En nyttårstale til besvær, eller?

Av

Samisk er et hjertespråk for mange av oss norsktalende også, og derfor er det ekstra trist å lese til dels harde ord om hvor lite vi bryr oss, skriver Øystein Nilsen i dette debattinlegget.

Øystein Nilsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Hva gjør det med et barns identitet og stolthet når man blir fortalt av sine medelever at man ikke er nok samisk, spør Øystein Nilsen.

Hva gjør det med et barns identitet og stolthet når man blir fortalt av sine medelever at man ikke er nok samisk, spør Øystein Nilsen. (Foto: )

DEL

Tilbud: iFinnmark + for kun 29,- ut påsken

LeserbrevNyttårstalen til sametingspresident Vibeke Larsen har tydeligvis rystet det samiske samfunnet i grunnvollene, og mye har blitt skrevet og sagt om talen, så jeg tenkte ikke å ta opp den debatten direkte.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det har blitt skapt en debatt om dette angående samisk språk, og jeg er en av dem som mener at all debatt er viktig, så også denne.

Kanskje tiden vil vise at den omtalte nyttårstalen faktisk bidrar til noe bra, også for det samiske språket? Jeg har faktisk troen på det, og noen mener jo at tro kan flytte fjell.

Jeg har lagt merke til kommentarer fra NRK Sápmis kommentator Nils Johan Heatta, og realfaglærer Kjell Østmo ved Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas, som jeg vil si viser en bemerkelsesverdig liten forståelse og kunnskap angående norsktalende samer, historie og hvordan det samiske språket, eller mangelen på språket, har preget, og fortsatt preger mange norsktalende samer. Det er enkelt å sitte på sin høye hest og mene at det er så lett for alle å lære seg samisk, at man avgjør selv hvor viktig det er, og å trekke fram sine oldeforeldre, besteforeldre og foreldre som trosset fornorskningen.

Det bringer meg inn på et annet tema, som jeg sikkert kunne skrevet en doktoravhandling om, nemlig årsakene til at det samiske språket nærmest er utryddet i enkelte områder. Årsakene er flere, og innebærer blant annet at myndighetene valgte å vende ryggen til det samiske i for eksempel sjøsamiske områder. Det ble aldri slik at man fikk samiske institusjoner, skoler og andre ting lagt i fanget på en. Hadde det blitt satset på samisk over hele linja, så hadde vi hatt en helt annen språksituasjon i dag, med langt flere samisktalende.

Det er jo også andre aspekter som spiller inn, blant annet næringsgrunnlag, geografisk beliggenhet og lett tilgjengelighet fra det norske storsamfunnet som etter hvert omringet samiske områder. Jeg sier ikke at fornorskningen ikke var fremtredende i indre strøk av Finnmark, og all ære til de som har kjempet for samisk språk og kultur, men det blir likevel annerledes.

Nå skal jeg ikke dvele så mye med akkurat det med de forskjellige gradene av, og effekten av den tids fornorskning, det er tross alt historie, men når det er sagt så er det en historie vi kan lære av, og bli sterkere av, også vi norsktalende samer. Vi trenger imidlertid hjelp vi også, for å få i gang en ny giv med samisk språk, min vaibmogiella. Ja, for samisk er nettopp et hjertespråk for mange av oss norsktalende også, og derfor er det ekstra trist å lese til dels harde ord om hvor lite vi bryr oss.

Min egen historie er nok ganske synonym med mange andre i min generasjon, og det skal jeg heller ikke bruke så mange ord på, men i barndommen var det vanlig å høre våre besteforeldre snakke samisk ved kjøkkenbordet, og det var en del av oss, det er en del av oss.... og hvordan kan noen da finne på å si at man ikke kan miste noe man aldri har hatt? Dette er faktisk utsagn som EDL omfavner og hyller, og bare det er vel bevis godt nok på at ting har kommet ut litt feil?

Samer uttrykker seg på mange måter.

Samer uttrykker seg på mange måter. (Foto: )

Både Østmo og andre sammenligner oss norsktalende med innvandrere, rent språkmessig, og påpeker at innvandrerne lærer seg jo norsk, så hvorfor er det så vanskelig å lære seg samisk. En uttalelse som oser av mangel på innsikt, forståelse og kunnskap, men som samtidig nok er preget av irrasjonalitet. Vi er vant med litt høy temperatur, om ikke på gradestokken, så i hvert fall i diskusjoner, så vi står nok av dette også, uansett på hvilken side av debatten vi beveger oss i.

Innvandrerne får tross alt et profesjonelt obligatorisk opplegg, med intensiv opplæring på norsk, gjerne på heltid, samt tett oppfølging fra flyktningkoordinatorer, slik at de skal venne seg til å bruke språket, mens vi norsktalende samer bare har med å lære oss selv å bruke samisk? – Er ikke den logiske bristen i en slik uttalelse åpenbar?

Hva med Nils Johan Heattas utsagn at man avgjør selv hvor viktig det samiske språket er?

Jo da, det er for så vidt riktig, men menes det da at man må flytte til Kárášjohka eller Guovdageaidnu for å praktisere språket i et samisk språkmiljø?

– Ja, vi kan nok alle gjøre en bedre innsats, men hva med litt hjelp og støtte istedenfor kjeft?

Retorikken som har blitt brukt i debatten er til dels veldig ufin, og mange av kommentarene kan med rette sies å tilhøre ytterste høyre fløy. Jeg sier ikke at de som skriver er høyreekstreme, men at mange av kommentarene er det, men jeg vil sette det på kontoen for irrasjonalitet, samisk er tross alt hjertespråket for de fleste av oss samer, tro det eller ei.

Det er også veldig trist å se at elever på skolen for eksempel her i Karasjok blir rangert av sine medelever, noe som selvsagt ikke er elevenes feil, det er foreldrenes fordommer som skinner gjennom.

Hva gjør det med et barns identitet og stolthet når man blir fortalt av sine medelever at man ikke er nok samisk?

Uten å utdype det mere så kjenner jeg til elever der medelevene sier ting som: «Din pappa er daža, du er ikke same», fordi faren er norsktalende. Eleven som imidlertid har samisk som morsmål, og snakker flytende samisk, like bra som noen, blir selvsagt lei seg og samtidig provosert, for h*n vet jo at faren er same. Noe som det da også blir opplyst om til medelevene, at faren er same, sjøsame ... mearrasápmelaš. Da blir svaret fra elevene, ja men det er jo ikke ordentlig same, du er ikke ekte same.

Det er selvsagt ikke barnas feil, men dette er jo ting de har blitt lært hjemme, eller kanskje til og med av å lese kommentarer i sosiale media og i artikler og kommentarer i samiske nyhetsmedier, og man kan jo få inntrykk når man leser kommentarer i debatten, at dette er helt greit, at barna gjengir det de får høre eller leser selv i slike harde ordvekslinger man ser nå.

Paradoksalt nok så reageres det kraftig fra de samme som ytrer seg nedlatende angående norsktalende samer, om en selv og sine egne blir utsatt for lignende kommentarer fra den samefiendtlige delen av det norske storsamfunnet. Det heter seg at små gryter har store ører, men nå, der internett og sosiale medier er noe de fleste av oss bruker i hverdagen, så har kanskje små gryter store øyne også, selv om det nok i noen tilfeller også er ting man lærer hjemmefra, fra omsorgspersoner. Det er blant annet på bakgrunn av dette at jeg reagerte såpass kraftig på de utspillene jeg har nevnt tidligere her, i min forsinkede «nyttårstale».

Derfor er det ekstra trist å se at man mener at så mange norsktalende samer kun er vrange i viljen når det gjelder å lære seg samisk, men da åpenbarer det seg et retorisk spørsmål fra min side: Hvorfor er det da så mange norsktalende som sliter med å få lært og ikke minst brukt samisk?

Hadde det vært kun noen få, så hadde jeg hatt forståelse for teorien om at det er viljen det står på, men når det er så mange som tydeligvis opplever at det er problematisk, så må det vel være litt mer dyptgående årsaker, eller hva?

Jeg har en formening også om dette, men det blir også for mye til å komme inn på her og nå, så jeg spiller ballen videre til de som jobber med slike ting om å bruke litt ressurser på å finne ut hvorfor, og ikke minst å se på mulige løsninger.

Avslutningsvis, så vil jeg si at når noe som ligger ens hjerte nært blir utfordret, så er det naturlig å reagere litt irrasjonelt, og jeg vil ikke være med på en meningsløs debatt der ord som supersame, samisk elite og lignende blir brukt.

Det jeg imidlertid håper på er at når denne stormen har roet seg, så kan vi samer jobbe sammen og gjøre en felles innsats for å løfte det samiske språket ytterligere.

Det vi trenger er å stå samlet, glem det med elite ... I bunn og grunn er vi alle i samme båt, og skal man komme noen vei, så må både nugla og årene være på plass.

Buorre ođđa jahki/Godt nytt år.

Artikkeltags