjenesten
  7. Styrke kommuneøkonomien! Det hjelper ikke med fagre ord om skolens betydning, dersom skoleeierne (kommunene og fylkeskommunen) må kutte – slik vi dessverre ser at flere kommuner nå ser seg nødt til å gjøre.

Politikk handler om å prioritere. Arbeiderpartiet prioriterer skole framfor skattekutt.

Helga Pedersen

Stortingsrepresentant (Ap)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags