Frierferd

Av
DEL

LeserbrevDet gjør litt godt for en fornorsket sjøsame å se sin gamle læremester komme på frierferd til sydligere strøk kun for å møte fjell utenfor kirkeveggen. Hjemme går det så mange disipler på gress at der kan han stort sett gjøre som han vil, mens på frierferden tok han bare med seg medhjelperen, og fant tilfeldigvis en gammel sporkjører i bygden bortenfor. Det er ikke like enkelt å spre sitt forvaklede budskap som er finpusst gjennom flere år med renkesmiing når man kommer til et folk som ikke orker å høre på det.

Det må være litt frustrerende å ikke få mørkeblå politikere og noen gamlinger som har sameforakten godt plantet i ryggmargen med seg på tur. Han skulle nok mer enn gjerne hatt dem der for å ta det tyngste løftet, å jage vanlige folk langt pokkerivold bort fra diskusjonene. Jeg ble sjeleglad den dagen Nordlys tok blant annet mitt råd om å stenge kommentarfeltet på NND, enkelte kan man bare stilne med en tapebit over munnen, om enn bare for en stakket stund.

Det jeg observerer til tross for begrensningen samisk debatt ble påført er at det knapt skrives samesak av samene selv lengre, hva er vitsen når haiene står klare med ferdigskrevne manus og skarpslipte tenner så snart noen våger seg ut på dypere vann. Det har ingen hensikt å debattere med noen som maler på sitt utgamle budskap på en måte som minner om det som opphørte når freden kom i '45. Det eneste som kan stoppe galskapen er at de selv ser lyset, noe som dessverre ikke kan skje i et relativt fredelig samfunn, eller før hatgenerasjonen en gang dør ut.

At de gode hjelperne hjemmefra er de som tilber mest forundrer meg egentlig ikke det minste, skepsisen til samer ligger godt planten i genene hos mange på hjemplassen min og i området rundt. Spesielt nok har mange av dem selv sameblod, noe som må irritere noe så grenseløst, for det sameblodet er visst farlig. Jeg forstår det på et vis, jeg var jo nesten likedan i mine yngre år, lykkelig uvitende om hvordan verden fungerte utenfor boblen, livredd for det jeg ikke visste noe om. De fleste vokser det heldigvis av seg, men noen få klarer bare ikke å bli helt voksne, de finner aldri ut av at det de er redd for egentlig er ganske så ufarlig, så de jager det bare bort.

Jeg har mange ganger tenkt å starte diskusjon med sjefen og de veloppdragne barna, men har man vært eleven vet man nøyaktig hvor langt det e vits å gå. Alle som har gått på skole vet at man begynner å kjenne de forskjellige sidene til læreren sin ganske så godt etter hvert, spesielt de som nødvendigvis ikke er så bra. Skylapper for eksempel kan ikke plukkes bort uansett hvor mye man prøver, boken skal følges slavisk omså den brenner. Det eneste som fungerte på den gamle læreren min for å få ham ut av kurs var å prate sjakk, da kunne man omså lurt ham med seg på Finnmarksvidda bare med å riste på brettet, men sjakkinteressen ble muligens stående igjen på perrongen når korstoget tok ham med på livsreisen, han kan umulig ha tid til å spille nå.

Jeg har sagt mye rart om min tidligere lærer og hjelperne hans, men jeg har aldri sagt noe annet enn det jeg og de fleste andre vet at godingene lider av, selv om de har et helt annet verdensbilde. Å diskutere med legmenn som er selvoppnevnte verdensmester i flere profesjoner er meningsløst, selv professorer og andre med langt høyere utdanning kan aldri nå opp på deres innbilte kunnskapsnivå.

Når jeg hører noen selvopphøyer seg selv til de grader klarer jeg ikke å la være og tenke på historien om Narcissus som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke klarte å se bort. Nemesis straffet ham så han ikke klarte å forlate skjønnheten han så. Han ble fortapt og stirret på sin egen refleksjon til han døde. Vi fornorskede samer har en stor fordel, vi kan aldri lide Narcissus skjebne, Nemesis kan ikke straffe oss, vi kan ikke se vårt eget speilbilde uansett hvor mye vi forsøkte. Vi er ikke blinde, døde eller begravet, vi fins bare ikke i følge den gamle læremester.

Håkon Isak Sarak

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags